I etterordet til denne romanen står det at forfatteren har ikke gjort det lett for leseren, og det stemmer. Dette var ingen enkel bok. Vi hadde boka på bokgruppa mi, og sjelden har vi opplevd så mye diskusjon rundt en bok - det var gøy!
Boka er skrevet i 1941 og det må en ha med seg akkurat når det gjelder denne boka.
Boka handler om John Torson som emigrerer til Amerika som ung mann. det lever han opp til den amerikasnke drømmen og blir en rik mann. Han har ingen kontakt med familie eller venner i Norge før han drar tilbake på vesøk etter over 30 år. Da vil han oppsøke den kjørligheten som han dro ifra. Samtidig skjer det et mord og Torson blir svært opptatt av dette mordet, som broren Karl Manfred blir tiltalt og dømt for.
Agnes, som var hans store ungdomskjærlighet har han ingen følelser for lenger når han ser henne. Derimot får han et forhold til Jenny som var sammen med Karl Manfred da mordet skjedde. Så går han lei henne og tar Susanne fra en forfattervenn som heter Gunder.
Det er veldig mye som skjer i denne boka. Den beveger seg på flere plan både loddrett og vannrett, var det en som sa. Det stemmer. Dette er ei bok som må leses sakte, hvis man skal få med seg alt.
Jeg kjente jo til denne boka fra før, men den var et gledelig gjensyn med forfatteren Sandemose. Han har et språk som en bare må fryde seg over. Ellers liker jeg å lese bøker som jeg må "bryne" meg på - ihvertfall innimellom.
2 kommentarer:
Jeg har hatt "Det svundne er en drøm" i bokhylla mi siden jeg var 19. Er nå 45... Jeg har ikke kommet gjennom den enda, men det er riktignok 20 år siden sist jeg prøvde. Kanskje jeg er voksen nok nå? :-) Du minnet meg ihvertfall på boka. Muuulig den blir børstet støv av. Igjen ;-)
Hvis du liker godt språk, vil du helt sikkert få stor glede av boka. Jeg er veldig glad nå at jeg kom gjennom den. Men det kostet både tid, krefter og ikke minst konsentrasjon.
Legg inn en kommentar