Min kamp nr 6 av Karl Ove Knausgård

Ja, det er det altså gjort.... ferdig med nr 6. Det første jeg tenkte når jeg var ferdig med boka, var: for en vakker kjærlighetshistorie og det neste var: denne mannen må jo skrive mer!

Det tok litt tid da første boka kom før jeg leste den. De tre siste har jeg tatt med en gang de har kommet ut. Jeg syns han skriver utrolig flott og bøkene hans handler om så mye. De angår alle på en eller annen måte.

Denne gangen tror jeg ikke jeg skal gi noe handlingsreferat. Bøkene hans er jo godt kjent. Men jeg vil gjerne skrive noe som får flere til å lese dem. Nr 6 er nok den mest krevende. Særlig har den et midtparti der han diskuterer jeg-et og vi-et. Her skriver han bl.a. om Adolf Hitler og hans vei til makta. Det var veldig interessent, men jeg må inrømme at noe av det måtte jeg lese uten å bruke tid på å forstå.

Denne boka er skrevet etter at de fem første kom ut. Vi får høre mye om hans og andres reaksjoner på de bøkene. Vi får også høre mye om familien og særlig kona Linda og deres hverdag. Folk som ikke har lest Knausgård tror at han forteller om hverdagen sin som det blir utlevert i et ukeblad. Men det er altså svært fjernt fra det. Han er en forfatter som klarer å heve det dagligdagse til noe almennmenneskelig. Samtidig som han forteller sin families historie, får vi også et godt innblikk i hvordan samfunnet rundt oss fungerer. I så måte minner den meg litt om "Det tause huset" av Orhan Pamuk.

Det ble et tomrom inni meg etter at jeg var ferdig med bøkene hans. Ikke at det er vanskelig å finne andre gode bøker å lese, men jeg ville så gjerne lest mer av Knausgård.

Til dere der ute som ikke har lest Knausgård; prøv og dere vil få mange store leseopplevelser.

Min kamp 5 av Karl Ove Knausgård

Ja, da er femte bind unnagjort. Av de fire første likte jeg best nr 2, men nå tror jeg jammen det er nr 5 som er best. Jeg liker godt at han har blitt mer voksen. Ungdomstida hans ble til tider slitsom. Det har vært mye å kjenne seg igjen i de tidligere bøkene, uansett hva slags barndom man har hatt. Ungdomstida hans, som gutt, var kanskje i overkant frusterende i forhold til min som jente. Denne boka handler om hans 15 år i Bergen og studenttida der, og her kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Selv om jeg studerte i Oslo. Han skriver fortsatt så enkelt og godt om detaljer at det blir almennmenneskelig. Det er godt gjort.

Ellers er bind fem full av litterære kommentarer, i og med at han i denne boka går på Skrivekunstakademiet og tar litteraturvitenskap på universitet. I tillegg blir vi godt kjent med de to kompisene Espen Stueland og Tore Renberg, to herlige typer. Må bare inrømme at jeg ikke har lest Espen Stueland, men det må jeg jo gjøre nå.

Nå venter jeg spent på nr 6, kanskje mer enn jeg har ventet på noen av de andre.

Min kamp 4 av Karl Ove Knausgård

Jeg haler visst innpå Knausgård, i sommer fikk jeg lest nr 4. Denne boka handler om tida som lærer i Nord-Norge, men like mye om gymnastida i Kristiansand. Mens han gikk på gymnaset hørte han mye musikk og fikk etterhvert jobb som musikkanmelder, så skrive har han gjort lenge.

Fortsatt skriver Knausgård godt, så jeg henger med så lenge jeg syns det er interessent.

Min kamp 3 av Karl Ove Knausgård

Ja, Knausgård holder koken. Nå har jeg lest bind 3 og jeg syns fortsatt han skriver godt. Til nå har jeg vel likt bind 2 best, der fabulerer han mer enn han gjør i nr 3. Bind 3 handler om barndommen i Arendal til familien flytter til Kristiansand. Det er mye å kjenne seg igjen i. Han har ikke hatt noen lett oppvekst, skilte seg ut på barneskolen. Og forholdet til faren var vanskelig hele tida. Men det virker jo som han klarer seg bra likevel.

Selv om Knausgård skriver bra bøker, syns jeg han får uforholdsmessig mye spalteplass i media. På den ene sida er det positivt at det er bøker som blir så mye og så ofte omtalt. Men på den andre sida er det så mange kjempegode (og bedre enn Knausgård sine), som nesten ikke får omtale. Det gjelder for eksempel "Utrenskning" av Sofi Oksanen, som jeg syns er det beste boka jeg har lest i år. Den var fantastisk god og kan godt bli en klassiker hvis folk bare blir klar over den.

Likevel kommer jeg til å lese bind 4 av Min kamp, så får vi se om jeg henger med videre.

Min kamp 2 av Karl Ove Knausgård

Da er jeg ferdig med nr 2 og har allerede bestemt meg for å lese nr 3, så Knausgård holder koken - det gjør han. Denne boka handler egentlig mest om livet i Stockholm. Jeg vet ikke om det er nærmere i tid som gjør det, siden bok 1 handlet mest ombarandommen. Men jeg likte bok 1 bedre. Selv om han holder koken i nr 2 balanserer han helt ytterst på en egg, som jeg syns han greidde veldig bra i nr 1. Men her syns jeg han bikker over i det banale et par ganger.

Dessuten hadde han så mange fabuleringer i nr 1, som jeg likte så godt. De kom først fram i siste halvdel av nr 2. Jeg er spent på nr 3, har ikke snakket med så mange som har lest den ennå. Men jeg gleder meg.

Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård

Jeg har en tendens til å hoppe over bøker som "alle" snakker om, men da ei god venninne ikke kunne finne superlativer nok om denne boka, tenkte jeg at jeg måtte lese den likevel. Det tok sin tid å finne ei ledig bok, men nå er det gjort - og jeg er veldig glad for at jeg har lest den!

Boka har jo vært så mye omtalt, både på nettet og i andre media at jeg tror de fleste vet hva den handler om. Så jeg vil konsentrere meg om hva jeg syns om den. Jeg var spent på om den virkelig handlet om Karl Ove Knausgård og bare han, går det an å skrive seks bøker om det? Og svaret på det er både ja og nei. Jeg leste i et intervju der han sa at bare man går langt nok inn i ting, så blir det allmenngyldig. Det stemmer svært godt med denne boka. Han dykker ned i emner og da kan man ikke la være å tenke på egne erfaringer og egne reaksjoner.

Men aller best liker jeg de filosofiske partiene der han diskuterer med sesg selv om hvorfor han tenker slik og handler sånn.

Innimellom kunne nok boka bli litt vel omstendelig, men det lille minuset tåler man godt når resten er så bra.

Så dere som ikke har lest den, det er bare å henge seg på.