LESESTUA MI

Min kamp nr 6 av Karl Ove Knausgård

2012-01-27T04:15:00.001-08:00

Ja, det er det altså gjort.... ferdig med nr 6. Det første jeg tenkte når jeg var ferdig med boka, var: for en vakker kjærlighetshistorie og det neste var: denne mannen må jo skrive mer!

Det tok litt tid da første boka kom før jeg leste den. De tre siste har jeg tatt med en gang de har kommet ut. Jeg syns han skriver utrolig flott og bøkene hans handler om så mye. De angår alle på en eller annen måte.

Denne gangen tror jeg ikke jeg skal gi noe handlingsreferat. Bøkene hans er jo godt kjent. Men jeg vil gjerne skrive noe som får flere til å lese dem. Nr 6 er nok den mest krevende. Særlig har den et midtparti der han diskuterer jeg-et og vi-et. Her skriver han bl.a. om Adolf Hitler og hans vei til makta. Det var veldig interessent, men jeg må inrømme at noe av det måtte jeg lese uten å bruke tid på å forstå.

Denne boka er skrevet etter at de fem første kom ut. Vi får høre mye om hans og andres reaksjoner på de bøkene. Vi får også høre mye om familien og særlig kona Linda og deres hverdag. Folk som ikke har lest Knausgård tror at han forteller om hverdagen sin som det blir utlevert i et ukeblad. Men det er altså svært fjernt fra det. Han er en forfatter som klarer å heve det dagligdagse til noe almennmenneskelig. Samtidig som han forteller sin families historie, får vi også et godt innblikk i hvordan samfunnet rundt oss fungerer. I så måte minner den meg litt om "Det tause huset" av Orhan Pamuk.

Det ble et tomrom inni meg etter at jeg var ferdig med bøkene hans. Ikke at det er vanskelig å finne andre gode bøker å lese, men jeg ville så gjerne lest mer av Knausgård.

Til dere der ute som ikke har lest Knausgård; prøv og dere vil få mange store leseopplevelser.

Det tause huset av Orhan Pamuk

2012-01-26T00:37:00.000-08:00

Pamuk er en forfatter jeg leser med stor glede. Dette er en bok som kom ut i 1983, men først har blitt oversatt nå etter at Pamuk fikk Nobelprisen i litteratur. Men det er lett å kjenne igjen fofatterstemmen til Pamuk.

"Det tause huset" handler om tre generasjoner tyrkere i en liten badeby ikke så langt fra Istanbul. Handllingen foregår mye i det falleferdige gamle huset til bestemoren Fatma, som er 90 år. Der bor hun sammen med tjeneren sin Receb, som er dverg. Denne sommeren får de besøk av de tre foreldreløse barnebarna til Fatma. Det er historikeren Faruk, kommunisten Nilgun og den yngste er Methin.

Gjennom å fortelle historia til familien får vi også historia til Tyrkia gjennom nesten er helt århundre. Det er elegant og flott gjort. Det er en dysfunksjonell familie vi får høre om og landet Tyrkia strever mellom øst og vest.

Dette er ei bok som egner seg for å gå litt grundigere inn i. Den blir helt sikker mer interessent ved andre gangs lesing og burde være ei utmerket bok for bokgrupper. Det er mange motsetningspar i boka; øst og vest, den gamle og den nye tid, bror og søster, rik og fattig og så videre. Så her er det mye å ta tak i.

Denne boka hørte jeg som lydbok. Som jeg har sagt før, så har jeg problemer med å konsentrere meg nok om boka når jeg hører. Men her gikk det stort sett bra, tror jeg.

Himmelrike og helvete av Jon Kalman Stefanson

2012-01-25T06:13:00.000-08:00

Ja, med denne boka vet jeg nesten ikke hvordan jeg skal begynne. Kanskje jeg skal si litt om innholdet først.

Handlinga er lagt til 1800-tallet på Island. Et lite samfunn lever av fiske og det er fattige kår.

Den navnløse hovedpersonen, kalt Gutten og bestekameraten hans Bardur ror fiske. De skiller seg litt ut fra de andre fiskerne, fordi de leser bøker. Bardurs glede av bøker får katastrofale følger. Gutten skjønner at å ro fiske ikke er noe for han og drar til nærmeste bygd og får seg jobb der.

Det er et spennende persongalleri i boka. Forfatteren har et godt språk til å skildre alle de forskjellige typene i boka og de kommer tydelig fram - med få ord.

Det er sjelden jeg har lest ei bok med så godt språk. Det var til å kose seg med og til å spise opp. Det var ingen overraskelse å høre at forfatteren tidligere har gitt ut diktsamlinger.

Dette er egentlig ei bok med ikke så mye handling, men språket gjør at det skjer mye likevel.

Håper mange tar seg tid til å lese denne. Jeg har nå tenkt å begynne på den neste boka han har skrevet - gleder meg!

Menneskets del av Kari Hotakainen

2012-01-18T00:42:00.000-08:00

Hotakainen hadde et svært skjevt blikk på samfunnet i den forrige boka jeg leste av han. Det skulle bli spennende å se hvordan denne var. I mellomtida har jeg lest en del Paasilinna. Så nå var jeg spent på å sammenligne de to finske forfatterne.

Boka starter som en fortelling om ei mor som selger livshistorien sin til en forfatter. For det får hun 7000 euro, penger hun sårt trenger. Salme, som hun heter forteller om livet sitt, mannen sin og de tre barna. Det høres ut som de har det som folk flest, de greier seg bra. Men så slipper barna til med sine historier og det blir noe helt annet enn det Salme forteller. Det blir en mye mørkere historie. Vi får tidlig greie på at det har skjedd en tragedie og det gikk ganske langt ut i boka før jeg skjønte hva som hadde skjedd. I siste del av boka klarer forfatteren på mesterlig vis å samle alle de røde trådene.

I utgangspunktet syns jeg dette var en litt rar bok. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som egentlig skjedde. Utover i boka kom den seg veldig. Og etter at vi hadde diskutert boka i bokgruppa mi i går kveld, kom den seg enda mer.

Jeg syns Hotakainen er en utmerket forfatter. Det er ikke like mye samfunnskritikk i denne som i "Hjemmefronten", men det ligger der som en undertone. Det er noen veldig gode personskildringer i boka, og det er ikke bare enkle folk han tar for seg. Utrolig bra gjort og det er mange flere lag i hans bøker enn i Paasilinna sine.

Jeg håper mange finner fram til Hotakainen og vær litt tålmodig, så får dere en god leseopplevelse.

Erindringer av Torgny Lindgren

2012-01-17T03:57:00.000-08:00

Torgny Lindgren er en forfatter det er lett å bli glad, og det er lett å bli glad i bøkene hans. Jeg er glad for at jeg fortsatt har en del av bøkene hans til gode. Nå har jeg lest den siste og det er "Erindringer".

Lindgren er født i 1938 og ble oppfordret av en redaktør til å skrive sine erindringer. Det hadde han egentlig ikke tenkt å gjøre, og boka er heller ikke en vanlig erindringsbok fra en stor svensk forfatter.

Boka tar utgangspunkt i da han var liten gutt i Västerbotten og var mye syk. Han ble imidlertid friskmeldt for tuberkulose som 12-åring. Resten av boka forteller små episoder fra livet. Døden er han ofte innom, siden han er en gammel mann. Han forteller små episoder og om små hendelser. Men hva som er sant og ikke - det vet vi ingenting om. Det er vel derfor denne boka går som roman og ikke en fagbok om Lindgren.

Lindgren har en herlig form for humor, den er lun og av og til lurer jeg på om han driver ap med leseren. Jeg likte boka veldig godt. Jeg liker slike bøker som vi må tenke litt på. Håper mange finner fram til Torgny Lindgren.

Dukla av Andrzej Stasiuk

2012-01-16T03:48:00.001-08:00

Dette er nok ei bok av en polsk forfatter, som vi leser som en forberedelse til Polen-besøk. Vi får iallefall lest bøker vi aldri har hørt om før, det iseg selv er positivt. Men om de gir de største leseropplevelsene gjenstår å se.

Dukla handler om et sted i Polen som heter Dukla. Hovedpersonen i boka kommer stadig tilbake til hjemplassen sin og vi får høre om livet hans som barn og ungdom i Dukla, om foreldrene og besteforeldrene. I tillegg får vi høre om besøkene hans i voksen alder.

Hele boka er egentlig en folkelivsskildring. Han forteller om folk og hendelser han husker. Forskjellen fra Dukla på 50-tallet og fram til i dag er stor. Han er spesielt opptatt av lyset i landsbyen, det beskriver han flere ganger.

I begynnelsen syns jeg boka var kjedelig, det var liksom ingen substans. Boka kom seg utover, etterhvert som vi ble bedre kjent med personene. Men det var veldig nyttig å diskutere boka i bokgruppa mi. der kom det fram mange spennende tanker om boka.

Så alt i alt ble det en hyggelig leseopplevelse.

En enkes fortelling av Joyce Carol Oates

2012-01-03T02:23:00.000-08:00

Denne boka leste jeg før jul, men har ikke hatt tid til å blogge om den før nå. Jeg har lest flere av bøkene til Oates og vært veldig begeistra for dem. Denne boka var veldig forskjellig fra de andre bøkene hennes.

En enkes fortelling er sjølbiografisk. Den handler om de 2- 3 månedene etter at hun mister sin mann Ray Smith. Han dør overraskende av en sykehusbakterie noen få dager før han skal skrives ut etter en kraftig luftveisinfeksjon. Oates blir ringt opp midt på natta for å nå fram før han dør, men det rekker hun ikke.

Sjokket over å miste sin ektemann gjennom 49 år er det som preger boka. De to drev et lite forlag og et tidsskrift sammen. Til tross for at ektemannen var 78 år var han i fullt arbeid.

Boka skildrer sjokket og sorgen slik den en. I alt hun gjør er hun enke. Hun er ikke lenger ektefelle eller forfatter, bare enke. Det er en situasjon hun aldri har tenkt på.

En skulle tro at dette er en trist bok, og det som skjer er jo trist. Men Oates skriver så godt, nesten med humør enkelte episoder. Hun skriver om søvnløshet, om pillemisbruk og om ikke å klare å spise alene hjemme. Innimellom krydrer hun med epostmeldinger fra venner og kjente.

Vi får også et godt innblikk i det nesten 50 år gamle ekteskapet. De var knapt fra hverandre i alle disse årene. Det er i hele tatt mye positivt om ektemannen, men han hadde nesten ikke lest noe av hennes skjønnlitterære produksjon. Det virker litt merkelig på oss, siden det er det hun er kjent for her i Norge.

Alt i alt var det en god roman å lese. Veldig forskjellig fra de andre bøkene hennes, men Oates skriver utrolig godt.

Patriarken av Trisse Gejl

2011-12-07T05:29:00.000-08:00

Jeg fikk anbefalt den siste boka til Trisse Gejl, men den var ikke inne på biblioteket. Så da tok jeg den boka hennes som stod på hylla og leste boka på dansk.

Boka begynner den dagen Harald Hügler går av med pensjon. Han har hatt en knivskarp penn som journalist og anmelder. Vi blir også kjent med datteren Helle, som han ikke har sett og snakket med på 4 år. Den tredje fortellerstemmen i boka er Birgitte. Hun er gift med Hans som er sønn av Harald.

Etterhvert utover i boka blir vi kjent med hovedpersonene i boka og får vite hvorfor forholdene mellom dem er som de er. Det er et velkjent forfattergrep, det å vise historiene fra flere sider. I denne boka syns jeg det fungerer svært bra. Det er jo helt utrolig hvor forskjellig alle de impliserte tolker de samme situasjonene.

Helle er forfatter og strever med sin neste boka. Hun har en datter, Minna som er fem år.

Plutselig forsvinner Minna og blir funnet igjen fire dager senere - i live. Det setter igang en prosess som endrer livene til alle i boka.

Trisse Gejl er en ny forfatter for meg og jeg hadde stor glede av å lese boka. Hun beskriver utrolig godt forholdene mellom menneskene i boka. Hun får godt fram hvordan alle strever med noe. Det å snakke med hverandre og legge litt godvilje til, vil endre mye. Svært allmenngyldig altså.

Dagen skal komme med blå vind av Levi Henriksen

2011-12-01T01:47:00.001-08:00

Levi Henriksen leser jeg med stor glede og jeg gleder meg til hver ny bok han skriver.

Denne boka handler om Mikael, som er sånn cirka midt i 30-åra. Han bor i tømmerkoja etter bestefaren siden og arbeider på frivillighetssentralen i kommunen. Og kommunen er som vanlig Skogli i Henriksens univers. Boka begynner med at niesa blir henta av barnevernet. Det syns Mikael er vanskelig for han vil gjerne stille opp der broren ikke gjør det.

Mikael har sine problemer. Han fiksa ikke at kjæresten døde etter ei motorsykkelulykke. Han sluttet metrologistudiet og siden bare hatt problemer med livet sitt. Han har et godt forhold til moren sin og et noe uavklart til sin far. Broren har han ingen kontakt med.

Etterhvert utover i boka blir årsaken til familieforholdene avdekket og her syns jeg Levi Henriksen skriver godt.
Vi tror på personene i boka og får medynk med Mikael, som gjerne vil, men ikke får det til.Heldigvis dukker det også opp en liten kjærlighetshistorie i boka.

Denne boka er nok ikke like god som "Snø vil falle over som har fallt". Men jeg har ikke lyst til å plukke boka fra hverandre. Jeg likte boka og storkosa meg med den til tross for det triste som skjer.

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake av Helga Flatland

2011-11-30T06:20:00.000-08:00

Dette er en fortsettelse av boka hennes fra i fjor: Bli hvis du kan, reis hvis du må. Det er en forutsetning å ha lest første boka for å forstå den andre.

I denne bok nr 2 følger vi særlig Julie og kjæresten hennes Mats og nabogutten Sigurd. De strever alle med å etablere sine egne liv, både i forholdet til seg selv, til sine nærmeste og til samfunnet.

Boka ligner mye på den som kom i fjor. Flatland er god til å peke på hvor vanskelig forhold mellom mennesker er og hvor mye som må jobbes for å få det til. Her strever de ekstra mye på grunn av det som skjedde.

Jeg syns denne boka også var god. Kanskje ikke like god som den forrige, men den hadde flere overraskelsesmoment enn denne - som på en måte ble mer forutsigbar. Men hun har et flott språk og det er en fryd å lese boka hennes.

Jeg gleder meg allerede til neste bok, som jeg håper handler om noe helt annet.

Flisen fra Argo av Sjón

2011-11-23T23:34:00.000-08:00

Flisen fra Argo forteller om den aldrende avismannen Valdimir Haraldsson. Som en gave fra en venns familie får han bli med på en sjøreise fra Danmark til Svartehavet. Først skal de imidlertid til Norge for å laste skipet med last. Dette er et lasteskip og har kun får passasjerer. De spiser sammen til middag og etter middag forteller styrmann Kainev historier. Historier som han får fra flisen fra Argo.

Historiene er en blanding av styrmannens egne historier, myter og sagn og særlig fra den greske mytologien.

Sjón har skrevet en god og spennende historie. Han har en helt egen måte å fortelle på, som jeg liker svært godt. Han skaper en spenning mellom menneskene på båten som er til å ta og føle på - bra gjort.

En stjerne ved navn Henry av Roddy Doyle

2011-11-22T23:26:00.000-08:00

Jeg leste et eller annet sted at Doyle nå var ferdig med trilogien sin om Henry Smart, og da kom jeg på at de bøkene har jeg jo tenkt å lese - det er jo så mange der ute .............

Første bok om Hnery Smart begynner med at han blir født. Vi følger både han og familien noen år framover. Eller så mye familie har han ikke. Henry er et svært selvstendig barn og tar også vare på broren sin. Moren er nedbrutt av vanskelige livsvilkår og de alt for mange fødslene. Kun en sønn vokser opp, tror vi. Han er veldig glad i både moren og faren sin, men ser at de ikke har noen muligheter. Henry er den andre ved navnet Henry, den første døde tidlig. Derav tittelen på boka.

Henry er stor for aldren. Når han er 14 år går han for å være 17 og blir med i påskeopprøret i Dublin. Han er egentlig ikke så politisk interessert, men står veldig på irenes og de fattiges side. Kampene blir tøffe, men Henry er overlever. Han klarer å rømme fordi han er så godt kjent i Dublins bakgater og undergrunn.

Etter opprøret blir Henry en del av Sinn Fein og trener opp andre gutter til krigen som må komme. Det blir et rastløst liv på rømmen. Henry møter også kjærligheten og den er vakkert beskrevet i all tragedien.

Det tok litt tid før denne boka tok meg. Det er veldig mye elendighet. Men det hjalp da Henry kom seg ut av mors favn og begynte å operere på egen hånd. Jeg tror boka gir et svært godt bilde av Dublin på begynnelsen av forrige århundre. Henry er født i 1906. Spennende var det å lese om påskeopprøret og om Sinn Fein. Jeg skal så absolutt lese de to neste bøkene - gleder meg allerede.

Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami

2011-11-02T05:11:00.000-07:00

Denne boka kom ut i Norge og 2001 og en av de få av Murakami jeg ikke hadde lest. Jeg må bare innrømme med en gang at jeg liker bøkene til Murakami utrolig godt. Ville det bli likedan med denne tro?

Det er to parallelle fortellinger i denne boka og de befinner seg i hver sin verden; Hardkokt eventyrland og Verdens ende.Vi følger i hovedsak to hovedpersoner som befinner seg i hver sin verden. Og det i to merkelige verdner. I det vi trodde var vår verden, skjønner vi snart at det drives hjerneforskning, som gir uante følger for vår hovedperson. Ligner på science fiction. I den andre verden som heter Verdens ende, følger vi en person som akkurat har kommet dit. Han må lære seg å leve uten skygge. Det å leve uten skygge er som å leve uten sjel.

Det er en utrolig historie Murakami forteller. Den har elementer fra science fiction, fantasy, eventyr, myter og sagn.

Jeg må bare innrømme at jeg ble sugd inn i historien og der ble jeg til boka var ferdig. Jeg syns hans skriver utrolig bra. Det er ingen enkel bok, og for lesere som ikke har lest Murakami før, vil jeg nok ikke begynne med denne. Han har et godt språk og enkelte ord og vendinger virker helt nye på meg, selv om de sikkert ikke er det.

Utrolig bra bok, som jeg håper mange, mange tar seg tid til å lese.

Folkelesnad av Agnes Ravatn

2011-11-01T02:47:00.000-07:00

Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren. Den første "Stillstand" likte jeg godt.

Det er mye positivt som kan sies om denne boka også. Den har et godt nynorsk, teksten flyter lett avgårde. Jeg liker det skråblikket hun har på ukebladene og humret og lo. Men så ble det plutselig nok. Det var helt feil å lese hele boka på en ettermiddagsstund. Stykkene hennes egner seg absolutt best en om dagen, da kan det more.

Da er det egentlig ikke så mye mer å si om denne boka.

Kaos og øyeblikkets renhet av Kurt Aust.

2011-10-31T02:19:00.000-07:00

Kurt Aust er en forfatter som har stått på lista mi i mange år og somjeg har hatt lyst til å lese. Men det har altså ikke blitt før nå. I motsetning til de andre bøkene hans er dette ei tynn og lettlest bok.

Boka handler om Kimber, som 12 år gammel drar ut i verden. Vi følger ham til han blir en voksen mann. Kimber prøver å finne sin plass i en svært kaotisk verden og kriger rår.

Han slår seg sammen med forskjellige slags folk, men reiser også mye aleine. Han kommer over en bok, som han blir veldig betatt av. Kimber kan ikke lese og det er bildene han ser på. Han prøver å finne ut hvem som har skrevet boken. Uansett bruker han boka som en ledetråd i å finne fram i livet.

Boka kan også kalles en dannelsesroman. Den beskriver godt den utviklinga Kimber går igjennom. Eller kanskje det er vi som lesere som gjør det. Boka er nemlig veldig kort, det står ikke så mye - men den rommer mange fortellinger. Vi fyller inn det vi tror på - slike bøker liker jeg godt.

Boka anbefales til alle som vil ha litt å bryne seg på , uten at det er en veldig vanskelig bok. Mye å diskutere er det også, egner seg derfor godt i litteraturgrupper.

P.s. Et utrolig vakkert omslagsbilde. Se nøye på det.

Vinter i Maine av Gerard Donovan

2011-10-20T05:54:00.000-07:00

Denne boka handler om vinter. Og ikke bare en slik vinter som vi snart har her i Trøndelag. Men den handler også om mye, mye mer.

Julius Winsome bor aleine i et hus i skogen i Maine. Han lever et ensomt liv. Han tar småjobber for andre og krever ikke så mye av livet. Men en dag finner han hunden sin skutt i skogen - da skjer det noe med Julius. Han finner fram et gevær og går på leiting etter den personen som har skutt hunden.

Det er en stor kontrast fra det livet Julius levde sammen med hunden sin og til livet etter.

Før Hobbes, hunden kom inn i livet til Julius kom det en kvinne inn en kort periode. Hun kom bare inn fra skogen og ble hos Julius en kort periode. Det var hun som syns at Julius burde skaffe seg en hund.

Boka foregår over ei lita uka. Samtidig får vi innblikk i livet til Julius, barndom, oppvekst og voksenlivet.

Det er en lavmælt bok. Men den utvikler seg til en skikkelig spenningsroman. Selv om det er ei spenningsbok, handler den også om kjærlighet. Det er ei kort bok, så jeg håper mange tar seg tid til å lese denne lille perlen.

Rom av Emma Donaghue

2011-10-11T01:42:00.000-07:00

Denne boka har fått mye positiv omtale og vi skal lese den i bokgruppa mi. Kan altså ikke si det frista så veldig mye, med tanke på det som har skjedd i Østerrike. Derfor tok det nesten 100 sider før boka greip tak i meg.

Vi møter Jack på femårsdagen hans. Han bor sammen med moren sin i Rom. Det vil si at de blir holdt fanget i et rom i en hage. Moren hans har vært der i sju år, fra hun var 19 år gammel. De første hundre sidene blir brukt til å beskrive livet deres i Rom. Moren gjør så godt hun kan og lager en så tilnærma normal dag. De står opp, de spiser, de lærer og de trimmer. De har fjernsyn, som har et par kanaler. Likevel skjønner ikke Jack at det han ser er verden utenfor - han har jo aldri vært utenfor Rom.

Nå når Jack har blitt fem år syns moren hans at de må prøve å rømme. Hun legger opp til en utrolig rømming, og de lykkes. Slik blir det slutt på syv års mareritt. Neste del av boka handler om tilbakeføringa til et normalt liv. Der strever de begge to.

Selv om det tok litt tid klarte forfatteren å få meg dratt inn i Rom. Forholdet mellom mor og sønn er utrolig godt beskrevet og det er på en måte hovedtema i boka. Misbruket som moren ble utsatt for hører vi lite om, men vi vet jo at det er årsaken til hele fangenskapet. Jack holder hun inne i et klesskap når "Gamle-Erik" kommer på besøk. Etterhvert ble jeg veldig spent på om det går an å leve et normalt liv etter slike opplevelser. Jack og moren hans har mange gode hjelpere og når boka slutter er de på god veg til å klare seg selv. Jeg tror det skyldes det forholdet de har seg imellom. En utrolig fornuftig mor.

Der jorden reiser seg av Anuradha Roy

2011-10-04T03:34:00.000-07:00

Bøker fra India bruker å være spennende. India er tema i hele Trondheim denne første uka i oktober, så jeg tenkte det ville passe bra.

Boka handler om Maya. Hun må rømme fra familien for å kunne gifte seg med mannen hun elsker. Dessverre dør han etter bare seks års ekteskap. På ny rømmer Maya fra livet hun har levd. Nå havner hun i en liten landsby Ranikhet på kanten av Himalaya. Der får hun jobb som lærer på en kristen skole. Jobben er ikke så lett, men Maya får et godt forhold til han som hun leier hus av. Husverten er en gammel hedersmann og er glad i å fortelle historier. Slik får vi vite en del om landsbyen og folkene der.

Jeg syns dette var en grei nok bok. Kjedelig i begynnelsen, men så kom den seg litt. Det skjedde en del som vi aldri fikk oppklaring på, bl.a. Veer's versjon av klatreulykken der Michael, ektemannen til Maya, døde. Boka gir kanskje et greit nok inntrykk av India, men personbeskrivelsene ble for tynne.

Madame av Antoni Libera

2011-09-29T00:56:00.000-07:00

Denne vinteren har bokgruppa mi tenkt å lese litt polsk litteratur. Vi startet frisk ut med Madame.

Boka kom ut i 1998, men handlinga er lagt til 60-tallet i Warszawa. Hovedpersonen er navnløs og 18 år. Han går siste året på gymnaset. Vår hovedperson er nok en spesiell person, svært intelligent og ikke helt på linje med sin medelever. Han prøver seg både på teater og som jazzmusiker og lykkes forsåvidt med det. Men regimet i Polen er ikke slik at det er plass til å tenke anderledes.

Det store poenget med denne boka er likevel hovedpersonens altoppslukende forelskelse i frankslæreren sin. Hun er en vakker dame på 32 år. Han bruker all tid på å finne ut om historien hennes og hvor hun bor, hvem hun er sammen med på fritida og mye mer. Det blir som en besettelse for han.

Dette er ei bok som det tok tid å lese. Et konservativt språk og mange historier inni historiene, han drømmer seg stadig bort og vi følger med i tankene og drømmene hans. Boka ga et svært godt bilde av Polen på 60-tallet. Noe vi forsåvidt visste om, men det var greit å få en bekreftelse på det. Hovedpersonen i boka var såpass spesiell at det var vanskelig å følge med i svingene av og til. Han dro det litt langt ut for å si det sånn.

Solar av Ian McEwan

2011-09-16T02:13:00.000-07:00

Denne boka har jeg hørt som lydbok. Lurer på om jeg ikke klarer å konsentrere meg like mye om enn lydbok som en vanlig bok. Derfor blir kanskje ikke boka like god? Det lurer jeg på.

Boka handler om fysikeren Michael Beard, nobelprisvinner og kvinnebedårer. Boka handler egentlig om hans store fall - både yrkesmessig og privat. Etter han fikk nobelprisen har han egentlig ikke tenkt en ny tanke. Han låner bort navnet sitt til institusjoner og holder foredrag.

Da hans femte kone vil gå fra ham, føler han seg for første gang lurt. Samtidig oppdager han at en av hans medarbeidere har en god tanke om hvordan bremse global oppvarming. Dette bruker han i et stort prosjekt i Amerika. Dagen før priosjektet skal settes i gang innhenter fortiden Beard.

Jeg likte egentlig ikke boka. Beard er en ufordragelig person. I utgangspunktet trodde jeg den handlet mer om å jobbe med global oppvarming enn det den gjorde. Siste setninga i boka gjorde meg likevel bløt, så kanskje boka bør få en sjanse hos flere.

Ingenmanns land av Izzat Celasin

2011-08-28T23:19:00.000-07:00

Det er uhyre sjelden dette skjer: Jeg har lagt fra meg boka. Denne passa meg ikke i hele tatt, iallefall ikke akkurat nå. Alt for mye krigshandlinger. Det hadde selvfølgelig vært interessent å få vite hvorfor Adam kom fram til sin nye overbevisning, men det tok for lang tid for meg.

Vekten av stillhet av Heather Gudenkauf

2011-08-22T05:59:00.000-07:00

Boka hadde en vakker tittel og også et vakkert frontbilde, bare det var nok til at jeg plukka opp boka. Og det angret jeg ikke på.

En morgen oppdager to familier at døtrene deres på 7 år er borte. De to jentene, Calli og Petra er venninner. Calli er en rolig, dagdrømmende glup jente. Hun har ikke sagt et ord etter at hun fylte fire år p.g.a. en forferdelig hendelse. Petra er ei livsglad jente, som er er Callis stemme. De to jentene forstå hverandre uten ord.

Calli har en storebror som heter Ben, en mor og en voldelig og alkoholisert far. Mens Petra kommer fra en mer "normal" familie, men var et veldig etterlengta barn. Fortellerstemmen i boka forandres etter som handlinga går framover, samtidig får i blikk tilbake til livene til de impliserte.

Boka er godt skrevet, så godt at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Slutten var dessverre forutsigbar. Men alt i alt var det god underholdning.

Maleren fra Shanghai av Jennifer Cody Epstein

2011-08-18T04:36:00.000-07:00

Denne boka hadde så vakkert omslag at jeg bare måtte ta den med meg hjem. Etter å ha lest litt om den bestemte jeg meg for å lese den også. På bokelskere liker noen den kjempegodt, mens andre syns den er dårlig.

Boka handler om Xiuqing, som 14 år gammel blir solgt av sin opiumavhengige onkel til prostitusjon. Hun skifter samtidig navn til Yuliang. Det er et forferdelig liv, men hun opplever også varme vennskap. Da hun er 20 år blir hun kjøpt ut av en mann som forelsker seg i henne. Siden han alt er gift, blir hun kone nr 2 - en konkubine.

Yuliang har bestandig likt å tegne og når de flytter til Shanghai får hun anledning til å begynne på kunstskole. Hun møter mye motstand, men har en snill mann som gjør så godt han kan. Yuliang får stipend og flytter til Frankrike. Hun maler figurativt og ofte nakne kropper. Det ble svært vanskelig for henne i Shanghai.

Det var spennende å lese om denne kvinnelige maleren som har levd og hennes kamp for å kunne gjøre det hun ville aller mest - nemlig å male. Særlig i første del av boka er det godt driv og historien er spennende fortalt. Etterhvert ble det litt tammere og historien tapte seg. Språket er veldig enkelt, og på slutten av boka syns jeg det også ble flatere. Hovedpersonen og mannen hennes er godt beskrevet, de andre ble mest som skisser å regne.

Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

2011-08-16T01:06:00.000-07:00

På en lang kjøretur til Tromsø underholdt vi oss med Tordengudens sønn. Alle som satt i bilen hadde lest litt forskjellige bøker av Paasilinna før og vi var enige om at denne var litt anderledes enn de vi hadde lest, samtidig som den var veldig typisk Paasilinna.

Boka handler om en Sampsa, en antikvitetshandler som ikke har fått livet sitt helt på stell. Samtidig har Tordenguden funnet ut at det er alt for få som tror på de gamle gudene. Han sender sin sønn til jorda og bytter kropp med Sampsa. Dette fører til mange viderverdigheter og får store konsekvenser, særlig for Sampsa. Men Tordengudens sønn ordner opp og skaffer seg mange tilhengere før han vender tilbake der han kom fra.

Paasilinna har et enkelt og humoristisk språk. Noen ganger kan handlinga kanskje bli for enkel og forutsigbar. Det er enkelt og greit, samtidig er det litt samfunnskritikk i den han skriver - med en snill brodd. Vi hadde ihvertfall litt å diskutere da boka var ferdig.

1Q84 av Haruki Murakami

2011-08-09T05:05:00.000-07:00

Sommerens høydepunkt - uten tvil. Utrolig god bok av Murakami.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er Murakami-fan og denne anmeldelsen må leses med de brillene på. Likevel er det veldig spennende når det kommer en ny bok fra en yndlingsforfatter. Det stilles høye forventinger. Men som sagt - her ble de innfridd.

Denne boka har to hovedpersoner, Aomame og Tengo. De møtes ikke og det blir fortalt to historier. Det vil si, de har møttes. De gikk i samme klasse i 3. og 4. klasse. Siden da har de ikke møttes.

Aomame er treningsinstruktør med en bijobb. Bijobben er å ta livet av menn som mishandler konene sine. Den aller siste jobben blir anderledes.

Tengo vokste opp som et matematisk geni. Men det er forfatter han vil bli. Han jobber som lærer på en skole og er fornøyd med livet sitt.

Så begynner ting og skje og livene til disse to blir snudd på hodet. Fra nå er boka typisk Murakami. Han fyller boka med mange fortellinger. Av og til kan man lure på hvorfor folk og hendelser blir tatt med, men det må man bare godta. Språket flyter så lett og godt at det er en fryd å lese. Det midterste partiet av boka var så bra at jeg hadde vanskelig for å legge bort boka, hadde bare lyst til å lese og lese...

Boka heter 1Q84 og det er navnet på den "andre" verden. Resten av handlinga foregår i 1984. Det er mange paralleller til Orwels 1984, andre bloggere ser jeg har funnet enda flere fellespunkt med andre bøker. Jeg tenkte ikke så mye på 1984 da jeg leste boka, men ser det egentlig tydeligere nå i ettertid.

Selv om jeg syns boka var veldig god, er den ikke den beste Murakami. Men det har sikkert med meg selv å gjøre. Den bør absolutt leses og jeg håper mange finner fram til denne boka. Ikke la 750 sider virke avskrekkende, den er lett og lese. Nå går jeg bare og gleder meg til del 3 kommer på nyåret. Den skal jeg prøve å få tak i først - her på bruket.

Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill

2011-08-03T02:02:00.000-07:00

Denne boka er foreløpig sommerens høydepunkt, når det gjelder bøker. Jeg har hørt boka på bussen fram og tilbake til jobb.

Boka handler om Aminata Diallo, som 11 år gammel blir røvet av slavehandlere og ført til Amerika. Dette er rundt 1750. Aminata er et begavet barn og klarer seg bra. Hun klarer å rømme fra eieren sin og havner midt oppi den amerikanske borgerkrigen. Det hun vil mest av alt er å dra tilbake til landsbyen hun ble røvet fra. Men da hun er tilbake i Afrika er det ikke det som blir viktigst for henne likevel. Aminata blir et viktig kort for de som vil ha slutt på slaveriet.

Selv om denne boka handler om slavehandel og slaver er det ikke det som er viktig med boka. Det er utviklinga som Aminata går gjennom, ved alt det som skjer med henne, som gjør boka så god. Jeg syns det var en veldig god bok. Når Aminata forteller får vi også et godt innblikk i forskjellige kulturer i Amerika, England og i Afrika. Veldig spennende.

Anbefales på det varmeste.

Alle drar sin vei av Wendy Guerra

2011-07-28T23:56:00.000-07:00

Wendy Guerra var ukjent for meg, men nå har jeg lest at hun var på Lillehammer i vår. Der skulle jeg gjerne vært.

Hovedpersonen i denne boka, Nieve (som betyr snø) er født i 1970 og hun skriver dagbok. Boka er delt i to; den ene delen er fra barnsommen, den andre fra ungdomstida.

Nieve bor sammen med moren og den svenske stefaren Fausto. Men faren får etterhvert foreldreretten til Nieve og hun må flytte sammen med han til en annen by. Her opplever Nieve regelrett omsorgssvikt. Faren glemmer å kjøpe mat til henne, han glemmer å kjøre henne til skolen og slår henne når han blir sint. Nieve som er ni år, skriver alt ned i dagboken sin. Etterhver havner hun på et barnehjem og til slutt hjem til mor. Det er der hun vil være.

Andre del handler om ungdomstida. Hun er 17 år og går på kunstskole. Nå opplever hun ei ungsomstid, som de fleste andre ungdommer. Hun opplever den første kjærligheten.

Moren til Nieve er utdannet kunster, men jobber i radioen. Hun er ustabil, men Nieve kommer stadig tilbake til moren sin. Faren, og mange andre emigrerer etterhvert bort fra Cuba. Moren har valgt å bli.

Boka gir et helt annet bilde av Cuba enn det Cuba Castro vil vi skal se. Det er begrensninger på det meste og til slutt blir også passet tatt fra Nieve.

Boka er godt og enkelt skrevet. Den var lettlest. Jeg syns nok første delen var best. Andre delen har et par kapitler som er gode, men det ble mer forutsigbart. Samfunnskritikken kommer fram i det som skjer i boka og blir ikke direkte tatt opp. Det syns jeg er bra gjort.

Anbefales til alle som vil ha ei lettlest bok i sommer.

Istanbul av Ohran Pamuk

2011-07-27T00:55:00.000-07:00

I et forsøk på å lokke med seg flere på ein reise til Istanbul, var det ei i bokgruppa mi som foreslo denne boka. Og fikk vi mer lyst til å reise etter å ha lest boka? Ja, det er det ikke tvil om.

I bibliotekene står denne boka som ei fagbok, og det er den jo. Men jeg tror de fleste leser den som en fri fortelling fra Istanbul.

Boka handler om Ohran Pamuk, fra han ble født i 1952 til han runder 20 sånn cirka. Dette er to tiår der Istanbul gjennomgår store endringer og befolkningsveksten er enorm. I tillegg slites byen mellom øst og vest.

Pamuk blir født inn i en vestligorientert rik familie. Han vokser opp i Pamuk-gården der mange familiemedlemmer bor i de andre etasjene. Sorgløs og lykkelig barndom. Etterhvert som faren setter pengene overstyr må de flytte til stadig minre hus, men riktig fattige blir de jo ikke.

Vi følger et barn med masse fantasi, han driver en periode med maling. Men finner tilslutt ut at det er forfatter han skal bli.

Fortellingen om Pamuk blir også fortellingen til Istanbul. Han vandrer mye rundt og ser hva som skjer med byen. Familien drar på utflykter og Ohran er en ivrig tilskuer. Når man har lest boka, har man fått et helt annet bilde av byen enn det som vises i turistbrosjyrer. Det inntrykket blir forsterket ved at alle illustrasjonene i boka er i svart/hvitt.

På sitt vis var det en krevende bok å lese, det står veldig mye i den. Innimellom kanskje litt langtrukken, men jeg er glad jeg fullførte. Boka bærer preg av at den klipt og limt, så det blir en del unaturlige gjentagelser. Men alstå, det er bare småpirk. Anbefales til alle som skal til Istanbul, som er korrektiv og til alle som liker Pamuk.

Brente skygger av Kamila Shamsie

2011-07-25T23:19:00.000-07:00

Denne boka har stått på lista mi ei stud, og nå i sommer ble det endelig tid til å lese den.

Boka handler om tida fra den dagen bomben faller i Nagasaki til dagens torturleir på Guantanamo. Hovedpersonen Hiroko er 21 år den dagen bomben faller og hennes kjente verden blir bombet sønder og sammen. Hiroko er forlovet med tyskeren Konrad som omkommer. Etter at de fysiske skadene etter bomben er leget drar Hiroko til India der Elisabeth, søsteren til Konrad bor. de blir etterhvert gode venninner. Her møter hun også Sajjed, som er indisk og arbeider for mannen til Elisabeth. De forelsker seg og gifter seg. Sent, veldig sent får de endelig en sønn. Livet snur mange ganger for Hiroko.

På en måte er dette en enkel og grei fortelling, men samtidig gir den historiske perspektiver som jeg syns var veldig gode. Den trekker linjene fra bomben i Nagasaki til hendelsene 9/11. Vegen mellom disse hendelsene er absolutt ikke rett fram, og en del tilfeldigheter dukker også opp. Men det ble aldri søkt. Språket var enkelt og greit, nesten litt kjedelig. Men måten boka var skrevet på gjorde den absolutt lesverdig. Fin sommerlesning, som også gir en noe å tenke på.

Anger av Arnaldur Indridason

2011-06-24T05:55:00.000-07:00

Dette er den første boka jeg har lest av denne islandske forfatteren. Mange har vært svært så begeistra over bøkene hans. Jeg hørte boka på ipod'en min.

Boka handler om politimannen Sigurdur Oli. En kamerat tar kontakt fordi et vennepar har kommet ut for en pengeutpresser. Sigurdur tar saken "på si". Etterhvert dukker det opp flere mord. Storfinans med hvitvasking av penger dukker opp. Det dukker også opp en gammel alkoholisert mann som har fått ødelagt livet sitt av en pedofil stefar i barndommen.

Det var liksom ikke måte på hva som skjedde i boka. Nå er ikke jeg en utpreget krimleser, men jeg liker en god krim. Denne var drivende fortalt, men det ble litt mye. Slutten syns jeg var litt rar. Og så lurer jeg på hvorfor den heter Anger. Den skulle heller hett Hevn. Kan ikke se at det var noen som angret noen ting i denne boka.

Det ble kanskje mye negaativt om denne boka, men altså - jeg likte den egentlig. Og tror jeg kommer til å lese/høre flere av hans bøker.

Sommeren uten menn av Siri Hustvedt

2011-06-22T02:17:00.000-07:00

Siri Hustvedt sine bøker har jeg likt veldig godt og derfor var jeg spent på denne. Anmeldelsene har ikke vært like gode som hennes tidligere bøker.

Hovedpersonen i boka, Mia har reist tilbake til sin barndomsby etter et opphold på psykiatrisk klinikk. nervesammenbruddet kom som resultat av at mannen hennes gjennom 30 år forlot henne til fordel for en yngre kollega. Her i Bonden underviser Mia 7 unge jenter i diktskriving. Hun er også sammen med moren sin hver dag, og flere av hennes venninner. Vi får også kjenneskap til nabofamilien til Mia.

På alle fronter er Mia en ressurs, det blir derfor litt vanskelig å forstå hvorfor mannen forlot henne - eller som han sa: han ville ha en pause.

Det blir mye snakk og jenter/kvinner og deres roller i samfunnet og i relasjoner med andre. Akkurat det aspektet ved boka syns jeg er bra. Kvinnekampen tar aldri slutt.

Ellers syns jeg boka var litt tynn. Det ble litt lite kjøtt på beina. Jeg kunne godt tenkt meg å vite mer om både hovedpersonen og de andre skikkelsene i boka. Slutten var som forventa og den gjorde ikke boka bedre.

Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose

2011-06-21T05:27:00.000-07:00

I etterordet til denne romanen står det at forfatteren har ikke gjort det lett for leseren, og det stemmer. Dette var ingen enkel bok. Vi hadde boka på bokgruppa mi, og sjelden har vi opplevd så mye diskusjon rundt en bok - det var gøy!

Boka er skrevet i 1941 og det må en ha med seg akkurat når det gjelder denne boka.

Boka handler om John Torson som emigrerer til Amerika som ung mann. det lever han opp til den amerikasnke drømmen og blir en rik mann. Han har ingen kontakt med familie eller venner i Norge før han drar tilbake på vesøk etter over 30 år. Da vil han oppsøke den kjørligheten som han dro ifra. Samtidig skjer det et mord og Torson blir svært opptatt av dette mordet, som broren Karl Manfred blir tiltalt og dømt for.

Agnes, som var hans store ungdomskjærlighet har han ingen følelser for lenger når han ser henne. Derimot får han et forhold til Jenny som var sammen med Karl Manfred da mordet skjedde. Så går han lei henne og tar Susanne fra en forfattervenn som heter Gunder.

Det er veldig mye som skjer i denne boka. Den beveger seg på flere plan både loddrett og vannrett, var det en som sa. Det stemmer. Dette er ei bok som må leses sakte, hvis man skal få med seg alt.

Jeg kjente jo til denne boka fra før, men den var et gledelig gjensyn med forfatteren Sandemose. Han har et språk som en bare må fryde seg over. Ellers liker jeg å lese bøker som jeg må "bryne" meg på - ihvertfall innimellom.

Det broderte hjerte av Carole Martinez

2011-06-03T05:43:00.000-07:00

Før helga hadde jeg behov for en enkel og grei bok, jeg blir sliten av all oppussinga vi holder på med hjemme. Helt i blinde tok jeg denne boka "Det broderte hjertet". Det var jo en nydelig tittel. Vel hjemme leste jeg en del blogginnlegg om boka og da sank forventingene.

Vi er sør i Spania på begynnelsen av 1900-tallet. Livet i en landsby er godt skildret. Livet går sin gang med fødsel, giftermål, barnefødsler, arbeid og mye fattigdom. Hovedpersonen i boka er kunstner med nåla, men janteloven er sterk der også. Hun gifer seg, får etterhvert syv svært spesielle og forskjellige barn. Da gamblingen tar over livet til mannen drar hun sørover for å finne seg et nytt liv.

Hit er boka egentlig ganske god, jeg koste meg med skildringene av folka i landsbyen. Humor har forfatteren også. Men så tar det liksom helt av. Det er ikke måte på hva den lille familien skal oppleve og da mista boka mye av glansen. Det gjør også at hun ikke kommer i mål på slutten av boka. Ting bare skjer uten å trekke trådene fra tidligere hendelser i boka.

Grei nok som underholdning, men ikke noe mer.

Baby Jane av Sofi Oksanen

2011-05-27T01:31:00.000-07:00

Dette er vel debutboka til Oksanen, som har blitt oversatt nå etter suksessen med "Stalins kyr" og "Utrenskning". Begge de to siste likte jeg svært godt og stilte med store forventninger også til denne boka.

Baby Jane handler om en navnløs hovedperson og særlig om hennes forhold til Piki. Etterhver skjønner vi at Piki har store psykiske problemer, men hovedpersonen i boka makter ikke gjøre noe med det. Piki mister mer og mer grepet.

Oksanen skildrer folk i krise svært bra, særlig dyktig med psykiske lidelser. Det gjorde nesten vondt å lese boka.

I forhold til de to andre syns jeg ikke denne boka var like fantastisk, men den var verdt å lese. Godt skrevet.

De ukuelige optimisters klubb av Jean-Michel Guenassia

2011-05-26T01:21:00.000-07:00

Dette er ei bok som på vaskeseddelen ikke virka så veldig interessent. Men må man, så må man... Og det er jeg glad for nå.

Boka har på en måte to hendelsesforløp. I selve rammefortellinga følger vi familien til unggutten Michel. Samtidig får et godt innblikk i Frankrikes samtidshistorie og om krigen i Algerie. Boka foregår rundt 1960, litt før og litt etter. Michel har problemer med å finne seg til rette. En dag han spiller fotballspill oppdager han en gjeng med menn som går inn bak ei dør. Han følger etter og oppdager en sjakklubb. Her er det samla mange innvandrere, helst fra Sovjetunionen. De har alle det felles at de har måttet rømme fra sine hjemland og forlatt kone og barn. Vi får etterhvert historiene til de fleste av disse mennene. Den delen av boka syns jeg var best. Historiene til disse mennene, syns jeg var spennende og ga oss et godt innblikk i det gamle Sovjet.

Boka var enkelt skrevet og noen partier kanskje vel lange, men jeg kosa meg med boka og er veldig glad for at jeg har lest den. Dette er ei bok som nok ikke er så lett å anbefale, men bør gå bra til de fleste gode leserne. Iallefall til de historisk interesserte.

Historien om fru Berg av Ingvild Rishøi

2011-05-23T00:54:00.000-07:00

Dette er en novellesamling som faktisk fikk en del oppmerksomhet da den kom ut i høst. Og det med god grunn kan jeg si nå som jeg har lest den.

Hver gang jeg leser en novellesamling, tenker jeg at dette var jo bra - nå skal jeg lese mer noveller. Men så blir det ikke likevel. Det er lettere å ta tak i en roman.

Novellesamlinga består av fem noveller. De tar opp vidt forskjellige tema og personer. Men likevel har de mye felles. Det har nok mye med måten de skrives på og de tema som blir tatt opp. Vi kommer inn på personene ofte akkurat når noe skal skje. På den måten kommer vi tett inn på personene og ser det sårbare i dem. Det er tragiske tema som blir tatt opp, bl.a. omsorgssvikt. Mange av personene i novellene prøver, men har ikke det som skal til. Og derfor går det galt. Derfor er dette en dypt tragisk bok. Men den er skrevet på en slik måte, at vi får medfølelse med personene i boka, vi vil det skal gå bra med dem. Samatidig er det ingen negativ bok, det er både håp og lys i novellene. Og ikke minst var de rørende. Jeg ble beveget av alle novellene, gråt en liten skvett både her og der. Det skyldes nok både tema og måten de er skrevet på.

Jeg ble dypt imponert over novellene i denne samlinga, håper den blir lest av mange, mange. Og jeg venter spent på neste bok av samme forfatter - gleder meg allerede.

Lakunen av Barbara Kingsolver

2011-05-02T06:47:00.001-07:00

Dette er den andre boka jeg leser av Kingsolver og siden jeg likte "Gifttreet" veldig godt, hadde jeg høye forventninger til denne boka.

Boka handler om Harrison Shephard fra han som 12-åring flytter til Mexico og til han dør, bare 34 år gammel. Han lever et omflakkende liv sammen med moren til han som ung mann får jobb hos ekteparet Frida Kahlo og Diego Rivera. Her jobber han som kokk, sekretær og altmuligmann. Han kommer også nært innpå Trotskij, som en periode bodde i Mexico. Mesteparten av boka handler om Shephards liv i USA. Der blir han en anerkjent forfatter, til McCarthy sine overivrige kommunistjegere ødelegger livet hans.

Jeg syns dette var en merkelig bok, merkelig tema og merkelig måte å skrive på. Innimellom var den kjedelig, og akkurat i det jeg skulle legge den fra meg snudde handlingen og jeg måtte lese videre. Den var ikke akkurat drivende skrevet, men samtidig blir man sugd videre. Den har ikke noe av det som var så fantastisk i "Gifttreet" i seg. Men det var likevel en interessent bok å lese.

Denne boka passer for tålmodige lesere og mange kan sikkert finne mer ved den enn jeg gjør.

Minnene ser oss av Inge Eidsvåg

2011-04-15T05:29:00.000-07:00

Av og til er det baksideteksten som gjør at jeg får lyst til lese en bok. Slik var det denne gangen. På biblioteket har vi stadig lånt ut "Læreren" av Inge Eidsvåg. Flere jeg kjenner har vært på foredrag med mannen og har skrytt veldig av han. Dette er imidlertid den første boka jeg leser av Eidsvåg.

Boka handler om minner. Han skriver mye om barndommen sin på Hitra, der han vokser opp i et småbrukerhjem fra rett etter krigen. Eidsvåg var en av 7 søsken. En vanlig størrelse på ungeflokker den gangen. Han var sykelig som barn og kunne ikke være med ute som de andre søsknene - hverken i leik eller arbeid. Derimot var han mye hos bestemoren som bodde i et annet hus på gården.

Han skriver vakkert om sine foreldre, både mor og far. Han hadde nok et spesielt forhold til moren, både fordi han var yngst og fordi han var mye hjemme. Da faren dør, da Eidsvåg er ca 40 skjønner han at han egentlig aldri har kjent sin far.

Det var så mye man ikke snakket om på den tida - eller kanskje det er slik i mange hjem fortsatt. Likevel tolket man og trodde. Eidsvåg skriver mye om dette å vita "alt". Ingen skal vite alt om hverandre. For å bli et helt menneske har man behov får å ha hemmelighetene sine i fred - innenfor visse grenser selvsagt.

Jeg syns dette var flott bok og anbefaler alle å lese den. Den handler ikke bare om minner, men også mye om mellommenneskelige forhold. Han skriver med omtanke, det er godt å lese det han skriver. Jeg både lo og gråt da jeg leste boka, den berørte noe inni meg som ikke mange bøker gjør.

Anbefales på det varmeste!

Misjonærene av Adelheid Seyfarth

2011-04-13T01:02:00.000-07:00

Boka handler om Jack. En ung mann som ikke helt finner sin plass i livet. Han drar på en reise med et reiseselskap til Kenya. Her lar han seg begeistre av alt det afrikanske. Han er opptatt av omskjæring av unge jenter og kidnapper ei masaijente for at hun skal slippe å gjøre det. Samtidig har han kontakt med en svensk misjonær, som ikke helt vet hva hun vil med saken - og kanskje livet sitt.

Det blir et underlig sammensurium av historier i denne boka. Hovedpersonen Jack er ganske traurig og forfatteren klarer ikke helt å la han stå fram som den virkelige hovedpersonen i boka og det han vil kommer ikke tydelig nok fram. Vi tror vi skjønner hva han vil, men han får ikke til noe - bare baller det til for seg.

Jeg klarer som regel å se noe positivt med bøker, men denne ble alt for lang og alt for kjedelig. Jeg vet ikke helt hvem jeg vil anbefale den til - ihvertfall ikke til folk som har tenkt seg til Afrika, til det var framstillinga av Afrika for negativ.

Den lille piken som elsket fyrstikker av Gaetan Soucy

2011-04-12T03:01:00.000-07:00

Ja, da er jeg tilbake etter en bloggpause. Skifte av jobb tok på, gitt. Men nå er vel det verste gjort, så jeg håper at jeg er igang her nå.

Denne boka har kommet ut i Marg-serien. Der er det veldig mange spennende bøker. Det er ikke bøker som blir mye omtalt, men som absolutt fortjener å bli lest likevel.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg anbefaler bøkene i denne serien, siden jeg nå skal si noen ord om ei bok jeg ikke likte. Men jeg mener det jeg sier - les Marg-bøkene.

Booka handler om en familie i det fransktalende Canada. Vi vet ikke helt når, men kanskje på begynnelsen av det forrige århundre. Vi kommer inn i handlingen da de to barna oppdager at faren er død. Det vet ikke hva de skal gjøre med liket, men kommer fram til at de må f tak i en kiste slik at de får begravet han. Jenta, som er ca 17 år drar med hesten inn til landsbyen. der har hun aldri vært og takler dårlig å snakke med folkene der.

Vi skjønner at faren har holdt disse to barna helt isolert. De har vært prisgitt hans humør og lune. Ingen skolegang, bortsett fra et bibliotek i det store huset. Det er mye å lære fra leksikon, men kanskje ikke det man trenger mest. Etterhvert oppdager vi at det har skjedd en katastrofe i familien, men ikke om hvordan.

Jeg syns dette var en uendelig trist bok. Det var så trist å lese om hvordan barna ble behandlet, eller sett/ikke sett. Flere av mine kollegaer syns boka var helt fantastisk - ja, så forskjellig kan man lese.

Bryllupsreisen av Marieke van der Pol

2011-03-22T04:34:00.000-07:00

Denne boka fikk jeg anbefalt av en låner. Både forfatter og tittel var helt ukjent.

Boka handler om nederlandsk utvandring til New Zealand på femtitallet. Vi følger tre unge kvinner som møtes på flyet. Livene deres veves sammen. I tillegg blir vi også kjent med Frank de Roy som vil begynne et nytt liv på den andre sida av jorda.

De tre kvinnene, Ada, Esther og Majorie får tre vidt forskjellige liv. Ada er gravid og reiser til New Zealand for å leve sammen med Derk. Mannen hun møtte en gang og som fikk det resultatet at hun ble gravid. Hun elsker ham ikke, og det blir et kjærlighetsløst ekteskap. Men de får tre barn og de gir livet mening for Ada. Esther er enslig, forblir enslig. Hun skaper seg et navn som motedesigner. Majorie drar til New Zealand for å møte igjen Hans som hun forelsket seg i i Nederland. De får et bra liv sammen, til tross for at de ikke kan få egne barn.

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, litt spenning må det være igjen til de som vil lese boka.

Boka var til tider god og til tider kjedelig, den ble litt lang. Det skjer en del ting som ikke har sammenheng med resten av boka.

Men alt i alt var det en underholdende bok. Spennende å lese om historie fra New Zealand.

Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist

2011-03-12T01:11:00.001-08:00

Jeg likte godt den forrige boka av Holmqvistog tenkte at denne var like god. Det var den, nesten.

Boka handler om to brødre som lever et stille og rolig liv på landet. De ligner mye på de to søstrene i "Potensgiverne". Men så blir det mye styr rundt dem. Først fordi det skal bli et rehabiliteringshjem for kvinnelige alkoholikere i barnshjemmet deres. Så oppdages det en sirkel i rapsåkeren rett ved der gubbene bor. Den har de laget mens de har travet rundt for å følge med barnsomshjemmet sitt og samtidig har de spyttet snus. Men det er det jo ingen som vet.

I det store og det hele ble de to gubbene litt for tydelig omskrevet. Da likte jeg bedre godseieren Olaf, han hadde mye humor og stor sans for det gamle brødreparet.

Ellers vet jeg ikke så mye mer å si om denne boka. Grei nok, ikke så god som "Potensgiverne". Forfatteren må nok skrive noen hakk bedre, hvis jeg skal lese flere bøker av henne.

Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid

2011-03-03T05:55:00.000-08:00

Boka handler om Changez, en pakistaner som kommer fra et velformuende familie i Pakistan. Han drar til Amerika, studerer på Princeton og går ut derfra som en av de beste elevene. Han får jobb som analytiker, også i sterk konkurranse fra mange andre. Han forelsker seg i Erika og alt ligger til rette for et rikt og godt liv i Amerika, som amerikaner.

Men så skjer 9/11 og tvillingtårnene rammes og livet til Changez tar en ny retning. Det at mange tar Changez for araber, gjør han ikke så mye. Heller ikke det at alle passkontroller tar lenger tid. Men det får Changez til å tenke. Da amerikanerne invaderer Afghanistan syns han at det er som de angriper en bror. Han begynner å se amerikanerne i et nytt lys.

Kjærligheten til Erika er en vakker historie. Hun klarer ikke å glemme sin døde kjæreste og får dermed ikke til å være kjæreste med Changez, selv om det er tydelig at hun liker ham svært godt.

Boka blir fortalt som en monolog. Jeg-personen i boka, Changez forteller historien sin til en amerikaner som sitter ved samme kafebord i Lahore i Pakistan. Innimellom flettes reaksjonene til amerikaneren inn. Changez prøver, med denne lange historien, å forklare hvorfor han har flyttet tilbake til Lahore igjen. Han er ingen religiøs fundamentalist, men prøver å forklare hvorfor han blir en fundamentalist - om ikke en religiøs en.

Dette var en svært anderledes bok enn det jeg hadde forventet med, selv om tittelen skulle tilsi at den var det. Det er en bok som mange bør lese. Den er en tankevekker, en bok man ikke blir så fort ferdig med.

Anbefales!

Mordets praksis av Kerstin Ekman

2011-03-02T01:46:00.000-08:00

Denne boka handler om Pontus Revinge. Han vokser opp i et hjem der faren begår underslag, kommer i fengsel og han og moren må klare seg så godt de kan. Revinge får hjelp av morens elsker til å ta utdannelse som lege. Det Revinge ikke visste var at disse pengene ble betraktet som en lån. Revinge måtte slite i mange år for å nedbetale dette lånet. Som fattig lege tar han på seg å undersøke prostituerte. Der treffer han legen Johannes Skade og får jobb hos han. Selv om han ikke bor der, spiser han alle måtider sammen med familien Skade. Den består av konen Elsa og datteren Frida, som Elsa hadde fra før. Det tar ikke lang tid før Revinge syns Skade sender altfor lystige blikk på den 12 år gamle Frida. Revinge bestemmer seg for å ta livet av Skade. Han gir Skade gift slik at det ser ut som han har dødd av hjertestans. Det som skjer videre er at Revinge og Elsa inngår et proforma ekteskap for å ta vare på legepraksisen. Revinge er et skadeskutt dyr og evner ikke ha følelser for sine medmennesker, bortsett fra Frida, som han får et Lolita-forhold til uten å gjøre noe med det. Frida utdanner seg til sykepleier og får en venn i den kvinnelige legen Ida Tjørning. Hun finner Skades dødsfall mistenkelig, og Revinge prøver også å forgifte Tjørning, uten å lykkes.

I starten av boka møter Revinge forfatteren Hjalmar Søderberg via felles kjente. De to blir sittende å snakke om hvor enkelt det er for en lege å forgifte et menneske under dekke av en eller annen diagnose. Romanen begynner i året 1905, like før romanen "Doktor Glas" kommer ut. Da boken kommer ser Revinge at mye av det de snakket om og mye av det Revinge fortalte Søderberg er med i boken. Han ser seg selv som et forbilde for doktor Glas. Revinge er resten av livet opptatt av Hjalmar Søderberg og de møtes et par ganger til.

Jeg leste på forhånd at denne boka var en lek med boka Doktor Glas og leste den på forhånd. Mulig det var lurt, jeg vet ikke. Romanen Doktor Glas er svært godt skrevet, ville Kerstin Ekman gjøre det bedre? Nå er det ikke det Kerstin Ekman har gjort heller, men hun har lagt seg svært nær Søderberg i stil. Korte, knappe setninger og mye er felles mellom de to hovedpersonene Tyko Glas og Pontus. At Kerstin Ekman leker seg med Søderberg sin bok er helt sikkert. I motsetning til Glas, som har store kvaler med det han har gjort, er ikke Revinge det minste i tvil. Han er altså en morder av en helt annen kaliber enn Glas. Ekman går således lenger inn i problematikken.

Dette var en helt anderledes Ekmanbok enn det hun har skrevet tidligere. Det var en god bok, som absolutt gir en noe å tenke på. Og jeg håper mange vil lese den. Men for meg var det ikke hennes beste, bare nesten.

Gourmeten av Muriel Babery

2011-02-22T03:11:00.000-08:00

Denne boka, som er første boka til Barbery har nok blitt oversatt etter Babery's suksess her i Norge med "Pinnsvinets eleganse". Den boka likte jeg svært godt og var derfor svært spent på "Gourmeten".

Boka handler om Pierre Arthens, som skal dø. Han har levd et liv som matkritiker og vært påevig søken etter den gode smaken og den gode opplevelsen. Nå på dødsleie leter han etter en smak som ga ham store opplevelser i barndommen. Han finner den til slutt, samtidig som det går opp for han at han har levd på en livsløgn. Det er de enkle smakene, luktene og opplevelsene fra barndommen som er viktig - ikke all verdens gourmetmat med vin.

Boka var litt kjedelig, syns jeg. Pierre Arthens er en mann som tråkker på alle mennesker rundt seg. Svært lite positivt kommer fram om mannen og da blir det hele litt ensformig. Litt interessent var det å lese om smaker som gir oss minner fra tidligere opplevelser, det kunne jeg kjenne meg igjen i og det var hyggelig. Men ellers syns jeg ikke dette var noen særlig minneverdig leseopplevelse.

Mer Doktor Glas

2011-02-17T14:03:00.000-08:00

Knirk har vært så vennlig å hjelpe meg med å huske hvor jeg fikk lyst til å lese boka. Det var dette innlegget om Doktor Glas her:

http://knirk.wordpress.com/2010/11/03/doktor-glas-hjalmar-soderberg

Doktor Glas av Hjalmar Söderberg

2011-02-17T05:39:00.000-08:00

Denne gangen har jeg lest en skikkelig klassiker. Boka kom i 1905 i Sverige. Jeg leste om denne boka på en blogg her inne for et par år siden, etter det har den vært av og på lista mi over bøker jeg har lyst til å lese (som er forferdelig lang). Men så leste jeg et sted at den nye boka til Kerstin Ekman "leker" seg med romanen Doktor Glas. Siden Kerstin Ekman er en av mine yndlingsforfattere, tenkte jeg at nå bare må jeg lese den.

Boka handler om Tyko Gabriel Glas. Han er 35 år og arbeider som lege i Stockholm. Vi skjønner ganske fort at Glas er en ensom mann. Han lever og bor alene, har aldri vært sammen med det annet kjønn. Men har likevel sterke følelser overfor Helga, som er gift med en prest, Gregorius, som hun ikke er glad i. Hun har imidlertid et forhold til en annen mann. Glas klarer å overbevise seg selv om at han må drepe presten Gregorius for å slippe Helga fri. Det gjør han også, og kommer fra det uten at noen skjønner hva som har skjedd.

I den utgaven jeg leste har Henning Hagerup skrevet et bra etterord. Der sammenligner han Glas med både Raskolnikov og Therese Raquin, men Glas ligner ikke på noen av disse.

Dette er ei bok som egner seg for et langt innlegg, for den kan tolkes og tolkes. Jeg skal nøye meg med å skrive at den handler om ensomhet, og om hvor ensom det går an å bli. Det er slik sett en veldig trist bok. Men måten Söderberg skriver på er så interessent. Korte, knappe setninger og ingen ord for mye. Vi, leseren blir på en måte Glas' fortrolige, det er jo bare vi som vet om mordet og det skaper en merkelig holdning både til Glas og til boka. Jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende.

Les denne klassikeren, den fortjener mange lesere.

Biblioteket om natten av Alberto Manguel

2011-02-10T03:17:00.000-08:00

Denne boka så spennende ut på omslaget og jeg lurte på hva det kunne være slags bok. Så viste det seg at det var en bok om kjærlighet til bøker og til boksamlinger - les også biblioteker. Etter å ha lest noen sider tenkte jeg at dette bare var en bok for menigheten - for oss som jobber i bibliotek. Men så viste det seg at det var det heldigvis ikke. Boka favner mye bredere.

Boka er delt inn i kapitler, f.eks. Biblioteket som fantasi, biblioteket som hjem o.s.v. Innenfor hvert kapittel tar forfatteren for seg samlinger av bøker og henviser til bøker, forfattere og historiske personer. Boka er altså stappa full av litterære henvisninger. Godt å kjenne at en har lest mye, slik at en skjønner hva forfatteren mener. Men også godt å kjenne at det er mye, mye igjen. Jeg fikk nesten lyst til å begynne å lese boka på nytt og skrive opp alle henvisningene. Boka har forresten et enormt bra kildemateriale bakerst i boka.

Men litt skriving for meningheten var det. Jeg måtte nesten le. På 1700-tallet var det en (har dessverre glemt navnet) som påpekte at universietetenes boksamlinger måtte være tilgjengelige for den vanlige bruker. Ja, den diskusjonen er vi altså ikke ferdig med - i disse e-boktider.

Dette blir nok aldri en ti-på-toppbok. Men jeg er glad jeg har lest den, den ga meg mye. Jeg anbefaler den gjerne videre, til dere som er tålmodige lesere.

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland

2011-01-31T05:08:00.000-08:00

Helga Flatland er debutant av fjoråret. Siden denne ble nominert til P2-lytternes romanpris, syns jeg at jeg måtte lese den.

Boka handler om tre gutter som velger å dra til Afghanistan etter endt militørtjeneste. I første kapittel vet vi hvordan det går, så det blir ikke noe spenningspunkt i boka.

Vi kommer tett inn på to av guttene, og på moren til den ene, i tillegg til en nabo. Alle forteller fra livene til guttene, men mest fra sine egne liv. Slik flettes historiene til de tre guttene sammen.

Jeg syns dette er en veldig sterk debut. Forfatteren våger å ta tak i mange vanskelige følelser, ungdomstida med sine frustasjoner er svært godt framstilt. Det er mye vi ikke får svar på, men slik skal det være. Det er sterke følelser i sving og de blir respektfult behandlet. Jeg likte boka svært godt. Den egner seg svært godt til å diskutere mange tema, særlig på videregående.

Språket var enkelt og godt, både bokmål og nynorsk. Godt gjort!

Jeg feier solen av hustakene av Hanan al-Shaykh

2011-01-26T04:40:00.000-08:00

Da jeg leste denne var jeg ikke klar over at det var samme forfatter som hadde skrevet "Gresshoppen og fuglen" og det er kanskje like bra å stille med et helt åpent sinn.

Denne boka er en samling historier fra arabiske land. Det er særlig kvinneskjebner som er i fokus. Det er også elementer fra Europa. Enten en europeer som skal frelse muslimene eller en arabisk dame som er gift med en franskmann. Det er et enormt stort spenn i handlingene i disse hsitoriene og vi blir fortalt mange spennende historier om kvinners liv.

Jeg likte denne boka svært godt. Mye av det som skjer med kvinnene er tragisk. Men disse historiene forteller først og fremst og rause, stolte og flotte kvinner. De har mange regler å rette seg etter i hverdagen, men likevel klarer de å skape seg rom der de får plass til seg selv og sine behov. På denne måten blir det skapt sterke kvinnefellesskap.

Boka anbefales til alle som er interessert i arabaisk- og kvinnekultur. Anbefales på det varmeste.

Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage

2011-01-24T05:46:00.000-08:00

Skuggen og dronninga er nyeste boka av Lars Amund Vaage, den kom i fjor. Denne boka handler om Mikal, som kommer hjem til bygda der han vokste opp. Han har pussa opp ei hytta og denne gangen har han med seg kjæresten Inger. Det er rammefortellinga. I løpet av fem historier får vi høre om oppveksten til Mikal, men mest om bestemora Sara og onkelen Sam.

Mikal var mye hos bestemora i oppveksten, så mye at vi ikke hører noenting om hjemmet og foreldrene hans (bortsett fra at mora heter Gudny). Mikal er også mye sammen med onkelen sin Sam, som vi etterhvert skjønner er psykisk syk. Derfor trives Sam med de som er yngre og etterhvert mye yngre enn ham. Likevel er det Sara som er den egentlige hovedpersonen i boka. Vi skjønner etterhvert at hun også har psykiske problemer. På et tidspunkt stenger hun døra for Mikal, som da er sju år. Dette oppfatter Mikal som et stort svik og har vanskelig for å akseptere.

Så går boka over til å handle om den store kjærligheten mellom mor Sara og sønnen Sam. Den er helt uten begrensinger og helt betingelsesløs. Saras liv stopper opp den dagen Sam blir lagt inn på en psykiatrisk klinikk. Der blir også Sara lagt inn en periode, men hun kommer ut igjen.

Boka er ikke på mer enn 153 sider, men inneholder veldig mye og mange lag. Dette er ei bok som bør leses flere ganger eller veldig sakte for å få alt med seg. Det er egentlig ei veldig tragisk bok, forferdelig tragisk. Men så er det språket til Vaage, det er jo bare vakkert. Han skriver et poetisk nynorsk, som en nesten må smake på - så godt er det.

Byen uten tid av Enrique Moriel

2011-01-20T03:02:00.000-08:00

Barcelona står på reisekartet vårt i vår og derfor tenkte jeg at jeg skulle ta for meg en del bøker fra Barcelona. Første bok ut var denne boka "Byen uten tid" som faktisk er helt ny. Den kom ut i 2010, ganske så stille. Jeg kan ikke huske å ha sett noe om denne boka i media.

Boka har to historier. Den ene skjer i nåtid og den andre begynner tidlig i middelalderen og går fram til dagen i dag. I den eldste historien følger vi en "person" som er udødelig og som opplever alle de politiske og historiske endringene som skjer i Barcelona. Ikke på toppen av samfunnspyramiden, men langt nede. Etterhvert skjønner vi hva slags vesen dette er.

Den andre historien begynner med et mord. Vi blir kjent med en advokat, hans fullmektig Marta Vives og et par andre personer. Marta blir en slags hovedperson. Hun er interessert i historie og prøver å nøste opp familiens historie.

Etterhvert nøstes disse to historiene sammen. I bunn og grunn handler denne boka om kampen mellom det gode og det onde. Det virker som det blir viktig å få bekreftet djevelens eksistens og at Gud ikke har vunnet kampen om verdensherredømme.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om boka. Nå er det veldig sjelden jeg legger fra meg bøker, og jeg gjorde det heller ikke med denne. Men jeg syns ikke den var spesielt god. Diskusjonene ble for enkle, eller kanskje de gikk over hodet på meg. Og så er det liksom ingen slutt, selv om vi fikk løsningen på mordet i begynnelsen av boka. Nei, dette syns jeg var en uforløst bok og vet ikke hvem jeg skal anbefale den til. Kanskje ikke til noen, siden det finnes så veldig mange andre gode bøker der ute.

Det usynlige fjellet av Carolina de Robertis

2011-01-12T01:55:00.000-08:00

Som sagt måtte jeg ha en pause mens jeg leste denne og det tror jeg var lurt. Da kom boka seg veldig og jeg gledet meg til å ta fatt igjen.

Boka handler om tre generasjoner kvinner i Uruguay fram til dagen i dag - nesten.

Først er det Pajarita, oppvokst på landsbygda og kom til Montevideo (hovedstaden i Uruguay) da hun giftet seg. Hun får da også med seg oppbyggingen av denne byen. Neste generasjon er datteren Eva, som opplever en brutal ungdomstid. Men rømmer til Argentina og Buenos Aires, der blir hun gift. Men de må flykte og slik havner hun tilbake i Mondevideo med sine to barn. Datteren Salomé blir med i en motstandsbevegelse, men blir tatt og sitter fengslet i mange år. Eva opplevde overgrep i sin ungdomstid, men det er ingenting mot det Salomé opplever. At det går an å bli menneske etter det hun opplever er nesten uforståelig.

Til å begynne med syns jeg ikke det var så mye ved denne boka. Men den kom seg veldig, særlig etter at jeg hadde tatt noen dagers pause. Etterhvert syns jeg også at språket kom seg, eller kanskje det tok litt tid før jeg oppdaget det. Språket er til tider ganske poetisk og var godt å lese det.

Jeg er veldig glad i historiske romaner og her fikk jeg med meg mye fra et land jeg visste svært lite om. Men det er nok skjebnene til de tre hovedpersonene i boka som sitter mest igjen.

God bok, som det på slutten ble vanskelig å legge fra seg.

Raskolnikovs hus av Geir Pollen

2011-01-04T23:45:00.000-08:00

Innimellom "Det usynlige fjellet" måtte jeg lese denne boka av Geir Pollen som vi skal ha i den ene bokgruppa mi.

Forfatteren Geir Pollen får jobb som gjesteforeleser i St. Petersburg og leier seg inn i en leilighet. Det viser seg at nærområdet hans er fullt av litterære historier. I samme hus bodde Pusjkin og i nærheten bl.a. Gogol og Dostojevski. Hovedpersonen Rakolnikov fra "Forbrytelse og straff" bodde også i nærheten. Samtidig som vi blir kjent med historien til disse litterære personene blir vi også kjent med St. Petersburg og Sovjets historie på denne tida. Det var bl.a. interessent å lese om Peter den store som bodde inkognito i Amsterdam for å lære om båtbygging.

Pollen har nok skrevet lange setninger før, men her er han tydelig blitt inspirert av sine tidligere sovjetiske naboer. Det er snirklete, gammeldags og "russisk" måte å skrive på. Veldig lange setninger, så her må man holde tunga rett i munnen. Men det passet godt til innholdet i boka. Et innhold med mange innfall.

Jeg likte boka, akkurat som jeg har likt Pollens tidligere bøker. Han gjør det ikke helt enkelt for leseren, men det liker jeg. Og jeg fikk faktisk lyst til både å reise til St. Petersburg og ikke minst lese mer om Peter den store.

Så denne boka håper jeg flere vil lese.

Innsirkling 2 av Carl Frode Tiller

2010-12-20T04:20:00.000-08:00

Det må sette et ekstra press på forfatteren når han har skrevet ei så god bok som "Innsirkling" og skal videreføre det prosjektet. Vi som lesere stiller med skyhøye forventinger.

I denne bok nr 2 er det tre nye bekjente av David som skriver brev for å hjelpe han med hukommelsesstapet. I tillegg får vi høre fra livene til disse tre personene i nåtid. Førstemann ut er Ole, en kamerat av David i barndommen på Otterøya. Andremann ut er Tom Roger som er en kamerat fra tida da David flytta til Namsos. Den tredje som forteller er Paula. Hun er eller var, selv om hun er 17 år eldre, ei god venninnne av Berit, mor til David.

I denne boka syns jeg David trer litt i bakgrunnen. Det er de tre personene som forteller og deres liv, som blir interessente. Vi får også svært gode bilder av livet på bygda, på Otterøya på 70-tallet. Alle disse tre fortellerne vil så gjerne, men de får det altså ikke til.

Jeg syns Carl Frode Tiller er en stor forteller. Han begynner så forsiktig, tar tak i leseren og så bærer det lukt ned, langt ned i menneskesinnet. Det er så utrolig bra gjort. Det var nesten så jeg grøssa innimellom, så godt gjort er det. Jeg ser det er mange bloggere som skryter av boka til Tiller og jeg kan ikke annet enn å være helt enig. Denne boka var en stor leseopplevelse!

Primtallenes ensomhet av Paolo Giordano

2010-12-17T01:48:00.000-08:00

Nok ei bok som jeg har fått anbefalt av venner, men som jeg aldri hadde hørt om. Primtallenes ensomhet handler om to personer, som vi følger fra de er barn til de har starta på voksenlivet sitt. Begge to er det vi vil kalle skadeskutte og har problemer med å finne sine plasser. De er svært ensomme, men er forsåvidt fornøyde med det. Begge to har mørke hemmeligheter som de bærer på og det bærer livene de lever preg av.

Alice har en svært entusiastisk far, som vil gjøre skistjerne av datteren sin - helt til hun blir skadet og ikke kan stå på ski mer. Hun har helt fra starten hatet å stå på ski. Mattia er tvilling, men tvillingsøsteren kommer bort når Mattia skal passe henne. Hverken Alice eller Mattia er istand til å kommunisere med verden rundt seg - de blir ikke forstått. Det oppstår et vennskap mellom disse to, men helt inn til hverandre når de aldri.

Det var en litt spesiell bok, kanskje mest fordi de to hovedpersonene var så spesielle. Forfatteren skildrer livene deres svært godt, han skildrer også godt hva dårlig kommunikasjon kan gjøre med folk.

Jeg likte boka veldig godt fordi vi kom skikkelig godt innpå livene til de to hovedpersonene.

Fange 59. Taterpige av Aina Basso

2010-12-13T04:59:00.000-08:00

Jeg leste Basso's forrige bok med stor glede, og gledet meg veldig til denne bok nr 2.

Basso holder seg til langt tilbake i tida. Denne gangen på rundt 1750 i Trondheim. Maria, ei taterjente på 15 år kommer bort fra familien sin. Øvrigheta i Trondheim vil ikke ha tatere innenfor bygrensa, så hun blir fanget og satt på tukthus. Maria savner familien sin og livet på vegen, ellers finner hun seg egentlig godt til rette i kvinnefellesskapet på tukthuset. Maria oppfører seg bra på tukthuset og etter et år blir hun ansatt som hushjelp hos prost de Fine. Her opplever hun nok en gang et godt fellesskap med Josefa som allerede jobber hos de Fine.

Boka er lagt opp slik at vi følger Maria. Samtidig får vi tilbakeblikk på taterlivet som Maria savner. Ellers er det mange sitater fra lover og andre skrifter om taterne. Bak i boka står det en oversikt over hvor sitatene er hentet fra.

Boka er skrevet på et godt og enkelt nynorsk. Den var god å lese. Jeg koser meg med bøker med god nynorsk. Ellers syns jeg kanskje den var litt for lettvint. Personskildringene loddet ikke dypt nok. Selv om sikkert ikke alle hadde det forferdelig på tukthuset, ble det i denne boka litt for rosenrødt.

Da likte jeg nok bedre forrige boka "Ingen må vite".

Har du lest mer enn 6 av disse bøkene?

2010-12-10T01:44:00.000-08:00

Lite skjer på lesefronten for tida. Så derfor dette mellomspillet:

Har du lest mer enn 6 av disse bøkene? BBC tror at de fleste bare har lest 6 av disse 100 bøkene på lista under. Instruksjoner: Ta kopi. Uthev de bøkene du har lest, iskråstill de bøkene du har begynt på, men ikke lest ferdig. Send videre til andre boknerder.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte
4 Harry Potter series – JK Rowling
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
23 Bleak House – Charles Dickens
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26 Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis
34 Emma – Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne
41 Animal Farm – George Orwell
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meany – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zifon
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare
99 Charlie and the Chocolate Factoy – Roald Dahl
100 Les Miserables – Victor Hugo

Jeg har lest 40 av disse bøkene, det var ikke værst! Men jeg har mange igjen, mangler en del klassikere ser jeg. Hvis jeg skal plukke ut en bok, må det bli "Balansekunst", den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Men det er veldig mange gode bøker her da - det er bare å forsyne seg!

Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll

2010-11-29T04:03:00.000-08:00

Årets Brageprisvinnet ble Gaute Heivoll. Han hadde jeg nok hørt om, men ikke lest noe av. Særlig inspirert ble jeg av Anne Cathrine Straumes anmeldelse i Bok i P2, hun var svært begeistra for boka.

Boka tar utgangspunkt i søndag 4. juni 1978. Da blir Gaute Heivoll døpt og samtidig går det en pyroman løs i hjembygda. Gaute Heivolls liv fram til tidspunktet for skriving av denne boka blir vevd sammen med historien til pyromanen. I løpet av ca 1 måned blir det satt på ti branner i en liten omkrets. For det meste utløer, men også to bolighus. Det viser seg at pyromanen er med og slukker alle brannene. Samtidig får vi også historiene til noen av de som ble rammet av brannene.

Gauge Heivoll skriver elegant og godt. Etter å ha lest ca 10 sider var jeg redd for at det ville bli en liksom-Knausgårdbok, men det er det absolutt ikke. Han er en god historieforteller og skriver faktisk spennende om hvordan pyromanen vokste opp og et forsøk på å forklare hvorfor han ble som han ble. Han sammenligner med seg selv, hvorfor ble livet hans så forskjellig? I tillegg står det mye mellom linjene, dette må være en flott bok å analysere mer nøye enn et blogginnlegg kan gjøre.

Så folkens, denne må dere få med dere.

Krabbeskipet av Takiji Kobayashi

2010-11-23T00:34:00.000-08:00

Denne boka kom ut i Japan i 1929. I 2008 fikk den på ny aktualitet og i den forbindelse ble den oversatt til norsk, den boka kom ut i 2010.

Boka handler om folkene og forholda de lever under på et krabbefabrikkskip. De fisker krabber helt nord for Japan, opp mot Russland. De jobber og lever under helt forferdelige forhold. Flere dør og veldig mange blir syke. De får lite mat og dårlig lønn. Samtidig tjener skipseierne enorme summer.

Vi følger ikke enkeltpersoner, det er en kollektivroman. Det er sjelden å lese en så god kollektivroman. De som får navn, gjør det når de dør.

Boka har et tydelig program. Det skjønner vi fort. Men det gjør liksom ingenting. Det er en god historie, selv om det er mye vondt i boka. Og grepet med ikke å ha hovedpersoner, gjør at det er hva som skjer som blir spennende.

Boka er godt skrevet og jeg syns det var interessent å lese om fabrikkarbeiderne i Japan på 1920-tallet. Boka ha både forord og et langt etterord. Det gjør boka enda mer interessent, fordi Japan er så langt unna og mye er forskjellig fra vår kultur.

Så les boka! Les nok en av de perlene som aldri når forsidene i media, men burde vært der!

For mye lykke av Alice Munroe

2010-11-17T23:19:00.000-08:00

Ja, her er nok en kandidat til årets beste bok. Alice Munro har greid det igjen; skrevet en fantastisk god novellesamling. Og det er bra gjort av en dame som blir 80 år neste år.

Det er ti noveller i denne samlingen. Som vanlig tar Munro for seg vanlige mennesker som lever sine vanlige liv. Så skjer et eller annet og hele novella blir noe helt annet og ofte veldig dramatisk.

Språket er enkelt og godt, det er godt å lese. Hun fortsetter med det enkle språket når det dramatiske skjer. Det er da vi skjønner at dette er en stor forfatter - hun klarer virkelig å holde oss i grepet - vi bare må lese videre.

Jeg har problemer med å trekke fram en novelle fra samlingen. Alle var gode. Men det er kanskje de grusomme som jeg husker best akkurat nå. For eksempel om en mor som har mistet sine tre barn. Og en novelle der to barn dreper et annet. Det er forferdelig, men situasjonene der dette grusomme skjer er mesterlig beskrevet av Munro. Når jeg var ferdig med boka hadde jeg bare lyst til å starte på nytt igjen, mer Munro - ja, takk!

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

2010-11-17T03:09:00.000-08:00

Boka handler om Mathea, som er en gammel, enslig dame. Mannen er død, og stort andre har hun ikke forholdt seg til. Nå har hun plutselig blitt redd for døden, redd for å dø før hun har levd livet.

Dette er en tynn bok, bare vel 120 sider. Men med er stort innhold. Tilværelsen til Mathea er tragisk og hennes forsøk på å nærme seg andre er også tragiske. Selv om innholdet i boka er trist, er slett ikke boka det. Jeg humra og lo og hadde en fornøyelig stund på sofaen. Skomsvold er debutant (2009), det lover godt. Jeg venter spent på neste bok. I mellomtida anbefaler jeg denne varmt!

Lesebrett

2010-11-15T09:10:00.000-08:00

Ja, når har jeg altså investert i et lesebrett. Har jeg gått over til fienden? Jeg har bare hatt brettet i kort tid, så jeg er fortsatt spent på hvordan jeg kommer til å bruke det. I går satt jeg i flere timer og leste boka "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Jeg kosa meg skikkelig med den boka, men å sitte i flere timer med et lesebrett- det ser jeg ikke for meg ennå. Foreløpig har jeg mer brukt den som en datamaskin, lagt til applikasjoner, musikk, podkaster og lignende. Jeg har lastet ned en del bøker, det finnes jo utrolig mye gratis dere ute. Men foreløpig har det vært mer typse: hvordan bruke en ipad, og et par andre fagbøker. Jeg har også lastet ned et par skjønnlitterærer, men holder foreløpig ikke ut en hel time med samme bok.

Det finnes mange som tror at dette er døden for bøkene og bibliotekene. Det kan nok hende at vi må tenke anderledes, men at det blir slutten på boka har jeg vanskelig for å tro. Noen er overbeviste om det, f.eks. Kari.

Er det noen av dere som har erfaringer dere vil dele med meg?

Award!

2010-11-15T05:20:00.000-08:00

Takk til Lena for award!

Det er mye en kan si om awarder, men jeg syns det er hyggelig at bloggen min blir lagt merke til. Og jeg syns det er hyggelig å reklamere for andre gode bokblogger.

Her er reglene for awarden:

1. Takk den du fikk prisen av

2. Kopier prismerket til bloggen din

3. Fortell om 3 forfattere som du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok pr forfatter

4. Send prisen vidre til 5 mottakeger, som du syns fortjener den

Tusen, takk Lena.

Svarene er som følger.

Det å nevne kun tre forfattere er svært vanskelig, det har så mye å si hva jeg akkurat har lest. Men to forfattere er helt sikre. Den første er Kjartan Fløgstad. Der er det mange bøker å velge mellom, men jeg tror jeg trekker fram "Fyr og flamme". Den gjorde er sterkt inntrykk da jeg leste den, tidlig på 80-tallet en gang. Den neste forfatteren jeg vil nevne er Carl Frode Tiller. Alt fra første bok syns jeg at jeg fornemmet noe stort. Her er det også vanskelig å trekke fram en bok, tror det må bli første bind i "Innsirkling". Jeg gleder meg som en unge til nr 2. Da er det forfatter nr 3. Det må bli Rohinton Mistry med boka "Balansekunst". Den sitter i beinmargen på meg ennå. Puh - og enda har jeg ikke fått nevnt .......

Da gir jeg awarden videre til fem bokblogger som jeg syns skriver veldig bra:

Randi

Solgunn
Jorid
Cathrine
Vibeke

Lykke til, og god bloggrunde til dere andre.

Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi

2010-11-10T23:29:00.000-08:00

Å, dette var en fantastisk bok - bare for å si det med en gang. Når vi nå nærmer oss året 2010's avslutning tror jeg denne boka vil stå veldig høyt på lista mi over gode bøker dette året. Men hvorfor får slike bøker så lite omtale, og hvorfor har så få lest den? Det syns jeg er tragisk og synd.

Bokas handling er lagt til Afghanistan. En kvinne passer mannen sin som ligger i koma. Hun passer på at han får væske tilført intravenøst og drypper øynene hans. I tre uker har han ligget slik. De holder til i et utbombet hus og alle har forlatt dem. Kvinnen prøver å få liv i mannen ved å fortelle, først bare litt om livet generelt. Deretter blir hun mer og mer frustrert over hele livet. De har vært gift i ti år, og har to døtre. Men noe kjærtegn har hun aldri fått.

Det er brutalt å være kvinne i Afghanistan og her blir det virkelig klart for oss. Boka er utrolig godt skrevet. Korte setninger og korte kapitler. Bare det mest nødvendige er tatt med. Boka er bare på ca 120 sider, men sier oss veldig mye.

Hele boka er sterk kost, men særlig slutten!

Jeg håper mange får lyst til å lese denne boka, den fortjener mange, mange lesere. Anbefales altså på det varmeste!

Døden og pingvinen av Andrej Kurkov

2010-11-08T05:47:00.000-08:00

Andrej Kurkov har vært på besøk i Stavanger og derfra var det et intervju med han i det nye bokprogrammet på tirsdagskveldene. Jeg fikk lyst til å lese denne boka som er gjennombruddet til Kurkov.

Boka handler om Viktor og pingvinen hans Misja. Viktor overtok Misja da dyreparken i Kiev ikke lenger hadde råd til mat til dyrene. Viktor vil gjerne skrive, men det eneste han får til er nekrologer. Han får grunnlagsmaterialet fra redaktøren i avisa. Personene han skriver om lever, men det er for å ha det klart til de dør. Det viser seg at det er akkurat det de gjør, alle han skriver om dør.

Selv om Ukraina har blitt fritt er det den gamle sovjet-kulturen som rår. Det er fortsatt er regime som er brutalt og mye korrupsjon.

I kontrast til dette lever Viktor og Misja sine liv. Det er ikke så mye de styrer selv. Livene deres blir liksom drevet videre uten at de gjør noe med det.

Boka er lett og underholdende skrevet. Det er mye humor og varme i boka. Jeg har ikke sjekket om Kurkov har mange andre bøker på norsk, men det skal jeg gjøre. For denne forfatteren har mye å fortelle.

Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti

2010-11-03T00:25:00.000-07:00

Dette var den andre boka jeg vant i konkurransen på Karin sin blogg. Mazetti var en forfatter jeg hadde hørt om. Hun har noen bøker oversatt til norsk, bl.a. Gutten i graven ved siden av, Det er slutt mellom Gud og meg og Tarzans tårer kommer jeg på i farten. Denne leste jeg på svensk.

Å. ja den var vel søt. En riktig hyggelig bok. Den handler om Wilma og Tomas. De er sammen med en gjeng andre på gruppereise til Antarktis og til tross for store ulikheter blir de to venner. Som det sikkert er på slike gruppereiser er det en svært sammensatt gjeng. De forsterker, og samtidig binder forholdet mellom Wilma og Tomas. Vi blir godt kjent med de to og noen andre på turen. På slutten av turen blir Tomas igjen på et øde sted, han har tatt med seg en haug med sovetabletter og en flaske whisky. Men Wilma skjønner hva som skjer og det blir satt igang leteaksjon og Tomas blir funnet og reddet. Dette er punktet der romanen snur, og nå skjønner vi hvordan det vil gå.

Som sagt var dette en svært hyggelig roman - en skikkelig "feel-good"-roman. Jeg syns det er vanskelig å si noe om språket, men det virket enkelt og greit. Boka pløyer ikke dypt, men gir en noe å tenke på likevel.

Forsoningen av Fred Uhlman

2010-10-27T23:52:00.000-07:00

Denne boka fikk jeg anbefalt på en blogg, som jeg nå dessverre har glemt hvor. Men vedkommende hadde denne boka høyt på lista over bøker som var lest i år. Og slikt er alltid spennende.

Forsoningen handler om de to guttene Hans og Konradin. Tida er 1933 og guttene er 16 år da vennskapet starter. Hans kommer fra en jødisk familie, men de kjenner seg mer som tyskere og absolutt ikke sionister. Konradin kommer fra en adelig familie med aner langt, langt bakover.

Disse to blir svært gode venner. Men de glir litt fra hverandre ettersom nazismen kryper dem nærmere inn på livet. Hans viser tydelig motstand mot det som skjer, mens Konradin er mer lunken. Foreldrene til Hans sender han til Amerika og der blir han resten av livet.

Hvordan forsoningen skjer skal jeg ikke røpe, men den er svært overraskende.

Dette er eneste boka Uhlmann har skrevet. Den kom ut i 1960, altså 15 år etter at krigen sluttet. Skal verden gå videre er det viktig med forsoning, syns jeg er essensen i boka.

Det var ei god bok. Lett skrevet, nesten som en lang novelle. Og som sagt, med en overraskende slutt. Det er på en måte slutten som gjør hele boka viktig. Absolutt verdt å lese.

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer

2010-10-25T04:43:00.000-07:00

Av og til kommer det bøker her på biblioteket, som jeg tenker at denne må jeg lese. Men som kjent kommer det ganske mange. Og av og til havner de uleste på hylla.

Denne boka hadde jeg tenkt å lese da den kom, og nå fikk jeg tips fra ei venninne at den burde jeg få med meg. Så da endelig ble den med meg hjem i helga.

Hovedpersonen i boka heter Juliet. Hun er forfatter og har skrevet ei bok fra krigen som ble svært populær. Hun kommer etterhvert i kontakt med en del folk på Guernsey. De var okkupert av tyskerne under krigen og levde et helt annet liv enn resten av England. Dette var nytt for Juliet og hun blir så interessert i Guernsey at hun reiser dit på besøk. Der treffer hun flere av dem hun har brevvekslet med.

Det er en lettlest og svært hyggelig bok. Det varmer hjertet å lese om folk som er så glad i litteratur. Litt negativt kan en nok finne, om språket f.eks. Men denne gangen tror jeg det hyggelige skal få være det viktige. Anbefaler boka varmt!

Silkeveiens skygge av Colin Thubron

2010-10-21T05:07:00.001-07:00

Silkeveiens skygge begynner i Xiang, den gamle hovedstaden i Kina (der de store terracottastatuene står). Så følger Thubron flere ruter til han havner i Antiokia 11000 km og 8 måneder seinere.

Boka er spekka med historiske fakta og linjer blir dradd i alle retninger der det er behov. Thubron må være en svært historiekynnig person. Underveis reiser han med alle slags framkomstmidler og overnatter der det passer seg. Han har lett for å komme i kontakt med folk. De snakker og han spør. Han vil gjerne vite hva de mener om det politiske styresettet akkurat nå. Da får han samtidig greie på mye som har skjedd siden han siste reiste i dette området for ca 30 år siden.

Jeg syns det tok litt tid før boka greip tak i meg, ca halvveis faktisk. Men etter det gikk lesinga som en vind. Det er mange fremmedord, og han snakker mye om folkegrupper og historiske hendelser som jeg ikke har hørt om. Det er utrolig mye vi ikke vet, iallefall denne leseren, om disse områdene. Historien er så spennende og Thubron er god til finne fram til steder som er viktige, historiske sett. Jeg fikk lyst til å lese mye, mye mer fra Asia, Afhanistan og mange andre steder.

Konkurranse

2010-10-18T13:09:00.000-07:00

Det er jo helt utrolig - jeg som aldri vinner, har deltatt i to konkurranser her i bokbloggene og vunnet begge gangene. Første gang var det Beate som hadde konkurranse og da vant jeg ei Dag Solstad-bok. Denne gangen er det Karin som har hatt konkurranse og da fikk jeg ønske meg bok. Jeg ønsket meg Alice Munro's siste bok "For mye lykke" og jammen fikk jeg ikke en ekstra bok i tillegg, nemlig Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti. Mazetti har jeg hørt om, men ikke lest. Så det skal bli spennende. Takk igjen.

Den fremmede av Albert Camus

2010-10-14T23:18:00.000-07:00

Dette er en klassiker fra 1952. Albert Camus første bok. Den handler om en mann som heter Mersault. Boka begynner med at moren dør og han må dra i begravelsen. Vi blir snart slått av hvor lite han egentlig bryr seg og lurer på hvorfor. Utover i romanen holder denne holdningen seg. Ting skjer, men med Mersault skjer det uten vilje - han følger liksom bare med. Det er vel denne retningen innen litteraturen som kalles eksistensialismen.

Romanen er delt i to. Andre del handler om fengselsoppholdet etter at han har drept en mann på stranda. Her skjer det endelig et utbrudd og Mersault får sagt hva han virkelig mener.

Jeg syns dette var en stor bok. Camus har virkelig fått fram det meningsløse med livet. Det er tydelig at han er opptatt av døden.

Etter at boken var ferdig måtte jeg lese litt om Camus. Han var aktiv på venstresida i Frankrike, men avviste dogmene til kommunistene. Han var opptatt av filosofi og det står at ingen klarer å samle filosofi og litteratur som Camus gjør det. Han ble drept i en bilulykke i 1960.

Juliet, Naked av Nick Hornby

2010-10-12T23:43:00.000-07:00

Nick Hornby er en forfatter som jeg har lest noe av, og jeg har likt det jeg har lest. Han skriver underholdende.

Juliet, Naked har jeg lest på engelsk. Jeg fikk høre at Nick Hornby bør man lese på engelsk på grunn av språket. Som sagt, så gjort.

Juliet, Naked handler om et par i førtiårene. Han, Duncan er en kjenner av musikeren Thucker Crowe, kanskje den personen i verden som vet mest om denne musikeren. I begynnelsen av boka drar de på "pilgrimsferd" til steder som har betydd noe for Thucker Crowe. Da de kommer hjem får Duncan en cd i posten. Juliet, Naked er Crowes mest kjent album og nå kommer versjonen i en strippa versjon. Annie liker den ikke, men Duncan syns den er fantastisk. Duncan skriver en overbegeistret anmeldelse av albumet på hjemmesiden til Crowelogistene. Annie på sin side skriver sin anmeldelse også på samme side. Og under over alle under, hun får svar fra Tucker Crowe, som ingen har hørt fra på over 20 år.

Ja, så baller det på seg og mye merkelig skjer. Hornby fråtser i tilfeldigheter.

Jeg syns også denne boka var underholdende, og jeg humra og lo innimellom. Boka har mye ved seg. Den skriver underholdende om parforhold, om å være opptatt av musikk og mye mer. Men jeg vil ikke kalle dette stor litteratur. Det er underholdende der og da. Jeg vil nok likevel fortsette å lese Nick Hornby.

Eg elska ho av Anna Gavalda

2010-10-07T00:24:00.000-07:00

For en gangs skyld har jeg hørt på ei lydbok. Jeg liker det egentlig godt, men får det sjelden til. Men nå har jeg kjørt litt bil og da passer det ekstra godt med lydbok.

Denne boka hadde jeg tenkt å lese lenge, jeg har fått den anbefalt flere ganger. "Saman er ein mindre aleine" av samme forfatter likte jeg godt.

Chloé finner ut at mannen har hatt et forhold og kommer til å forlate henne og de to døtrene. Verden raser sammen for Chloé og svigerfaren Pierre tar henne med på landet. Der gråter de, de spiser, men viktigst av alt - de snakker. Pierre som har vært en lukka mann for Chloé åpner seg og forteller om sin store kjærlighet i livet. Han forteller om en mann som ikke gikk fra kone og barn.

Selv om det var en del smårusk jeg ikke likte, likte jeg boka veldig godt. Jeg syns kontrasten mellom de to hovedpersonene var godt beskrevet og så kom de jo i mål til slutt. Kan egentlig ikke huske at jeg har lest noe som ligner en gang, så ja - denne likte jeg.

Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist

2010-10-05T00:13:00.000-07:00

Denne boka handler om de to søstrene Tilda og Elida. De er 72 og 79 år gamle og bor i huset der de er født og oppvokst. De lever slik de alltid har gjort, ingen nymotens saker skal inn i huset der. Så får damene en ny nabo og han får lagt inn et toalett i huset sitt. Det ser fristende ut og damene vil også ha det. For å finansiere det nye badet lager de et remedium som de selger på postordre.

Så følger mange viderverdigheter og heldige og uheldige omstendigheter.

Jeg syns boka var underholdende. Den var lett å lese. Jeg humra og lo mens jeg leste. Den hadde liksom akkurat passe dose av det vittige, av det rørende og av det hyggelige.

Gresshoppen og fuglen av Hanan Al-Shaykh

2010-10-04T05:43:00.000-07:00

Denne forfatteren forteller moren sin historie. Moren kan hverken lese eller skrive, til tross for at hun er født i 1925. Men det er selve livshistorien til moren som er spesiell.

Kamila, som moren heter og familien hennes bor i Sør-Libanon. Faren forlater den lille familien og de er svært fattige. Da Kamila er 9 år flytter de til Beirut for å bo sammen med andre slektninger. Svært infløkte familieforhold, men med er stort samhold. Kamila blir som 11-åring forlovet med en onkel- uten å vite det. Da hun som 14-åring får sin første menstruasjon blir hun giftet bort for 10 gullmynter. Kamila vil absolutt ikke gifte seg for hun har møtt sin store kjærlighet Muhammad.

Uansett forblir hun gift i ca år og føder mannen sin 2 barn. Samtidig har hun et forhold til Muhammad. Kamila blir tilslutt skilt, men må da gi avkall på sine barn. Kamila føder 4 barn med Muhammad, før han blir drept i en bilulykke.

Dette er en bok om kvinneskjebner i Libanon. Det er på en måte spennende fordi det er så forskjellig fra vår kultur. Kjernefamilien her i Norge er svært fjernt fra storfamilien i Libanon. Noe har vi nok mistet på veien. Men jeg syns boka ble litt for enkel. Bak på boka står det at den er" en kompleks og krevende bok". Det syns jeg ikke stemmer i hele tatt. Jeg syns den ble litt for lettbeint, enkel og grei er min beskrivelse.

Graverens datter av Joyce Carol Oates

2010-09-24T00:57:00.000-07:00

Å, så glad jeg er for at jeg ikke gir meg selv om jeg ikke liker starten på bøker. Med denne boka fikk jeg virkelig betalt for å holde ut. Jeg likte altså ikke starten, den var så rar. Og ligner ikke på det jeg hadde lest av Oates før. Derfor har jeg brukt lang tid på denne boka. Jeg leste noen sider, så la jeg den bort noen dager osv. Men så skjedde det et eller annet og boka satt som en klo. De siste hundre sidene leste jeg på badet, ved frokostbordet, ved middagen og ved kaffen. I hele tatt overalt, for jeg var så spent på hvordan dette kunne gå.

Boka handler om en familie som kommer til Amerika fra Tyskland rett før krigen. I Tyskland er de en velfungerende og lykkelig familie. Men som jøder føler de trusselen og rømmer til Amerika. De får innreisetillatelse, men språkproblemer gjør at de får dårlige jobb- og boforhold. Faren får jobb som graver på en kikegård og der får de også et lite hus. Han forbyr familien å snakke tysk, det gjør at moren isolerer seg. Det går ikke bra med denne familien. Den eneste som klarer seg er datteren Rebecca. Det er hennes liv vi følger resten av boka.

Oates har et utrolig, hva skal jeg si presist språk. Som leser kryper vi inn under huden på Rebecca. Og vi lever med henne i hennes første voldelige ekteskap og tenker at dette må du komme deg bort fra. Og det gjør hun, heldigvis. Vi følger Rebecca helt fram til 1999. Samtidig får vi også et godt innblikk i et Amerika i endring.

Jeg syns dette var en svært god bok. Jammen har Amerika en del gode forfattere. Nå har jeg både Oates, Roth og McCarthy på lista mi over topp-ti forfattere.

17. roman av Dag Solstad

2010-09-07T00:00:00.000-07:00

Denne boka vant jeg i en av Beates konkurranser og det passet bra, for den hadde jeg ikke lest.

Boka handler om Bjørn Hansen, som vi har lest om i andre bøker av Dag Solstad. Hansen kommer ut av fengsel etter å ha sonet en dom på nesten 3 år for forsikringssvindel. Han har forlatt Kongsberg for godt og etablerer seg i Oslo, delvis ved hjelp av venner fra tida på Ullernsmo. Da Bjørn Hansen blir pensjonist får han brått behov for å se igjen sønnen etter ca 20 år. Han tar kontakt og drar på besøk til Bø i Telemark der sønnen bor sammen med kone og sønn. Det er dette besøket boka egentlig handler om. En skjønner tidlig at dette ikke kan gå bra. Jeg satt og lurte på hva den utløsende årsaken kom til å være - og den kom, ikke overraskende.

Boka er så typisk Solstad. Både språket, måten å skrive på og tema. Dersom man liker Solstad er den midt i blinken. Jeg syns han skriver svært godt, det blir aldri kjedelig. Men noe nytt er det ikke, men det trenger det vel heller ikke være.

Så, takk skal du ha Beate - denne boka likte jeg veldig godt og er veldig glad for at jeg fikk den i hylla mi.

Faderen av August Strindberg

2010-09-06T02:45:00.000-07:00

Etter å ha lest dramaet Faderen av August Strindberg dro deler av bokgruppa mi til Oslo for å se stykket på Torshov teater i helga. Her kan dere lese hva Dagbladet syns om forestillingen. Og hva syns vi? Vi syns alle det var en svært god forestilling, rart at den ikke er utsolgt. Særlig likte vi godt Henrik Mestads tolkning av Rittmesteren, men også Andrine Sæther var troverdig som kona Laura. Jeg syns starten på stykket var så god: Alle skuespillerne kom inn og satte seg bak et langbord med front mot oss tilskuere, ingenting ble sagt. Så kom Rittmesteren og satte seg, også mot oss. Overhodet ingen kommunikasjon mellom skuespillerne. Da var stemningen satt for hele stykket - for kommunisere kunne de jo ikke.

Stykket handler om kampen om et barn, hvem skal bestemme. Er det moren som har født barnet, eller faren som egentlig kan bestemme over både kone og barn. Men vet han sikkert at han er far til barnet - se det var starten på hele galskapen som til slutt tok rittmesteren.

Hakkepølsa av Torgny Lindgren

2010-08-30T05:41:00.000-07:00

Ja, da har jeg kommet til b 2 i denne serien av Torgny Lindgren. Den første het Humlehonning.

Denne boka handler om en mann som har blitt 107 år og bor på gamlehjem. Han ble i sin tid oppsagt av redaktøren i en avis fordi notisene hans bare var oppspinn. Da redaktøren dør tar mannen om pennen og fortsetter der han slapp ca 45 år tidligere. Han skriver seg på en måte yngre og yngre.

Historien han forteller handler om to menn, som blir svært glad i den svenske matretten hakkepølse. De drar rundt og smaker og samler oppskrifter.

Jeg syns dette var en svært god bok. Og det er meg et mysterium at ikke flere leser Torgny Lindgren. Denne boka er en metaroman, og den er så mye, mye mer. Den sier mye om samfunnet, og slår både til høyre og venstre. Kommunenes sparepolitikk for også et stikk.

Lindgren har et språk som er litt drømmende, samtidig beskrives alt veldig nøyaktig.

Boka har alvor og mye humor, det var en fornøyelse å lese den. Nå gleder jeg meg til siste boka i serien; Dores bibel.

Å telle duer av Marie-Sabine Roger

2010-08-25T23:07:00.000-07:00

Denne boka tok jeg med hjem fordi det står på baksida at det er " en vakker og forførende bok om litteratur og vennskap". Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.

Boka handler om Germain, som vokser opp med en mor som ikke bryr seg og ellers ikke har fått så mye bagasje - virker det som. En dag i parken møter han Margueritte, en gammel dame på over åtti år. Vennskapet begynner med at de begge to teller duene i parken. Etterhvert viser det seg at Germain har mye mer å by på enn det vi trodde. I tillegg fører Margueritte han inn i bøkenes verden og slikt liker vi jo.

I starten syns jeg ikke så mye om språket, men det kom seg etterhvert som Germain utviklet seg.

Jeg syns dette er en vakker bok - om vennskap og litteratur. Lett å lese var den også.

En nåde av Toni Morrison

2010-08-23T05:49:00.000-07:00

Toni Morrison er en stor forfatter, men jeg har ikke lest så mange av bøkene hennes. De jeg har lest har jeg likt, så jeg gledet meg til denne.

I en "En nåde" går engelskmannen Jacob Vaark i land i Amerika i 1682, han har arvet et landområde. Men de det egentlig handler om er kvinnene rundt Vaark. Det er Rebekka, som 16-åring blir sendt fra England for å gifte seg med en ukjent mann. Det er Lina, som er indiansk og blir overtatt av Vaark da resten av stammen dør av sykdom. Det er Sorg, som er oppvokst på et skip. Men ingen vet så mye om henne og hun sier svært lite. Tilslutt er det Florens som kommer til dem som avbetaling på skyld.

Det finnes mange slags slaveri, og her får vi høre om flere av dem, også de innvendige. Boka er spennende lagt opp. Hver av personene har egne kapitler og i kapitlene kan vi bli forflytta både i tid og rom. Dette er en bok som det lønner seg å lese over kort tid.

Jeg syns det var en svært god bok. Det var ikke like lett å holde tråden, men det ble en helhet til slutt. Det er ei bok som vil leve lenge inni meg. Toni Morrison skriver så godt, hun har sin helt egen stil. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den, men jeg syns det er som en drøm å lese henne. Språket hennes egner seg godt til å fortelle om det forferdelige slaveriet - det er store kontraster.

Thomas Olsens første verdenskrig av Anders T. Andersen

2010-08-17T23:29:00.000-07:00

Dette er debutboka til Anders T. Andersen. Han er kjent som både regissør og skuespiller og er født i 1966 i Tønsberg. For meg var han et ubeskrevet blad.

Boka med den betegnende tittelen Thomas Olsens første verdenskrig handler om Thomas og familien hans. Da faren dør, og Thomas får greie på at han tok livet av seg kommer et ras med tanker og følelser. Vi møter Thomas på tur i skogen etter begravelsen, innimellom får vi høre om oppveksten og forholdene i familien. De er jo rett ut sagt dypt tragiske. Faren er alkoholisert og slår både kona og de to barna Thomas og lillebroren Egil. Moren klarer å bryte ut, men finner seg bare en ny alkoholisert mann. Hun har ikke kontakt med verden og luller seg inn i trøstespisinga. Thomas må stort sett klare seg selv og han prøver også å ta vare på lillebroren sin, noe som ikke går helt bra.

Er det bare elendighet? Nei, det er ikke det. Kjærligheten mellom de to brødrene er stor og Thomas gjør alt han kan for broren sin. Det er rørende godt skildra. Da Thomas er fjorten år rømmer han nordover og får jobb på en fiskebåt. Det er den lykkeligste tida i Thomas sitt liv. Forholdene mellom folk nordpå er også godt skildra.

Det er en svart roman, med mange avskygninger av grått. Boka er skrevet på østfolddialekt og språket er svært muntlig. Det syns jeg gikk helt greit. Innimellom er det også humor, selv om jeg ikke akkurat lo. Kan heller ikke si at jeg kosa meg med denne boka, men det skal en vel ikke gjøre med alle bøker heller. Men at det går an å vokse opp i Norge i dag, med en slik omsorgssvikt er tragisk - vi får håpe ikke så mange opplever dette. Det var iallefall en roman som gjorde inntrykk, den sitter i kroppen lenge. Den anbefales herved.

Den innbilte fristelse til lykke av Mokhtar Barazesh

2010-08-10T23:46:00.000-07:00

Mokhtar Barazeh er iraner som har bodd i Norge siden 2001. Han skriver på norsk og det gjør han bra. Dette er en samling av fire noveller. Boka kom ut i år og bakteppet er opprøret etter presidentvalget i Iran i fjor.

Men det er ikke det novellene handler om. De handler om det å ikke ha frihet til å gjøre det man vil, være sammen med dem man vil. De handler om forskjellsbehandling av folkegrupper.

Det er et brutalt liv, når du hele tiden må passe på hva du sier til hvem og passe på hvordan du ser ut.

Novellene har et brutalt innhold, men har et lyrisk språk - noe som tittelen på boka tilsier. Jeg syns novellene var bra skrevet, de sa meg mye om å leve i Iran under prestestyret. Alle novellene var gode, men jeg tror jeg likte best "En uferdig histories lengsel". Den handler om drømmer, drømmer om å komme hjem - og hva som skjer når en endelig har muligheten til det.

Det skal bli spennende å følge denne forfatteren videre. For dere som har lyst til å lese mer, så har han egen hjemmeside. Der står det også en del bakgrunnsstoff til denne boka.

Glassrommet av Simon Mawer

2010-08-09T02:58:00.000-07:00

I denne boka starter vi nord i Tsjekoslovakia på 1930-tallet. Vi møter Victor og Liesel Landauer. De gifter seg og skal bygge seg et nytt hus. De vil at det skal være noe helt nytt og får kontakt med en arkitekt som heter Rainer von Abt. Han tegner et mesterverk innen den nye arkitekturen og hovedrommet i huset heter "Glassrommet". Så kommer krigen, og Victor som er jøde må flykte. Familien får 10 år i sitt nye hus før de drar via Sveits og Cuba til USA.

Første del av boka handler mye om familien Landauer. Etterhvert får vi høre mer om hva som skjer med huset, som får mange eiere og til mange slags bruk.

Jeg ser at VG har gitt boka en sekser. Det skjønner jeg ikke helt. Jeg syns boka var underholdende, og særlig siste halvdel var vanskelig å legge bort. Den gir også et godt tidsbilde av tida før krigen. Resten var litt skissemessig fortalt.

Grei nok som underholdning i sommer, men ingen boka som jeg vil gå og grunne på. Jeg kan tenke meg at de som likte "Saras nøkkel" også vil like denne.

Berømmelse av Daniel Kehlmann

2010-08-03T23:28:00.001-07:00

Boka har undertittelen: En roman i ni historier. Og det er det det er. Ni forskjellige historier som til slutt gir en roman fordi trådene blir knyttet sammen. Eller ihvertfall i løpet av siste halvdel av boka. For første og siste gang skal jeg sitere vaskeseddelen: En mann kjøper en ny mobil og får oppringninger som er ment for en annen. En berømt skuespillers telefon blir taus, og han føler at noen har stukket av med livet hans. En forfatter drar på reise med en kvinne som er livredd for å ende opp som en figur i en av bøkene hans. En krimforfatter forsvinner på mystisk vis i Sentral-Asia. En oppdiktet gammel dame krangler med sin egen forfatter på dødsleie.

Som dere skjønner er dette en vanskelig bok å gi et referat av, derfor får vaskeseddelen duge denne gangen. Daniel Kehlmann har skrevet to andre bøker som er oversatt til norsk. Av de to likte jeg svært godt "Oppmålingen av verden". Den storkosa jeg meg med. Men denne siste her likte jeg ikke noe særlig. Det kunne være litt spennende dette med hva som var virkelig og ikke, men ikke spennende nok. Jeg holdt på å legge fra meg boka flere ganger, men så må jeg liksom lese ferdig for å finne ut om det skjer noe stort. Men det gjorde det altså ikke i denne boka.

Min kamp 5 av Karl Ove Knausgård

2010-08-02T05:49:00.000-07:00

Ja, da er femte bind unnagjort. Av de fire første likte jeg best nr 2, men nå tror jeg jammen det er nr 5 som er best. Jeg liker godt at han har blitt mer voksen. Ungdomstida hans ble til tider slitsom. Det har vært mye å kjenne seg igjen i de tidligere bøkene, uansett hva slags barndom man har hatt. Ungdomstida hans, som gutt, var kanskje i overkant frusterende i forhold til min som jente. Denne boka handler om hans 15 år i Bergen og studenttida der, og her kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Selv om jeg studerte i Oslo. Han skriver fortsatt så enkelt og godt om detaljer at det blir almennmenneskelig. Det er godt gjort.

Ellers er bind fem full av litterære kommentarer, i og med at han i denne boka går på Skrivekunstakademiet og tar litteraturvitenskap på universitet. I tillegg blir vi godt kjent med de to kompisene Espen Stueland og Tore Renberg, to herlige typer. Må bare inrømme at jeg ikke har lest Espen Stueland, men det må jeg jo gjøre nå.

Nå venter jeg spent på nr 6, kanskje mer enn jeg har ventet på noen av de andre.

Imot kunsten av Tomas Espedal

2010-07-26T00:12:00.000-07:00

I vår var jeg så heldig å høre en Espedal-forelesning. Det ble en svært interessent time og gjorde at jeg fikk lyst til å lese Espedal. Siden den siste boka hans har fått så mye positiv omtale og priser, tenkte jeg å starte med den.

Imot kunsten handler om livet til tre generasjoner Espedal. Ved å fortelle episoder fra livene får vi med oss mye av historien til familien hans. Han er også ganske selvbiografisk. Boka er delt inn i to; april og september. I april mister Thomas Espedal moren sin og i september mister datteren sin mor. Espedal og datteren flytter til Askøy og han prøver å være både mor og far for datteren. Noe som ikke går helt bra. Ellers handler boka mye om ensomhet - i alle tre genrasjoner.

Men det er helst språket som en sitter igjen med etter å ha lest boka. I foredraget sitt i vår snakket Espedal om hvordan han skrev, og skrev om igjen og om igjen. Det kan en skjønne, for språket er utrolig vakkert, en kan liksom smake på det. Ord og vendinger må leses om igjen og om igjen. Han sier mye i sine vakre setninger, men teksten sier også veldig mye mellom linjene. Jeg kan ikke huske å ha vært borti noe lignende, det må kanskje være Jon Fosse - men det blir liksom ikke det samme det heller. I foredraget sitt snakket Espedal om at han ønsket å sprenge grensene mellom genrene og det gjør han. Det er liksom ikke en roman i vanlig forstand.

Det er vel ikke tilfeldig at Espedal har mange sitater inne på bokelskere.no. Så dette er ei bok som er lett å anbefale videre og jeg vil garantert lese flere Espedal-bøker.

Shantaram av Gregory David Roberts

2010-07-23T00:23:00.000-07:00

Så over til sommerens murstein, Shantaram. Det er to år siden boka kom ut på norsk, men siden boken er på nesten tusen sider, måtte jeg vente helt til denne sommeren før jeg fikk ro nok til å lese ei så tjukk bok.

Boka handler om Shantaram, eller Lin som de fleste kalte ham. Han er australier, blir dømt for flere bankran, men rømmer fra fengselet og havner tilfeldigvis i Mombai, gamle Bombay. Der finner han seg sakte, men sikkert til rette. Etter å ha blitt robba for alt, havner han i slummen. Der får han seg et lite krypinn og blir etterhvert en velansett slumbeboer. Særlig etter en brann, der han tar i bruk det lille han vet om førstehjelp. Det lille krypinnet hans blir et lite førstehjelpsenter og mange får hjelp. Lin blir fengslet og banket opp noe voldsomt, men kommer ut etter tre måneder. Da begynner han å jobbe for mafiaen som ledes av den intelligente Khaderbhai. Det viser seg at Khaderbhai har en skjult agenda, og etterhvert havner Lin i Afghanistan.

På mange måter er dette en skikkelig røverroman. Den skal visstnok være bygd på hendelser i livet til Roberts. Jeg syns boka var skikkelig spennende, den var godt skrevet og hadde et godt driv. Det som sitter igjen er likevel ikke de voldsomme hendelsene, men forholdet mellom folk. I slummen hadde folk en utrolig omtanke for hverandre og de ville hverandre vel. I en by med så mye søppel, kloakk, rotter, mafia og fattigdom så har folk det bra med hverandre. Det syns jeg Roberts har fått godt fram.

Så derfor nøler jeg ikke med å anbefale denne boka varmt videre!

Min kamp 4 av Karl Ove Knausgård

2010-07-22T04:16:00.000-07:00

Jeg haler visst innpå Knausgård, i sommer fikk jeg lest nr 4. Denne boka handler om tida som lærer i Nord-Norge, men like mye om gymnastida i Kristiansand. Mens han gikk på gymnaset hørte han mye musikk og fikk etterhvert jobb som musikkanmelder, så skrive har han gjort lenge.

Fortsatt skriver Knausgård godt, så jeg henger med så lenge jeg syns det er interessent.

Humlehonning av Torgny Lindgren

2010-07-21T02:34:00.000-07:00

Dette er første bok i en serie på tre, Hakkepølsa og Dorés bibel er de to neste i serien. Det var omtalen av Dorés bibel som fenga, men jeg må jo lese alle tre siden de hører sammen.

Torgny Lindgren har jeg ikke lest før, så jeg gledet meg til dette møtet. Og han skuffer ikke.

En navnløs kvinne drar på foredragsturne for å snakke om helgner, hun skriver bok om den hellige Kristoffer. Da foredraget er over sitter en mann igjen i salen. Det er Hadar og det er hos han hun skal overnatte til neste dag. I løpet av natten snør det så mye at de ikke kommer ut med bilen. Kvinnen oppdager at Hadar er dødssyk av kreft og ikke nok med det - i nabohuset bor broren Olof og han er dødssyk på grunn av hjerteproblemer. Kvinnen blir igjen og steller disse to på dødens terskel. De to brødrene hater hverandre inderlig og har ikke snakket sammen på mange år. Etterhvert blir livshistoriene deres rullet opp og de to har svæt forskjellige oppfatninger av det som har skjedd.

Dette er ei bok med mange lag. Den kan godt leses som en elendighetsbeskrivelse av Nord-Sverige. Men den kan også leses i kontrast til de hellige som kvinnen skriver om. Den sier mye om hva som skjer med mennesker i motgang og som ikke vil noe annet.

Jeg er ikke sikker på om jeg klarte å få med meg alt. Dette er nok ei bruk som en må bruke litt tid på og jeg tror den gir en enda mer hvis en får diskutert den med andre. Det er mye symbolikk i boka og alt er ikke lett å få med seg. Jeg gleder meg iallefall til å lese Hakkepølsa snart.

Morgen i Jenin av Susan Abdulhawa

2010-07-20T00:13:00.000-07:00

Morgen i Jenin er en av de bøkene som har blitt anbefalt som sommerlesing i år. Og lett underholdning var det.

Vi følger fire generasjoner palestinere fra 1941 og fram til i dag. Det er i hovedsak Amal, tredje generasjon som forteller historien, i tillegg til en fortellerstemme. Samtidig følger vi også de politiske endringene som skjer i dette området fram til i dag. Dette er historie som er kjent. Det er grusomt det som har skjedd der og som fortsatt skjer.

Palestinerne blir fordrevet fra landsbyen sin Ein Hud og må bo i flyktningeleir. I løpet av kaoset som blir forsvinner yngste barnet til Hassan og Dalia. Det viser seg at han blir stjålet av en israelsk soldat og oppdratt som jøde. En av de siste tragiske hendelsene er nedslaktinga i Sabra og Shatila.

Jeg syns boka var skrevet på en slik måte at en bare måtte lese videre, det var spennende å følge disse personene. Men boka har tydelig svakheter. De historiske hendelsene er sikkert korrekt, personene som er satt inn i historien blir litt enkle. Enkelte hendelser blir for lettvint beskrevet, som f.eks. massakren i Sabra og Shatila. Men noe forfatteren gjør bra er å beskrive forholdene mellom de forskjellige folkene og hva tap av alle de nærmeste gjør med en. Det gjør boka lesverdig. Men å lese boka for å få greie på den palestinske historien er ikke bra. Til det blir den for enkel.

Som sagt, god sommerunderholdning, fort lest og fort ferdig med den.

Fiolinane av Jan Roar Leikvoll

2010-07-19T03:02:00.000-07:00

Dette er ei bok som har fått en god del oppmerksomhet, men det har stått lite om hva den handler om. Etter omtalen fra forlaget fikk jeg veldig lyst til å lese den. Men jeg forstår nå hvorfor de skriver så lite om hva den handler om. Boka er jo rett og slett grusom. Jeg klarer ikke se noe positivt i den i hele tatt, kanskje bortsett fra en lett og god nynorsk. Den skal liksom handle om det gode forholdet til farfaren, men det syns jeg var fint lite. Skal man skrive om verdens- og familiens undergang trenger en vel ikke gjøre det på denne måten.

Boka har blitt sammenlignet med Veien av Cormac McCarthy. Når det gjelder tema, kan det, med litt godvilje skjønnes. Men ellers klarer jeg ikke se noe felles. Veien syns jeg var helt fantastisk. Alt det onde er der skildres på en helt annen måte enn i Fiolinane.

Jeg kommer ganske snart tilbake med andre bøker som er lest i sommer.

Gifttreet av Barbara Kingsolver

2010-07-04T09:18:00.000-07:00

Å, jeg er så glad for at noen gjorde meg oppmerksom på denne boka. Jeg hadde ikke hørt om den, og ingen andre som jeg kjenner - og som leser mange bøker, hadde hørt om den. Bortsett fra Elin da, takk igjen for et godt tips!

Boka handler om familien Price fra Alabama i USA som drar som misjonærer til Kongo. Det vil si det er faren som er prest, mens resten kona og de fire døtrene blir med. De var nok ikke særlig godt forberedt på hva som kom til å møte dem. Den eldste av døtrene, Rachel sier ganske tidlig i boka: vekk meg når dette marerittet er over.

Boka er på en måte delt i to deler, men begge med samme oppbygginga. De fem kvinnene har hver sine kapitler, moren bare noen få. Slik sett får vi høre om hverdagen gjennom de fire barnas stemmer. Første del handler om tida i Kongo, som familie. Del to handler om etter katastrofen. Jeg syns de to delene var veldig forskjellige. Første del har et utrolig vakkert språk, nesten poetisk. Og mye symbolikk, bl.a. tittelen. I del to blir alt mye mer realistisk, språket også. Det er utrolig hvor forskjellige liv de fikk etter katastrofen. De vokser opp i samme hjem, med de samme foreldrene - men velger helt forskjellige retninger på livene sine. Det var det svært interessent å lese om.

Min kamp 3 av Karl Ove Knausgård

2010-06-16T23:58:00.000-07:00

Ja, Knausgård holder koken. Nå har jeg lest bind 3 og jeg syns fortsatt han skriver godt. Til nå har jeg vel likt bind 2 best, der fabulerer han mer enn han gjør i nr 3. Bind 3 handler om barndommen i Arendal til familien flytter til Kristiansand. Det er mye å kjenne seg igjen i. Han har ikke hatt noen lett oppvekst, skilte seg ut på barneskolen. Og forholdet til faren var vanskelig hele tida. Men det virker jo som han klarer seg bra likevel.

Selv om Knausgård skriver bra bøker, syns jeg han får uforholdsmessig mye spalteplass i media. På den ene sida er det positivt at det er bøker som blir så mye og så ofte omtalt. Men på den andre sida er det så mange kjempegode (og bedre enn Knausgård sine), som nesten ikke får omtale. Det gjelder for eksempel "Utrenskning" av Sofi Oksanen, som jeg syns er det beste boka jeg har lest i år. Den var fantastisk god og kan godt bli en klassiker hvis folk bare blir klar over den.

Likevel kommer jeg til å lese bind 4 av Min kamp, så får vi se om jeg henger med videre.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami

2010-06-07T03:37:00.000-07:00

Siden jeg er stor fan av Murakami, venter jeg svært spent på hans nye bøker. Han skuffer svært sjelden og heller ikke denne gangen.

Boka handler om Sumire. Hun er 22 år og har sluttet på universitetet for å skrive. Hun har en god venn K, som hun forteller alt til og som deler hennes interesse for litteratur. K er forelsket i Sumire, men hun gjengjelder dessverre ikke hans følelser. Helt plutselig forelsker Sumire seg i en kvinne som 17 år eldre. Miu er en rik, gift forretningskvinne og hun ansetter Sumire. De to drar til Europa for å gjøre avtaler med vinbønder. Til slutt havner de på ei gresk øy for å slappe av noen dager. Der utvikler vennskapet mellom de to kvinnene seg - de blir hverandres fortrolige.

Ja, så skjer det en del merkelige ting, som det bestandig gjør i Murakami sine bøker. Men jeg vil ikke røpe mer av det som hender.

Ingen syns jeg Murakami har skrevet en svært vakker bok. Han har et språk som flyter lett, det er mye å kjenne seg igjen i. Som vanlig er det også denne gangen med overnaturlige hendelser.

Jeg tror Murakami er en forfatter som vil mye, og det er mye som kan tolkes ut av denne boka. Det jeg tror han vil denne gangen er at vi må passe på å leve med hele oss, kjenne på våre innerste følelser. Vi må ikke bare flyte avgårde og tro at slik er livet. Vi har alle muligheter og muligheter til å ta valg.

Fortsatt tror jeg at "Kafka på stranden" er den beste boka han har skrevet, men denne er jammen nesten like god.

Håper mange, mange får øynene opp for Murakami.

Utrenskning av Sofi Oksanen

2010-05-31T03:46:00.000-07:00

Oj, oj . . . for en bok!!!

Den handler om den gamle damen Aliide som i 1992 oppdager ei unge jente liggende ute på gårdsplassen sin i Estland. Zarah får komme inn, for hun er ganske forkommen. Aliide slites mellom medfølelsese og mistenksomhet. Kan det hende at Zarah bare er lokkemat?

Litt etter litt får vi bakgrunnshistoriene til både Aliide og Zarah. Det viser seg at de er i slekt, og da blir situasjonen enda vanskeligere for Aliide.

Vi får et godt innblikk i Estlands historie fra krigen og fram til 1992. Landet er okkkupert både av tyskerne og av russerne, det ene værre enn det andre. Da landet blir fritt, er det slett ikke enkelt det heller. Men det som er mest interessent er hva dette gjør med menneskene, hva det gjør med relasjonene mellom folk. Det er sterke følelser i denne boka. Og jeg syns Oksanen skriver utrolig godt. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg denne boka. Stalins kyr, den forrige boka til Oksanen fortalte også en sterk historie. Men denne boka var enda bedre. Klarer Oksanen å toppe denne boka, er hun god - jeg gleder meg iallefall til neste bok av denne forfatteren.

Påskeparaden av Richard Yates

2010-05-25T23:50:00.000-07:00

Den forrige boka til Richard Yates "Revolutionary road" kom ut i 2009, samtidig som filmatiseringa av boka. Jeg så filmen og syns jeg var svært god. Et godt bilde på det amerikanskje samfunnet. Derfor var jeg spent på "Påskeparaden" som kom ut nå i 2010.

Boka handler om Grimes-søstrene, Sarah og Emily. Vi møter dem første gang i 1930, da er de 9 og 5 år. Foreldre er skilt og de bor sammen med moren sin Esther. Esther har ikke helt taket på livet, de flytter stadig rundt og jentene rekker aldri å få fotfeste noe sted. Jentene har et godt forhold til faren sin, men han blir for perifer og dør tidlig. Vi følger dem førti år og som første setning i boka sier: Ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv....

Sarah gifter seg tidlig med Tony, og får raskt tre gutter. Ekteskapet gjør ikke Sarah lykkelig. Emily er den intelligente av dem og studerer ved universitet. Men hun får seg aldri noen god jobb. Hun skifter elskere så ofte, at vi såvidt husker navnene på dem. Det er som regel hun som forlater dem, men de få gangene hun nærmer seg ordet lykke, er det mennene som forlater henne.

Det går altså ikke bra med Grimes-søstrene. Det visste vi i begynnelsen av boka og forklaringen kommer utover i boka. Yates har laget et svært godt portrett av samfunnet, gjennom disse to søstrene. Hvilke valg har vi, tar vi i bruk de mulighetene vi har? Hva gjør ensomhet med oss, og hva kan vi gjøre med det? Yates stiller mange spørsmål. Han gir ingen svar, men jeg syns boka gir en mye å tenke på.

Dette er en bok som det er lett å snakke om, derfor egner den seg godt i litteraturgrupper. Vi skal diskutere den om to uker. Det skal bli spennende å høre hva de andre syns. Jeg likte iallefall boka svært godt.

Landsbyens blod av Yan Lianke

2010-05-24T23:52:00.000-07:00

Denne romanen fra Kina skal visstnok være basert på en sann historie. Og da blir jo historien desto verre.

Historien blir fortalt av en 12 år gammel gutt som er død. Han forteller om det som skjedde med landsbyen sin Ding. En dag kommer det folk og vil kjøpe blod av innbyggerne. Dette er svært fattige bønder og pengene (eller andre ting) de får for blodet sitt blir en kjærkommen ekstrainntekt. Men så går det over stokk og stein, folk gir mer og oftere blod enn det som er bra for kroppen. Useriøse og pengegriske spekulanter kommer inn i bransjen. Snart viser det seg at store deler av befolkningen er smittet av aids.

Det begynte så tragisk at jeg lurte på om om jeg orket å lese om mer elendighet i Kina. Men så hever boken seg og vi blir bedre kjent med flere enkeltskjebner. Her er det både humor og varme og en vakker kjærlighetshistorie. Samtidig følger vi utviklingen av landsbyen. Bak alt dette aner vi myndighetenes bruk/misbruk. Det er forferdelig tragisk det som skjer, men forfatteren makter å fortelle det med en historie som er svært godt fortalt.

På vegne av venner av Kristopher Schau

2010-05-18T00:14:00.000-07:00

Dette lille essayet har jeg fått anbefalt av gode venner. Jeg har ikke sett så mye til Kristopher Schau, men litt får man jo med seg i media. Det var med undring at jeg leste boka hans om begravelser.

Kristopher Schau har tatt for seg begravelser der det står i anonnsen "på vegne av venner". Det vil si at begravelsen blir betalt av det offentlige og i mange tilfeller møter det ikke opp noen til seremonien.

Schau beskriver de froskjellige seremoniene og sine følelser, både før og etter. Han er svært oppriktig i det han skriver, og han skriver jammen bra. Jeg ble helt satt til side av at en slik mann, med mine fordommer, kan skrive en så rørende og oppriktig bok. Det syns jeg var godt gjort.

Boka fikk en del mediaomtale da den kom og det fortjener den. Han setter virkelig fingeren på samfunnet vårt, på ensomheten og på døden og mye mer. Boka er kort, bare 91 sider og fort lest. Men den sitter godt igjen.

Så folkens, dette er ei bok som bør leses.

Vakkert omslag har boka også!