mandag 29. november 2010

Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll


Årets Brageprisvinnet ble Gaute Heivoll. Han hadde jeg nok hørt om, men ikke lest noe av. Særlig inspirert ble jeg av Anne Cathrine Straumes anmeldelse i Bok i P2, hun var svært begeistra for boka.


Boka tar utgangspunkt i søndag 4. juni 1978. Da blir Gaute Heivoll døpt og samtidig går det en pyroman løs i hjembygda. Gaute Heivolls liv fram til tidspunktet for skriving av denne boka blir vevd sammen med historien til pyromanen. I løpet av ca 1 måned blir det satt på ti branner i en liten omkrets. For det meste utløer, men også to bolighus. Det viser seg at pyromanen er med og slukker alle brannene. Samtidig får vi også historiene til noen av de som ble rammet av brannene.


Gauge Heivoll skriver elegant og godt. Etter å ha lest ca 10 sider var jeg redd for at det ville bli en liksom-Knausgårdbok, men det er det absolutt ikke. Han er en god historieforteller og skriver faktisk spennende om hvordan pyromanen vokste opp og et forsøk på å forklare hvorfor han ble som han ble. Han sammenligner med seg selv, hvorfor ble livet hans så forskjellig? I tillegg står det mye mellom linjene, dette må være en flott bok å analysere mer nøye enn et blogginnlegg kan gjøre.


Så folkens, denne må dere få med dere.




tirsdag 23. november 2010

Krabbeskipet av Takiji Kobayashi


Denne boka kom ut i Japan i 1929. I 2008 fikk den på ny aktualitet og i den forbindelse ble den oversatt til norsk, den boka kom ut i 2010.




Boka handler om folkene og forholda de lever under på et krabbefabrikkskip. De fisker krabber helt nord for Japan, opp mot Russland. De jobber og lever under helt forferdelige forhold. Flere dør og veldig mange blir syke. De får lite mat og dårlig lønn. Samtidig tjener skipseierne enorme summer.




Vi følger ikke enkeltpersoner, det er en kollektivroman. Det er sjelden å lese en så god kollektivroman. De som får navn, gjør det når de dør.




Boka har et tydelig program. Det skjønner vi fort. Men det gjør liksom ingenting. Det er en god historie, selv om det er mye vondt i boka. Og grepet med ikke å ha hovedpersoner, gjør at det er hva som skjer som blir spennende.




Boka er godt skrevet og jeg syns det var interessent å lese om fabrikkarbeiderne i Japan på 1920-tallet. Boka ha både forord og et langt etterord. Det gjør boka enda mer interessent, fordi Japan er så langt unna og mye er forskjellig fra vår kultur.




Så les boka! Les nok en av de perlene som aldri når forsidene i media, men burde vært der!




onsdag 17. november 2010

For mye lykke av Alice Munroe


Ja, her er nok en kandidat til årets beste bok. Alice Munro har greid det igjen; skrevet en fantastisk god novellesamling. Og det er bra gjort av en dame som blir 80 år neste år.


Det er ti noveller i denne samlingen. Som vanlig tar Munro for seg vanlige mennesker som lever sine vanlige liv. Så skjer et eller annet og hele novella blir noe helt annet og ofte veldig dramatisk.

Språket er enkelt og godt, det er godt å lese. Hun fortsetter med det enkle språket når det dramatiske skjer. Det er da vi skjønner at dette er en stor forfatter - hun klarer virkelig å holde oss i grepet - vi bare må lese videre.


Jeg har problemer med å trekke fram en novelle fra samlingen. Alle var gode. Men det er kanskje de grusomme som jeg husker best akkurat nå. For eksempel om en mor som har mistet sine tre barn. Og en novelle der to barn dreper et annet. Det er forferdelig, men situasjonene der dette grusomme skjer er mesterlig beskrevet av Munro. Når jeg var ferdig med boka hadde jeg bare lyst til å starte på nytt igjen, mer Munro - ja, takk!

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold


Boka handler om Mathea, som er en gammel, enslig dame. Mannen er død, og stort andre har hun ikke forholdt seg til. Nå har hun plutselig blitt redd for døden, redd for å dø før hun har levd livet.


Dette er en tynn bok, bare vel 120 sider. Men med er stort innhold. Tilværelsen til Mathea er tragisk og hennes forsøk på å nærme seg andre er også tragiske. Selv om innholdet i boka er trist, er slett ikke boka det. Jeg humra og lo og hadde en fornøyelig stund på sofaen. Skomsvold er debutant (2009), det lover godt. Jeg venter spent på neste bok. I mellomtida anbefaler jeg denne varmt!

mandag 15. november 2010

Lesebrett


Ja, når har jeg altså investert i et lesebrett. Har jeg gått over til fienden? Jeg har bare hatt brettet i kort tid, så jeg er fortsatt spent på hvordan jeg kommer til å bruke det. I går satt jeg i flere timer og leste boka "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Jeg kosa meg skikkelig med den boka, men å sitte i flere timer med et lesebrett- det ser jeg ikke for meg ennå. Foreløpig har jeg mer brukt den som en datamaskin, lagt til applikasjoner, musikk, podkaster og lignende. Jeg har lastet ned en del bøker, det finnes jo utrolig mye gratis dere ute. Men foreløpig har det vært mer typse: hvordan bruke en ipad, og et par andre fagbøker. Jeg har også lastet ned et par skjønnlitterærer, men holder foreløpig ikke ut en hel time med samme bok.




Det finnes mange som tror at dette er døden for bøkene og bibliotekene. Det kan nok hende at vi må tenke anderledes, men at det blir slutten på boka har jeg vanskelig for å tro. Noen er overbeviste om det, f.eks. Kari.


Er det noen av dere som har erfaringer dere vil dele med meg?

Award!


Takk til Lena for award!

Det er mye en kan si om awarder, men jeg syns det er hyggelig at bloggen min blir lagt merke til. Og jeg syns det er hyggelig å reklamere for andre gode bokblogger.








Her er reglene for awarden:

1. Takk den du fikk prisen av

2. Kopier prismerket til bloggen din

3. Fortell om 3 forfattere som du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok pr forfatter

4. Send prisen vidre til 5 mottakeger, som du syns fortjener den
Tusen, takk Lena.
Svarene er som følger.
Det å nevne kun tre forfattere er svært vanskelig, det har så mye å si hva jeg akkurat har lest. Men to forfattere er helt sikre. Den første er Kjartan Fløgstad. Der er det mange bøker å velge mellom, men jeg tror jeg trekker fram "Fyr og flamme". Den gjorde er sterkt inntrykk da jeg leste den, tidlig på 80-tallet en gang. Den neste forfatteren jeg vil nevne er Carl Frode Tiller. Alt fra første bok syns jeg at jeg fornemmet noe stort. Her er det også vanskelig å trekke fram en bok, tror det må bli første bind i "Innsirkling". Jeg gleder meg som en unge til nr 2. Da er det forfatter nr 3. Det må bli Rohinton Mistry med boka "Balansekunst". Den sitter i beinmargen på meg ennå. Puh - og enda har jeg ikke fått nevnt .......



Da gir jeg awarden videre til fem bokblogger som jeg syns skriver veldig bra:
Lykke til, og god bloggrunde til dere andre.








onsdag 10. november 2010

Tålmodighetens stein av Atiq Rahimi


Å, dette var en fantastisk bok - bare for å si det med en gang. Når vi nå nærmer oss året 2010's avslutning tror jeg denne boka vil stå veldig høyt på lista mi over gode bøker dette året. Men hvorfor får slike bøker så lite omtale, og hvorfor har så få lest den? Det syns jeg er tragisk og synd.


Bokas handling er lagt til Afghanistan. En kvinne passer mannen sin som ligger i koma. Hun passer på at han får væske tilført intravenøst og drypper øynene hans. I tre uker har han ligget slik. De holder til i et utbombet hus og alle har forlatt dem. Kvinnen prøver å få liv i mannen ved å fortelle, først bare litt om livet generelt. Deretter blir hun mer og mer frustrert over hele livet. De har vært gift i ti år, og har to døtre. Men noe kjærtegn har hun aldri fått.


Det er brutalt å være kvinne i Afghanistan og her blir det virkelig klart for oss. Boka er utrolig godt skrevet. Korte setninger og korte kapitler. Bare det mest nødvendige er tatt med. Boka er bare på ca 120 sider, men sier oss veldig mye.


Hele boka er sterk kost, men særlig slutten!


Jeg håper mange får lyst til å lese denne boka, den fortjener mange, mange lesere. Anbefales altså på det varmeste!

mandag 8. november 2010

Døden og pingvinen av Andrej Kurkov


Andrej Kurkov har vært på besøk i Stavanger og derfra var det et intervju med han i det nye bokprogrammet på tirsdagskveldene. Jeg fikk lyst til å lese denne boka som er gjennombruddet til Kurkov.


Boka handler om Viktor og pingvinen hans Misja. Viktor overtok Misja da dyreparken i Kiev ikke lenger hadde råd til mat til dyrene. Viktor vil gjerne skrive, men det eneste han får til er nekrologer. Han får grunnlagsmaterialet fra redaktøren i avisa. Personene han skriver om lever, men det er for å ha det klart til de dør. Det viser seg at det er akkurat det de gjør, alle han skriver om dør.


Selv om Ukraina har blitt fritt er det den gamle sovjet-kulturen som rår. Det er fortsatt er regime som er brutalt og mye korrupsjon.


I kontrast til dette lever Viktor og Misja sine liv. Det er ikke så mye de styrer selv. Livene deres blir liksom drevet videre uten at de gjør noe med det.


Boka er lett og underholdende skrevet. Det er mye humor og varme i boka. Jeg har ikke sjekket om Kurkov har mange andre bøker på norsk, men det skal jeg gjøre. For denne forfatteren har mye å fortelle.



onsdag 3. november 2010

Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti


Dette var den andre boka jeg vant i konkurransen på Karin sin blogg. Mazetti var en forfatter jeg hadde hørt om. Hun har noen bøker oversatt til norsk, bl.a. Gutten i graven ved siden av, Det er slutt mellom Gud og meg og Tarzans tårer kommer jeg på i farten. Denne leste jeg på svensk.


Å. ja den var vel søt. En riktig hyggelig bok. Den handler om Wilma og Tomas. De er sammen med en gjeng andre på gruppereise til Antarktis og til tross for store ulikheter blir de to venner. Som det sikkert er på slike gruppereiser er det en svært sammensatt gjeng. De forsterker, og samtidig binder forholdet mellom Wilma og Tomas. Vi blir godt kjent med de to og noen andre på turen. På slutten av turen blir Tomas igjen på et øde sted, han har tatt med seg en haug med sovetabletter og en flaske whisky. Men Wilma skjønner hva som skjer og det blir satt igang leteaksjon og Tomas blir funnet og reddet. Dette er punktet der romanen snur, og nå skjønner vi hvordan det vil gå.


Som sagt var dette en svært hyggelig roman - en skikkelig "feel-good"-roman. Jeg syns det er vanskelig å si noe om språket, men det virket enkelt og greit. Boka pløyer ikke dypt, men gir en noe å tenke på likevel.