mandag 30. august 2010

Hakkepølsa av Torgny Lindgren


Ja, da har jeg kommet til b 2 i denne serien av Torgny Lindgren. Den første het Humlehonning.


Denne boka handler om en mann som har blitt 107 år og bor på gamlehjem. Han ble i sin tid oppsagt av redaktøren i en avis fordi notisene hans bare var oppspinn. Da redaktøren dør tar mannen om pennen og fortsetter der han slapp ca 45 år tidligere. Han skriver seg på en måte yngre og yngre.


Historien han forteller handler om to menn, som blir svært glad i den svenske matretten hakkepølse. De drar rundt og smaker og samler oppskrifter.


Jeg syns dette var en svært god bok. Og det er meg et mysterium at ikke flere leser Torgny Lindgren. Denne boka er en metaroman, og den er så mye, mye mer. Den sier mye om samfunnet, og slår både til høyre og venstre. Kommunenes sparepolitikk for også et stikk.


Lindgren har et språk som er litt drømmende, samtidig beskrives alt veldig nøyaktig.


Boka har alvor og mye humor, det var en fornøyelse å lese den. Nå gleder jeg meg til siste boka i serien; Dores bibel.

onsdag 25. august 2010

Å telle duer av Marie-Sabine Roger


Denne boka tok jeg med hjem fordi det står på baksida at det er " en vakker og forførende bok om litteratur og vennskap". Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde.


Boka handler om Germain, som vokser opp med en mor som ikke bryr seg og ellers ikke har fått så mye bagasje - virker det som. En dag i parken møter han Margueritte, en gammel dame på over åtti år. Vennskapet begynner med at de begge to teller duene i parken. Etterhvert viser det seg at Germain har mye mer å by på enn det vi trodde. I tillegg fører Margueritte han inn i bøkenes verden og slikt liker vi jo.


I starten syns jeg ikke så mye om språket, men det kom seg etterhvert som Germain utviklet seg.


Jeg syns dette er en vakker bok - om vennskap og litteratur. Lett å lese var den også.

mandag 23. august 2010

En nåde av Toni Morrison


Toni Morrison er en stor forfatter, men jeg har ikke lest så mange av bøkene hennes. De jeg har lest har jeg likt, så jeg gledet meg til denne.


I en "En nåde" går engelskmannen Jacob Vaark i land i Amerika i 1682, han har arvet et landområde. Men de det egentlig handler om er kvinnene rundt Vaark. Det er Rebekka, som 16-åring blir sendt fra England for å gifte seg med en ukjent mann. Det er Lina, som er indiansk og blir overtatt av Vaark da resten av stammen dør av sykdom. Det er Sorg, som er oppvokst på et skip. Men ingen vet så mye om henne og hun sier svært lite. Tilslutt er det Florens som kommer til dem som avbetaling på skyld.


Det finnes mange slags slaveri, og her får vi høre om flere av dem, også de innvendige. Boka er spennende lagt opp. Hver av personene har egne kapitler og i kapitlene kan vi bli forflytta både i tid og rom. Dette er en bok som det lønner seg å lese over kort tid.


Jeg syns det var en svært god bok. Det var ikke like lett å holde tråden, men det ble en helhet til slutt. Det er ei bok som vil leve lenge inni meg. Toni Morrison skriver så godt, hun har sin helt egen stil. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den, men jeg syns det er som en drøm å lese henne. Språket hennes egner seg godt til å fortelle om det forferdelige slaveriet - det er store kontraster.


tirsdag 17. august 2010

Thomas Olsens første verdenskrig av Anders T. Andersen


Dette er debutboka til Anders T. Andersen. Han er kjent som både regissør og skuespiller og er født i 1966 i Tønsberg. For meg var han et ubeskrevet blad.


Boka med den betegnende tittelen Thomas Olsens første verdenskrig handler om Thomas og familien hans. Da faren dør, og Thomas får greie på at han tok livet av seg kommer et ras med tanker og følelser. Vi møter Thomas på tur i skogen etter begravelsen, innimellom får vi høre om oppveksten og forholdene i familien. De er jo rett ut sagt dypt tragiske. Faren er alkoholisert og slår både kona og de to barna Thomas og lillebroren Egil. Moren klarer å bryte ut, men finner seg bare en ny alkoholisert mann. Hun har ikke kontakt med verden og luller seg inn i trøstespisinga. Thomas må stort sett klare seg selv og han prøver også å ta vare på lillebroren sin, noe som ikke går helt bra.


Er det bare elendighet? Nei, det er ikke det. Kjærligheten mellom de to brødrene er stor og Thomas gjør alt han kan for broren sin. Det er rørende godt skildra. Da Thomas er fjorten år rømmer han nordover og får jobb på en fiskebåt. Det er den lykkeligste tida i Thomas sitt liv. Forholdene mellom folk nordpå er også godt skildra.


Det er en svart roman, med mange avskygninger av grått. Boka er skrevet på østfolddialekt og språket er svært muntlig. Det syns jeg gikk helt greit. Innimellom er det også humor, selv om jeg ikke akkurat lo. Kan heller ikke si at jeg kosa meg med denne boka, men det skal en vel ikke gjøre med alle bøker heller. Men at det går an å vokse opp i Norge i dag, med en slik omsorgssvikt er tragisk - vi får håpe ikke så mange opplever dette. Det var iallefall en roman som gjorde inntrykk, den sitter i kroppen lenge. Den anbefales herved.

tirsdag 10. august 2010

Den innbilte fristelse til lykke av Mokhtar Barazesh


Mokhtar Barazeh er iraner som har bodd i Norge siden 2001. Han skriver på norsk og det gjør han bra. Dette er en samling av fire noveller. Boka kom ut i år og bakteppet er opprøret etter presidentvalget i Iran i fjor.


Men det er ikke det novellene handler om. De handler om det å ikke ha frihet til å gjøre det man vil, være sammen med dem man vil. De handler om forskjellsbehandling av folkegrupper.


Det er et brutalt liv, når du hele tiden må passe på hva du sier til hvem og passe på hvordan du ser ut.


Novellene har et brutalt innhold, men har et lyrisk språk - noe som tittelen på boka tilsier. Jeg syns novellene var bra skrevet, de sa meg mye om å leve i Iran under prestestyret. Alle novellene var gode, men jeg tror jeg likte best "En uferdig histories lengsel". Den handler om drømmer, drømmer om å komme hjem - og hva som skjer når en endelig har muligheten til det.


Det skal bli spennende å følge denne forfatteren videre. For dere som har lyst til å lese mer, så har han egen hjemmeside. Der står det også en del bakgrunnsstoff til denne boka.



mandag 9. august 2010

Glassrommet av Simon Mawer


I denne boka starter vi nord i Tsjekoslovakia på 1930-tallet. Vi møter Victor og Liesel Landauer. De gifter seg og skal bygge seg et nytt hus. De vil at det skal være noe helt nytt og får kontakt med en arkitekt som heter Rainer von Abt. Han tegner et mesterverk innen den nye arkitekturen og hovedrommet i huset heter "Glassrommet". Så kommer krigen, og Victor som er jøde må flykte. Familien får 10 år i sitt nye hus før de drar via Sveits og Cuba til USA.


Første del av boka handler mye om familien Landauer. Etterhvert får vi høre mer om hva som skjer med huset, som får mange eiere og til mange slags bruk.


Jeg ser at VG har gitt boka en sekser. Det skjønner jeg ikke helt. Jeg syns boka var underholdende, og særlig siste halvdel var vanskelig å legge bort. Den gir også et godt tidsbilde av tida før krigen. Resten var litt skissemessig fortalt.


Grei nok som underholdning i sommer, men ingen boka som jeg vil gå og grunne på. Jeg kan tenke meg at de som likte "Saras nøkkel" også vil like denne.

tirsdag 3. august 2010

Berømmelse av Daniel Kehlmann


Boka har undertittelen: En roman i ni historier. Og det er det det er. Ni forskjellige historier som til slutt gir en roman fordi trådene blir knyttet sammen. Eller ihvertfall i løpet av siste halvdel av boka. For første og siste gang skal jeg sitere vaskeseddelen: En mann kjøper en ny mobil og får oppringninger som er ment for en annen. En berømt skuespillers telefon blir taus, og han føler at noen har stukket av med livet hans. En forfatter drar på reise med en kvinne som er livredd for å ende opp som en figur i en av bøkene hans. En krimforfatter forsvinner på mystisk vis i Sentral-Asia. En oppdiktet gammel dame krangler med sin egen forfatter på dødsleie.


Som dere skjønner er dette en vanskelig bok å gi et referat av, derfor får vaskeseddelen duge denne gangen. Daniel Kehlmann har skrevet to andre bøker som er oversatt til norsk. Av de to likte jeg svært godt "Oppmålingen av verden". Den storkosa jeg meg med. Men denne siste her likte jeg ikke noe særlig. Det kunne være litt spennende dette med hva som var virkelig og ikke, men ikke spennende nok. Jeg holdt på å legge fra meg boka flere ganger, men så må jeg liksom lese ferdig for å finne ut om det skjer noe stort. Men det gjorde det altså ikke i denne boka.


mandag 2. august 2010

Min kamp 5 av Karl Ove Knausgård


Ja, da er femte bind unnagjort. Av de fire første likte jeg best nr 2, men nå tror jeg jammen det er nr 5 som er best. Jeg liker godt at han har blitt mer voksen. Ungdomstida hans ble til tider slitsom. Det har vært mye å kjenne seg igjen i de tidligere bøkene, uansett hva slags barndom man har hatt. Ungdomstida hans, som gutt, var kanskje i overkant frusterende i forhold til min som jente. Denne boka handler om hans 15 år i Bergen og studenttida der, og her kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Selv om jeg studerte i Oslo. Han skriver fortsatt så enkelt og godt om detaljer at det blir almennmenneskelig. Det er godt gjort.


Ellers er bind fem full av litterære kommentarer, i og med at han i denne boka går på Skrivekunstakademiet og tar litteraturvitenskap på universitet. I tillegg blir vi godt kjent med de to kompisene Espen Stueland og Tore Renberg, to herlige typer. Må bare inrømme at jeg ikke har lest Espen Stueland, men det må jeg jo gjøre nå.


Nå venter jeg spent på nr 6, kanskje mer enn jeg har ventet på noen av de andre.