Siri Hustvedt sine bøker har jeg likt veldig godt og derfor var jeg spent på denne. Anmeldelsene har ikke vært like gode som hennes tidligere bøker.
Hovedpersonen i boka, Mia har reist tilbake til sin barndomsby etter et opphold på psykiatrisk klinikk. nervesammenbruddet kom som resultat av at mannen hennes gjennom 30 år forlot henne til fordel for en yngre kollega. Her i Bonden underviser Mia 7 unge jenter i diktskriving. Hun er også sammen med moren sin hver dag, og flere av hennes venninner. Vi får også kjenneskap til nabofamilien til Mia.
På alle fronter er Mia en ressurs, det blir derfor litt vanskelig å forstå hvorfor mannen forlot henne - eller som han sa: han ville ha en pause.
Det blir mye snakk og jenter/kvinner og deres roller i samfunnet og i relasjoner med andre. Akkurat det aspektet ved boka syns jeg er bra. Kvinnekampen tar aldri slutt.
Ellers syns jeg boka var litt tynn. Det ble litt lite kjøtt på beina. Jeg kunne godt tenkt meg å vite mer om både hovedpersonen og de andre skikkelsene i boka. Slutten var som forventa og den gjorde ikke boka bedre.
2 kommentarer:
Det er min første feriedag i dag og jeg tok med meg hjem en svær stabel bøker. Blant annet denne.
Det var bra å lese hva du synes om den. Jeg har hatt lyst til å lese Siri Hustvedt en stund, og nå blir det som sommerlesing.
Da vil jeg mye heller anbefale: Alt jeg vet og En bønn for eros. De to syns jeg er de beste av Siri Hustvedt. Men det skal bli spennende å høre hva du syns om Sommeren uten menn. Lykke til med stabelen din.
Legg inn en kommentar