mandag 28. desember 2009

Det stinker av Sonallah Ibrahim


Dette er også en slik bok som det er vanskelig å si noe om. Det er en tynn bok, bare 93 sider. Første del er om romanen av forfatteren, så følger forordet til originalutgaven og helt til slutt er det et intervju med forfatteren. Selve romanen er bare på 48 sider. Av alt som står om boka kommer det fram at dette var ei svært banebrytende bok i egyptisk litteratur, den er skrevet i 1966. Det var kanskje derfor jeg plukket den med meg hjem. Jeg har leste en del annet fra Egypt, bl.a. likte jeg veldig godt Kairo-trilogien av Mahfouz. Ibrahim skriver visst i en liten annen retning - mer realistisk.


Boka handler om forfatteren som etter å ha sittet 6 år i fengsel, nå kun sitter i en slags husarrest. Det vil si det kommer soldater innom hver kveld og han må holde seg inne om natta. Hovedpersonen prøver å tilpasse seg livet utenfor murene, noe som slett ikke er enkelt. Forholdet til det annet kjønn er spesielt komplisert.


Jeg likte forsåvidt boka, men den helt store leseopplevelsen var det ikke. Den må nok leses som et tidsbilde på den tida den er skrevet i Egypt.

onsdag 16. desember 2009

Uhellet av Friedrich Dürrenmatt


Dette er første boka jeg leser av forfatteren Dürrenmatt som blir sett på, sammen med Max Frisch de to store innen sveitsisk litteratur. Boka kom ut i 1956, og først nå oversatt til norsk av Finn Iunker.

Denne tynne romanen, eller lang novelle kanskje handler om Alfredo Traps. Han er reisende selger, som etter et biluhell må overnatte i en liten landsby. Det viser seg at alle hotellene er fulle, så han får overnatte gratis hos en eldre mann i landsbyen. Denne eldre mannen skal seinere ha tre andre menn på middag og Traps blir invitert. Det viser seg at disse fire gamle pensjonistene er tidlligere henholdsvis dommer, statsadvokat, forsvarer og bøddel. De har en selskapslek. Det er å føre en rettsak. Den første gamle mannens gjester blir de tiltalte - hvis de vil. Traps går med på dette med et åpent sinn. For han har jo ikke gjort noe galt.

Boka handler egentlig om ganske mye. Men kanskje først og fremst om ansvar og skyld. Uansett var det ei spennende bok. Jeg ser at noen kaller det en kriminalroman. Det tror jeg ikke at jeg vil. Men at den er spennende skrevet, det er sant. God bok!

mandag 14. desember 2009

Utsikten fra Castle Rock av Alice Munro


En ny novellesamling fra Alice Munro. Denne boka har, selv om det er en novellesamling, sterke selvbiografiske trekk. Samlingen er delt i to. Første del handler om familien til Munro som kom fra Skottland og emigrerte til Canada tidlig på 1800-tallet. Vi får et innblikk i livene deres før de dro. Vi får høre om hvordan de livberga seg de første årene i det nye landet. Andre del handler om Allice Munro sitt eget liv og tida fra 1940-tallet og fram til i dag. Vi får bli med på Munro's klassereise og de første spede forsøkene i kjærlighetslivet, bl.a.

Det er mye gjenkjennbart i disse novellene. Alice Munro er en novelles mester og det syns jeg kommer godt fram i disse fortellingene også. Hun knytter første del elegant sammen med del to. Siste novelle handler bl.a. om geologien i området hun vokste opp i - dermed har hun knyttet hele samlingen sammen fra Skottland.

Munro har et godt språk. Det gjør godt å lese bøkene hennes. Jeg vet ikke helt hva som gjør dette til stor litteratur, men det må være det allmenngyldige i dem. Uansett: les!

mandag 7. desember 2009

Visning av Lars Saabye Christensen


Denne boka handler om det unge paret Will og Chris som etter fire års samboerskap begynner å gå på visninger. Ikke fordi de vil flytte, men fordi de kjeder seg - eller ihvertfall hun. Will skriver filmmanus og skriver etterhvert på et manus som blir veldig likt det livet det unge paret fører i helgene.


Jeg som har vært så glad i Saabye Christensen sine bøker, ble denne gangen skuffet. Så derfor tror jeg bare vi hopper galant over denne boka og håper på en ny og mye bedre bok neste gang.

lørdag 5. desember 2009

Adjutanten av Jørgen Norheim


Denne boka har egentlig stått høyt på lista over bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, nå ble den endelig trukket fram. Jeg har lest to andre bøker av Norheim og har likt begge to godt, så denne var jeg spendt på.

Boka handler om en tysk mann, som er født i 1871 - samme år som Bismarck samlet det tyske riket. Han lever til 1968 da han dør i ei norsk bygd i Sognefjorden. Han fikk altså med seg alle store historiske hendelser i det 20. århundre. Første gang han kommer til Norge er han 18 år sammen med keiser Vilhelm II. Han utdanner seg innen det militære og får viktige posisjoner i forbindelse med opprustninga til 1. verdenskrig. Da keiseren trekker seg i 1918 blir han adjutant resten av livet til keiseren. Da keiseren dør i 1941 flytter hovedpersonen til Norge og til Sogn.

For en som er interessert i historie er dette en spennende bok. Store linjer blir trukket og kanskje byr de også på en del overraskelser. Men det som er hovedtema i boka, syns jeg er skyld. Hovedpersonen vår har hele tiden vært opptatt av å gjøre sin plikt, men ikke helt uten å tenke hva slags konsekvenser dette vår. Et hovedargument er at man ikke bestandig kan vite hva konsekvensene blir. I slike tilfeller; skal man kjenne skyld? Hovedpesonen vår har mange interessente diskusjoner med seg selv, med Wittgenstein og med fruktbonden som han leier hus av.

Jeg liker bøkene til Jørgen Norheim, både det han skriver om og jeg liker språket hans. En behagelig nynorsk med bakgrunn fra Valdres. Jeg gleder meg til neste bok fra denne forfatteren.

fredag 4. desember 2009

Tonje Glimmerdal av Maria Parr


Jeg bruker ikke blogge om barne- og ungdomsbøkene jeg leser, men gjør i dag et hederlig unntak. For dette er en bok som bør kan lese.

Den forrige boka til Maria Parr heter "Vaffelhjarte" og var også ei svært god bok.

Tonje Glimmerdal, eller hele Glimmerdalens Dunder, som hun blir kalt, er ei jente med mye lyd som elsker fart. Som eneste ungen i Glimmerdalen er Gunnvald på 74 år hennes beste venn. Mye blir vanskelig når Gunnvald kommer på sykehus.

Men Tonje har omtanke for de fleste og alt går bra til slutt, som seg hør og bør i en barnebok. Det var ikke fritt for at jeg måtte fram med lommetørkle på slutten av boka.

Alså; dette er ei veldig god barnebok. Så god at den godt kan leses av voksne. Jeg tror vi alle kan ha noe å lære av Tonje.Ikke minst er dette en bok som egner seg til høytlesning, for alle mellom 7 og 12 år passer den ypperlig. Det er mye å snakke om her. Jeg håper mange låner denne boka, den fikk jo også Brageprisen for beste barnebok i 2009.

mandag 30. november 2009

Stemmene fra Pamano av Jaume Cabré


Ja, dette var litt av en murstein å komme gjennom. Og det var ikke bare antall sider (612 s.), men helst måten den er skrevet på. Mer om det seinere.


Boka har på en måte to historier. Den ene er fra krigens dager. En nytilsatt lærer Oriol Fontelles flytter sammen med sin gravide kone til den lille landsbyen Torena i den katalanske delen av Spania. Falangistene rår i landsbyen, men de fleste holder med maquisardene. På grunn av den makten øvrighetspersonene den gang hadde må Fontelles gjøre som falangistordføreren sier, og snart sitter han i klisteret. Den andre store personligheten fra denne tida er Elisenda Vilabru. Hun tilhører en styrtrik familie og viser seg å være en svært dyktig forretningsdriver. Hun skyr ingen midler for å få ting som hun vil. Og hun har meninger om alt.


Den andre hsitorien foregår i dagens Spania. Læreren Tina Bros får ved en tilfeldighet tak i noen dagbøker som Oriol Fontelles skrev til sin ufødte datter. De forteller en helt annen historie enn det offentlige livet som Fontelles levde. Tina blir svært opptatt av denne historien og vil at datteren skal få vite sannehten om sin far. Slik blir disse to historiene vevd sammen.


Spennende historier om makt, politikk, hat og kjærlighet og sterk lidenskap. Som sagt tidligere er den skrevet på en krevende måte. Midt inne i avsnitt flyttes fokus fra en hovedperson til en annen. Så dette er ikke en bok som det går an å lese fort, alle detaljer må med for å henge med i historien.


Det ble kanskje litt vel mange detaljer etterhvert. Men boka var svært interesent å lese som et tidsdokument, særlig den delen fra krigens dager.


Selv om denne boka ikke får helt toppkarakter av meg, så vil jeg gjerne anbefale den videre. Men husk - den tar sin tid.

mandag 23. november 2009

Fem år av Ingvald Svinsaas

"Fem år" er andre del en trilogi med sjølbiografiske trekk. Første bok heter "I skyggen av et tårn", kom i 1949, "Fem år" kom i 1950 og siste bind heter "Etter slagene" og kom i 1954. Handlingen er lagt til Løkken verk her i Sør-Trøndelag.

Boka handler om hovedpersonens første 10 - 20 som voksen. Han er arbeidsledig i de harde 30-åra. Under krigen før han jobb på verket og jobber der til freden kommer i 1945.

Boka er et svært godt tidsbilde på ei lita grend i 40-åra. Hovedpersonen kommer fra et lite småbruk som såvidt klarer å fø familien. Han har et godt forhold til foreldrene sine, særlig mor.
Han er en friluftsmann og bruker naturen flittig.

Men det er likevel det samfunnskritiske som gjør denne boka mest lesverdig. Vi får bli med på hovedpersonens tanker fram og tilbake om verdien av et menneske og hvor viktig det er å stå på det man tror på. Og ikke bare hovedpersonen, men også andre deler sine tanker med oss.
At Svinsaas var kommunist er ingen hemmelighet. Jeg syns han argumenterer godt for sine holdninger i boka uten at det blir propaganda av det.

onsdag 18. november 2009

Brev til en ung forfatter av Mario Vargas Llosa


Dette var en bok jeg var spent på. Jeg har ikke tenkt å bli forfatter, men den så spennende ut likevel. Vi andre, som er glad i litteratur leser nok denne boka på en annen måte. Jeg fikk veldig mye ut av boka. Til tider var den ganske vanskelig og jeg hadde litt problemer med å henge på i svingene. Men stort sett ga den meg mye og jeg fikk flere aha-opplevelser.
For eksempel: jeg har bestandig likt Hemingway og hadde dilla og leste alle bøkene hans en gang for lenge, lenge siden. Hva var det med dem som jeg likte så godt? I kapittel 10 om Den skjulte opplysningen skriver Vargas LLosa: Hemingway er en eminent mester i bruken av denne fortellerteknikken......Å fortelle gjennom fortielse, ved hjelp av hentydninger som gjør utelatelsen om til spent forventning og tvinger leseren til å bidra aktivt til utformingen av historien med gjetninger og formodninger, er en av de hyppigste metodene fortellere bruker for at opplevelsener skal stige fram fra historiene deres, det vil si, for å gi dem overbevisningskraft.

Så det var derfor.


Ellers er dette nok en bok i serien XS som Janneken Øverland redigerer for Gyldendal. Til slutt en liten detalj; jeg liker formatet godt. Det er lite - jeg føler meg hensatt til en helt annen tid der jeg sitter i sofaen (eller salongen) med denne lille boka. Det er forresten Stian Hole som har laget omslaget - originalt, men det sier veldig mye.

tirsdag 17. november 2009

bokelskere.no

I dag kommer det ingen bokanmeldelse herfra, men et tips om et nettsted som Elin (takk, Elin) har gjort meg oppmerksom på. Her er det mange spennende diskusjoner og tips og mye mer. En helnorsk variant av Library thing. Så ta en titt på: bokelskere.no.

De har veldig mange deltakere fra Rogaland, så vi fra andre kanter av landet får henge oss på for å få en utjamning i statistikken.

fredag 13. november 2009

En natt på Melkeveien Jernbane av Kenji Miyazawa


Dette er den første boka av Miyazawa som er oversatt til norsk. Og bare for å si det med en gang; det var bra gjort - boka er et funn!


Kenji Miyazawa er fra Japan og levde et kort liv som agronom (1896-1933). Det er Solrun Hoaas som har oversatt boka og den har kommet ut på lille forlaget Communicato her i Trondheim. Miyazawa skal være svært populær i Japan og har først nå fått sitt internasjonale gjennombrudd.


Boka består av 5 noveller, derav den siste er en skikkelig lang en og har samme tittel som boka. Novellene handler om overnaturlige ting og til dels ganske surrealistisk. Det er dyr og trær som snakker, merkelig ting skjer. Jeg har i mange år likt bøkene til Murakami og nå tenker jeg at Murakami må absolutt ha lest sin Miyazawa. Det er helt umulig å sette novellene inn i et bestemt tidsrom, slik sett kunne de like gjerne vært skrevet i dag.


Hva handler novellene egentlig om? Ja, det var det. I de fleste novellene er det folk som strever med livene sine, de strekker ikke riktig til. Så får de hjelp fra helt uventet hold. Det er kampen mellom det gode og det onde. En av novellene minnet meg om fortellingene til Louis Moe. I den siste novella, som har samme tittel som boka er det lille Giovanni som strever. Moren er syk og han må jobbe i tillegg til skolearbeidet. Han har en veldig god kamerat Campanella, men i denne novellen tror Giovanni at Campanella svikter ham. Sammen drar de så på en reise med jernbanen langs Melkeveien. Der skjer det mange absurde ting. At forfatteren her er opptatt av døden er tydelig. Men hvordan det går, får dere lese om selv. Jeg håper mange finner fram til denne tynne, men svært gode boka.

mandag 2. november 2009

Mister Pip av Lloyd Jones


Dette er også en slik bok som inneholder så mye at det er vanskelig å skrive om den, men jeg skal prøve.


Handlinga til boka er lagt til Stillehavsøya Bougainville. Fortellerstemmen er ca 15 år gamle Matilda. Borgerkrigen raser på øya og mange har flyktet. Det har lærerne også, så skolen er stengt. Mr Watts, som også blir kalt Stilkøye bestemmer seg for å lese høyt fra "Store forventninger" av Charles Dickens for ungene. Ett kapittel hver dag. Mr Watts er den eneste hvit igjen på øya. Samtidig kommer også medlemmer fra øyas befolkning og forteller historier og myter til ungene. Slik blir det litt skole likevel.


For ungene er det selve historien om boka "Store forventninger som fenger" og de syns så klart de kan se Mister Pip - hovedpersonen i boka.


Denne boka er dypt tragisk. Vi får et godt blikk inn i borgerkrigens redsler. Men samtidig er ikke det hovedpoenget med boka. Det jeg sitter igjen med er hva fantasien og litteraturen kan gjøre med folk i vanskelige tider. Kanskje det rett og slett kan berge vettet til folk?


Forfatteren dveler ikke ved det grusommer som skjer, noen ganger nevnes det bare i en bisetning. Slik sett er det en rolig og lavmælt bok. For oss som er glad i litteratur er dette en kjærkommen bok.

tirsdag 27. oktober 2009

Vidunderbarn av Roy Jacobsen


Denne boka er oppfølgeren til Roy Jacobsens suksessroman "Seierherrene", som kom ut i 1991. Det er klart det blir stilt store forventninger til oppfølgeren av en slik bok. Og svarer "Viduderbarn" til de høye forventingene? Svaret mitt er et ubetinget ja. Dette er en svært god bok.


Boka handler om Finn som vokser opp på sekstitallet, sammen med sin enslige mor i en blokk på Årvoll. De to har det fint sammen. Etterhvert dukker det opp en leieboer og en fram til nå ukjent halvsøster av Finn. Dette rokker kraftig i hverdagen til Finn og moren hans.


Er ikke det bare nok en barndomsskildring fra drabantmiljøet i Oslo? Joda, den er det også. Men Jacobsen skriver så bra at det blir universelt. I tillegg ligger det mye i teksten som vi bare aner, men som ikke blir sagt. Vi blir svært berørt av mange av skildringene i boka. Forholdet mellom Finn og halvsøsteren Linda er så vakker at jeg ble rørt til tårer ved et par anledninger. Ved å beskrive livet til Finn og moren kommer også framveksten av det nye Norge godt fram. Det er brytningstid både i livene til hovedpersonene, men også i Norge og resten av verden for den del.


Det er ikke mange bøker jeg har lyst til å lese flere ganger, men denne hadde jeg nesten lyst til å begynne på nytt igjen med en gang. For meg var dette en stor leseopplevelse.

mandag 26. oktober 2009

David Mahlers tid av Daniel Kehlmann


Etter å ha lest "Oppmålingen av verden" av Daniel Kehlmann gledet jeg meg til å lese neste bok av han. "Oppmålingen av verden" er nemlig en svært god bok, som jeg gjerne anbefaler til alle. Den handler om de to vitenskapsmennene Humboldt og Gauss og er både interessent, varm og humoristisk.


"David Mahlers tid" er noe helt annet. Den handler om den unge fysikeren David Mahler (denne gangen en fantasifigur, så langt jeg har klart å finne ut), som en morgen våkner opp og tror han har funnet løsningen på naturloven at tida går. Hvis beregningene hans stemmer vil vi menneskene kunne se inn i framtida, og hva vil det gjøre med folk? David Mahler må få noen til å støtte, eller til å ha tro på hans teorier. Han leter derfor etter nobelprisvinneren Valentinov.


Det blir en hesblesende jakt, noe kroppen til den korpulente David Mahler ikke tåler.


Dette er som sagt en helt annen bok enn "Oppmålingen av verden". Selv om Kehlmann diskuterer problemet tid på en forholdsvis enkel og populær måte, er det ikke så lett å henge med i svingene. Dette til tross for at boka bare er på 128 sider. Jeg tror jeg vil kalle boka interessent. Jeg er glad jeg har lest den, men den blir ikke en av mine favoritter.
Boka har kommet ut i en ny serie XS fra Gyldendal. Den tror jeg at jeg skal følge litt med på. For det er ikke noe tvil om kvaliteten på boka, den var godt skrevet.

tirsdag 20. oktober 2009

Hvordan soldalen reparerer grammofonen av Sasa Stanisic


Helt tilfeldig har jeg for andre gang i høst plukket fram en bok om krigen i Bosnia. I første omgang var det tittelen som gjorde at jeg tok med meg denne boka hjem. Og snakk om et fyrverkeri av en bok.


Fortelleren i boka er Aleksandar, som bor i den lille byen Visegrad i Jugoslavia. Han lever et vanlig liv som en vanlig gutt. Men han har et helt spesielt forhold til bestefaren sin Slavko. Vi kommer inn i boka da bestefar dør. Bestefar Slavko er god til å fortelle historier, det blir Aleksandar også. Han er også en evnetrollmann. Da krigen kommer til Visegrad flykter familien til Tyskland der Aleksandar vokser opp. Boka slutter med at han drar tilbake til Bosnia.


Det er sjelden jeg har lest en bok med så forskjellig språk og fortellermåte. I den første delen da vi hører mest om Aleksandar og bestefaren er boka full av språklig hurlumhei. Det er liksom ikke måte på. Seinere i Tyskland blir språket mye enklere og tilbake i Bosnia kort og konsist.

Samtidig sier dette mye om Aleksandars fantasi og om livet hans.


Jeg syns dette var en merkelig, men veldig spennende bok å lese. Kun et lite kapittel om krigen ellers er det helt andre ting forfatteren er opptatt av. Så i forhold til "Cellisten i Sarajevo" der hele boka handler om krig er dette noe helt, helt annet.

mandag 12. oktober 2009

Håp og andre farer av Laila Lalami


Denne boka handler om fire ungdommer som prøver å flykte fra Tanger og over Middelhavet til Spania. Vi møter dem først i den oppblåsbare gummibåten, sammen med et 20-30 talls andre flyktninger. Alle har de betalt mange penger for å bli med i båten.


Så spoler boka tilbake og forteller årsaken til at disse fire ungdommene bestemte seg for å rømme. Og her får vi nok høre om de mest vanlige grunnene til at folk drar.


Til slutt får vi høre hvordan det gikk med alle fire etter møtet med Spania.


Boka er lett skrevet. Den kan godt leses i videregående skole. Jeg syns den gir oss et godt bilde av hvordan livene til flyktningene er. Dette skal visstnok være debuten til Laila Lalami. Jeg håper hun fortsetter å skrive. Særlig godt likte jeg personskildringene hennes, de var veldig gode. Vi ble godt kjent med ungdommene med få setninger.

Tivolireise av Tove Myhre


Et av mine hjertebarn er alle de gode bøkene som står på biblioteket og ikke blir lest. Hvis ikke det er noe mediaomtale blir bøkene, blir de heller nesten ikke lest.


En av debutantene fra 2008 er Tove Myhre. Den har jeg endelig fått lest nå og den var en positiv overraskelse.


Boka handler om tre generasjoner kvinner, eller egentlig mest om en av dem. Sigrid føder et barn i skjul og legger det på trappa til prestegården. Etter noen uker søker hun tjeneste på prestegården og får på den måten følge Lovise når hun vokser opp. Vi følger livet til Lovise til hun ligger på sykehjemmet og minnet er nesten borte. Hennes datter bestemmer seg for å skrive ned historien til moren for på denne måten hjelpe henne å huske.


Boka er en roman, men består av fragmenter fra livene til de tre kvinnene. Veldig spennende måte å skrive på. Jeg syns forfatteren har klart å skildre det tragiske livet til Lovise på en god måte. Savnet av far preger hele livet hennes.


Dette er en bok som absolutt fortjener å bli mer lest.

fredag 9. oktober 2009

Genesis-innlegget

Av en eller annen grunn havnet "Genesis"-innlegget mitt på 10. september - så scroll nedover sida så finner dere det.

Gensis av Bernard Beckett



Endelig ble det min tur til å si noe om "Genesis" av Samuel Becket. Jeg er altså den helt sist på denne bokbloggturneen. I går var det Gina som skrev sin anmeldelse.




Derfor er det vel ikke så mye vits i å si så mye om hva boka handler om. Det er det så mange som har gjort før meg. Og mange har skrevet veldig bra om boka, noen har skrevet forferdelig langt. Så fra meg kommer bare hva jeg syns om boka.





Jeg må først si at jeg leser ikke så mye framtidsskildringer. Men jeg leste en her i vinter og det var "Veien" av Cormac McCarthy og den syns jeg var innmari bra. Så derfor startet jeg med friskt sinn på "Genesis". Om boka er en ungdomssbok eller en voksenbok har jeg også hatt i hodet.






Til å begynne med virka boka veldig enkel, nesten kjedelig. Så går det opp for en at så enkelt kan det jo ikke være. Ved ca 2/3 ut i boka oppstår en litt ekkel følelse av at her er ikke alt som det skal. Og det var det jo heller ikke. Jeg skjønte at slutten kom til å gi oss svaret, men den var likevel overraskende. Og ikke minst skremmende.






I løpet av boka gikk jeg fra ungdomsskolebok, via videregående og til voksenbok. Men avanserte ungdomslesere kan nok lese den. For skal man få med seg de filosofiske diskusjonene kan det være godt å ha litt ballast. Slike spørsmål som hva er mennesket, hvorfor lever vi osv.






Hva jeg syns om boka? Vel, den kom seg etterhvert. Men det er bare å innrømme det, dette er ikke min type litteratur. Siden jeg jobber som bibliotekar har jeg likevel glede av å lese slike bøker, jeg har alltid noen lånere som helt sikkert vil lese denne. Dessuten liker jeg å lese bøker som andre har plukket ut, det er alltid spennende å teste ut.




Mer info om boka og diskusjonen på facebook finner du her.




Ellers vil jeg anbefale folk å bli med på bokbloggturne. Det har vært spennende å følge med. Det blir helt sikkert flere slike turneer.

tirsdag 6. oktober 2009

Ildens øye av Jorun Thørring


Etter å ha fått bryna meg litt på "Nattoget til Lisbos" har jeg lest noe mye, mye lettere. Jeg leser egentlig ikke så mye krim, men Jorun Thørring fra Melhus her i Sær-Trøndelag har jeg fulgt med. Dette er hennes fjerde bok, den andre fra Tromsø. De to andre er fra Paris. Fram til nå har jeg absolutt likt best de to fra Paris. "Glassdukkene" der handlinga er lagt til Tromsø, likte jeg egentlig ikke så særlig.


Ildens øye tar utgangspunkt i en bybrann i Tromsø i 1969. Det skjer en ny brann i 2007.

Samtidig dukker det opp en person som var antatt død i den første brannen. Mange av de som hadde svin på skogen i forbindelse med den første brannen blir drept. Hvilken sammenheng er det mellom disse to brannene?


Hovedperson i boka er politietterforsker Aslak Eira. Han løser saken til tross for at alle snakker usant. Aslak Eira syns jeg har blitt en mer helere person i denne boka, mer sympatisk - kanskje.


Jeg syns Jorun Thørring har skrevet en ganske så god krim. Den var drivende fortalt, det var vanskelig å legge fra seg boka. Samtidig syns jeg ikke hun kom helt i mål. Jeg sitter fortsatt med en del spørsmål som jeg ikke fikk svar på. Jeg liker helst å få vite alt om hvorfor.


Men for all del - god underholdning er boka.

mandag 5. oktober 2009

Nattog til Lisboa av Pascal Mercier


Nattog til Lisboa har to hovedfortellinger. Den ene som er rammefortellingen handler om en gymnaslærer som bryter tvert over og drar til Lisboa. Gregorius har bodd i samme huset hele livet og lever et helt ordinært liv, med de samme rutinene hver dag. En dag han går på jobb kommer han over en dame som står på ei bru og han tror hun holder på å ta lvet sitt. Denne damen, som er fra Portugal forandrer hele livet til Gregorius. Seinere på dagen forlater han skolen, går forbi en bokhandel og kommer der over en bok av den portugisiske legen Amadeu de Prado. Boken fengsler i så stor grad at Gregorious bestemmer seg for å dra med toget til Lisboa for å bli bedre kjent med forfatteren.


Den andre fortellingen er Gregorius' møte med folk som kjente Prado og fortellingen om livet til legen, poeten, broren og motstandsmannen Prado.


Amadeu de Prado er en spesiell person, svært intelligent, kommer fra en rik familie og har i hele tatt alle muligheter. Likevel blir ikke livet det han håper på. Akkurat det har vi kanskje hørt før. Men dette er likvel en helt anderledes bok. Sjelden har jeg lest en bok så opptatt av ord og språk. Språket til Prado var til tider vakkert - en "Slags ordenes gullsmed".


Samtidig er det også en bok om eksistensielle spørsmål - "Hvis det er slik at vi bare kan leve en liten del av det som er i oss - hva skjer da med resten?"


Hva skjer med oss selv når vi blir så opptatt av andre mennesker? Gjør det noe med oss at vi forflytter oss geografisk?


Det er sjelden jeg opplever at denne vil jeg lese en gang til med en gang, men slik var det med denne. Den tok litt tid å lese, det må jeg innrømme. Jeg måtte liksom stoppe opp og smake på språket av og til.


Anbefales til alle som er interessert i språk og filosofi.


onsdag 16. september 2009

Anna Karenina av Leo Tolstoj


Da er jeg ferdig med 3 bind av Anna Karenina. Jeg syns man skal ha lest sine klassikere og jeg prøver å få med meg et par i året. Denne høsten var det altså Anna Karenina sin tur. Dette er ei bok som alle litteraturinteresserte kjenner til, kanskje også mange har sett filmen.

Anna Karenina kom ut rundt 1870. Den handler om Anna Karenina som forelsker seg i Vronskij mens hun fortsatt er gift med Karenin. Det blir et heftig kjærlighetsforhold, de flytter sammen og lever som ektefolk. Det er særlig vanskelig for Anna som må etterlate sønnen sin hos sin mann. Anna blir en utstøtt i det aristokratiske miljøet de tilhører. Vronskij kan stort sett leve som han har gjort, selv om han må legge sin militære karriere på hylla på grunn av Anna.

Som en motsetning til disse to møter vi Kitty og Levin. Disse to skal visstnok ha mange selvbiografiske trekk fra Leo Tolstoj og konen hans Sonja. De har et helt annet kjærlighetsforhold. Levin er en mann med mange tanker. Vi følger hans tro og tvil gjennom hele romanen.

Vi får et svært godt innblikk i hvordan aristokratiet levde mitt på det nittende århundre. Kanskje ikke så rart det ble revolusjon. Det var nok de færreste, som f.eks. Levin som også tenkte på sine arbeideres ve og vel. Innimellom var det noen lange passasjer med diskusjoner. Disse gir helst mening som et tidsbilde.

Jeg skjønner godt at denne romanen er blitt kalt den store kjærlighet- og ekteskapsromanen. Tolsjoj er en god forteller og må ha vært en klok mann. Jeg er glad jeg har lest boka, selv om jeg må innrømme at jeg strevde litt innimellom.

Nå skal jeg ta med meg filmen hjem og se Greta Garbo spille Anna. Det gleder jeg meg til.

mandag 14. september 2009

Den rettferdige av Helene Uri


Etter å ha brukt mesteparten av lesetida mi på Anna Karenina (i 3 bind), måtte jeg ta en pause og lese noe helt annet. Det ble altså "Den rettferdige" av Helene Uri. Jeg har ikke lest noe av henne før, ikke de bøkene hennes for voksne. Ordlekbøkene som hun har skrevet for barn er helt herlige, bl.a. Perler for svin.


Dette er altså noe helt annet. Boka handler om Karsten som blir mistenkt av sin exkone for å ha forgrepet seg på deres felles to barn Henriette og Elise. Ungene er 6 og 8 år når foreldrene blir skilt. Etter det har ikke Karsten noen kontakt med ungene. Han blir dømt til 1 1/2 års fengsel. Det er særlig de fysiske bevisene som får han dømt. Etter mange år kommer det fram nye opplysninger der forskning viser at det er mulig de sakkyndige tok feil i Karsten og mange andre dømte overgriperes saker. Karsten blir oppfordret til å ta opp saken på nytt. Han får etterhver kontakt med Henriette, den yngste av døtrene. Hun husker ingenting om overgrep fra sin barndom. det gjør imidlertid Elise. Hun vitnet også mot sin far i rettssaken. Elise har på en måte etablert sin virkelighet på at hun ble forgrepet av sin far. Hun nekter å ha noe å gjøre med Henriette etter at hun tok opp igjen kontakten med faren. Henriette trygler sin far om ikke å ta opp igjen rettssaken. Alle rundt ham tror nå at han er uskyldig - bortsett ifra Elise. Henriette tror det vil ta knekken på Elise - å gå gjennom en ny rettssak og kanskje blir Karsten firkjent. Hva med Elises verden da?


Siden boken begynner med en begravelse røper jeg ingen hemmelighet ved å si at det blir Karsten som tar livet sitt til slutt.


Hva jeg syns om boka? Ja, si det. Den er forsåvidt godt skrevet. Men nei, jeg vet ikke. Jeg syns ikke det er så interessent å lese om dette. Jeg syns heller ikke vi kom så innpå personene at vi ble godt kjent med dem. Aktor i rettssaken og han som også vil at Karsten skal ta den opp igjen, Edvard Frisbakke er kanskje den minst troverdige av dem alle. Dessuten skriver hun alt, overlater lite til leseren, det liker jeg ikke. Helene Uri er ingen stor forfatter i mine øyne. Men hun kan kanskje bli det, ved å konsentrere seg mer om å lage en god historie. Da skal jeg lese mer.

fredag 4. september 2009

Bokbloggturné

Da har jeg hengt meg på bokbloggturneen som Cappelen Damm arrangerer. Den som gikk i sommer gikk jeg glipp av. Nå skal vi lese "Genesis" av Bernard Beckett. Boka kom i går og når jeg kommer hjem fra fjellet på søndag skal jeg lese den. Dette blir spennende!

Hvis dere har lyst til å lese mer om boka, kan dere gjør det her: http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1102&isbn=9788202291587

Det vil komme mer om denne boka både på facebook og i egen blogg. Så følg med, følg med.

mandag 31. august 2009

Yacoubianbygningen av Alaa Al Aswany


Nå har jeg vært i Kairo en tur, det vil si i boka Yacoubianbygningen. Boka handler om noen av de menneskene som bor eller jobber i denne bygningen. Mange mennesker bor også på taket.


Noen følger vi tettere enn andre, f.eks. levemannen Zakei Bey, den homofile redaktøren Hatim Rashid, den oppadstormende politikeren Hagg Azzam, som tar seg kone nr 2 uten at kone nr 1 får greie på det og den unge, flittige Taha som drives ut i religiøs fantatisme. Vi følger disse personene over et par år. Samtidig får vi historien bakover til slekt og venner.


Det er et lurt grep å fortelle en historie om folkene i denne bygningen. Men Al aswany er en dyktig forfatter. Det hele blir også historien til Egypt, svært så allmenngyldig.


For noen år siden leste jeg en annen bok fra Egypt som het Gebelawis barn av nobeprisvinneren Naguib Mahfouz. Den likte jeg enda bedre. Disse to bøkene ligner veldig på hverandre. Men jeg syns Mahfouz har et skarpere blikk for ting og ikke så opptatt av kjærlighetslivet til folk som Al Aswany. Det ble til tider litt voldsomt.


Men som sagt, en god bok. Som jeg tror gir et godt innblikk i den egyptiske hverdagen.

tirsdag 25. august 2009

Mengele zoo av Gert Nygårdshaug


I helga var vi på kjøretur til Bergen og da hørte vi på Mengele Zoo. Siden boka vant kåringa av norges beste bok noensinne på Lillehammer i 2007 har jeg tenkt å lese den boka. Og nå har jeg altså hørt den. Boka er skrevet i 1989.


Boka handler om Mino Aquiles Portoguesa. Han vokser opp i en liten landsby i regnskogen i Sør-Amerika. Mino lærer å fange sommerfugler av faren sin, som han i sin tur selger preparert videre. Mino som nå er 10 år, går en dag ut i regnskogen for å fange sommerfugler. Da hører han helikoptre og skyting. Han går ikke hjem før det har blitt stille og da er hele landsbyen utradert. Mino gir seg i veg innover i regnskogen. Etterhvert møter han magikeren Isidoro. Han tar seg av Mino til han blir ca 14 år.


I løpet av årene har de spart seg opp en del penger og da Isidoro dør kjøper Mino et hus. Der møter han Maria, som blir Minos store kjærlighet.


Det er Mino, sammen med tre venner som danner "Mariposa-gruppa". De dreper mange mennesker over hele verden som er med på å ødelegge regsnskogen. Det er dette boka egentlig handler om. Den er en vekker i det som skjer der.


Det er jo helt grusomt det som skjer i boka. Men alt fra første side har vi som leser fått sympati for Mino, og det er vanskelig å slippe det utover i boka.


Nygårshaug er sterkt kritisk til det som skjer i Sør-Amerika, med all ødeleggelsen av regnskogene. Vi skjønner at det er en forfatter med et sterk engasjement som har skrevet denne boka. Og jeg må si at jeg fikk lyst til å lese de andre bøkene han har skrevet om dette tema. Og kanskje andre bøker også.


Og nå har det blitt enda viktigere å passe hva man kjøper - ingenting fra regnskogen - det er sikkert!

onsdag 12. august 2009

Mann i mørke av Paul Auster


Dette er siste bok fra sommerlesinga mi - og kanskje den vanskeligste å skrive noe om. Paul Auster er en forfatter som jeg lenge har hatt lyst til å lese, og da valgte jeg den siste. Om det var rett, vet jeg ikke, men jeg kommer helt sikkert til å lese flere - selv om det var en utfordrende bok.


Boka handler om den 72 år gamle litteraturkritikeren August Brill. Han bor i samme hus som datter og datterdatter og prøver å komme seg etter en bilulykke. Datteren har en dramtaisk skilsmisse bak seg og hennes datter har mistet ekskjæresten sin i Irak og tar på seg all skyld for det. Om dagen ser Brill på film sammen med barnebarnet og om natta prøver han å sove. Men det får han ikke til. Istedenfor dikter han opp historier. Her blander han mye av det dramtiske som har skjedd i eget liv med enda mer dramatiske hendelser.


Brill lager på en måte en parallell verden. Her er hovedpersonen er Owen Brick som plutselig våkner opp i et svart hull, som han ikke kommer opp av. Det siste han husker er at han lå og sov sammen med kona si. På seg har han en uniform som han ikke kjennes ved. Det høres skyting og tunge kjøretøy. Det viser seg at det er borgerkrig i Amerika, presidenten heter fortsatt Bush. Men tvillingtårnene står. Brick får vite at han har en oppgave her i livet og det er å ta livet av den mannen som har diktet ham opp. Da vil denne parallelle verden slutte å eksistere.


Det tok ei stund før jeg skjønte poenget med denne boka. Paul Auster skriver godt og det gjør godt å lese språket hans. Innholdet var noe mer krevende. Og hva vil han med boka? Det er ikke så lett å svare på. Men han får sagt ganske mye om vår verden i den måten han har lagt opp boka på.


Denne boka skal vi ha i ei bokgruppe jeg er med i og jeg gleder meg til å diskutere den. Tror vi får forskjellig ut av denne boka og det er mye som kan diskuteres.

tirsdag 11. august 2009

Swanns kjærlighet av Marcel Proust


Ja, hva skal jeg si om denne ? Det er ikke lett. Men jeg har altså bestemt meg for å lese gjennom dette verket og nå er jeg ferdig med bok nr 2.


Boka handler om Charles Swan, som er en mann som lever livet som ugift, men elsker damer og har det ene forholdet etter det andre. Men så forelsker han seg i Odette. Hun er en slik dame som han egentlig ikke ville sett to ganger på. Men hun innynder seg, han blir etterhvert betatt og da han merker at hun begynner å kjølne da bli han virkelig ivrig og sjalusien slår til. Proust går virkelig dypt inn i disse følelsene, av og til så dypt at det nesten blir kjedelig - men så blir det ikke det heller.


Fortellerstemmen i boka er forfatteren selv og vi møter Swan på to stadier i livet, samtidig får vi også historier bakover i tida. Disse bøkene gir nok et bra tidsbilde av overklassen i Paris på denne tida. Boka handler egentlig om veldig mye mer, men jeg gir meg her.

torsdag 6. august 2009

Vann til elefantene av Sara Gruen


I denne boka sitter en gammel mann på et gamlehjem og tenker tilbake på en spesiell periode i livet sitt. Det er det året han er 22 år. Da blir han plutselig foreldreløs og så viser det seg at foreldrenes huns var belånt opp til pipa. Han må derfor slutte veterinærstudiene som han holder på med.


Jacob drar på lykke og fromme ut i depresjonstidas USA. Helt tilfeldig kaster han seg på et tog. Toget viser seg eies av et sirkus. Jacob får etterhvert jobb ved dette sirkuset og det er denne første tida boka handler om.


Det er tøffe tak ved sirkuset og ikke mye kjære mor. Selv om det skjer en del utrivelig ting er det mest en hyggelig bok. Den handler om vennskap, og ikke minst handler det om kjærlighet.


Det er ingen tung og vanskelig bok dette, heller en lettvekter. Men den var interessent og forfatteren skriver ganske godt. Jeg likte å lese om dette helt fremmede livet og om vennskapene som oppstod og som ble tatt godt vare på. Grei sommerlektyre.

tirsdag 4. august 2009

Cellisten i Sarajevo av Steven Galloway


Dette er en sterk bok fra Sarajevo under okkupasjonen fra 1992 til 1996. Boka har tre hovedpersoner, men tittelen gir oss en fjerde person.


Cellisten står i leiligheten sin og ser utover gata og ned på køen foran matbutikken. Han tenker at han må gå ned å stille seg i køen han også, men så ombestemmer han seg. Med det redder han livet sitt, for like etterpå slår en bombe ned i matkøen og 22 mennesker blir drept. Cellisten reagerer på sin måte: i 22 dager går han ned i bombekrateret og setter seg for å spille "Oboe Conserto Adagio" av Albinoni - med fare for eget liv. (Et musikkverk som ble funnet i ruinene etter bombinga av Dresden i 2. verdenskrig).


De tre som er de egentlige hovepersonene i boka: Kenan, Dragan og Pilen. Kenan er familiefaren som hver dag henter vann på den andre siden av byen til sin familie og naboer. Dragan går hver dag til den gamle arbevidsplassen sin, som er et bakeri for å treffe gamle venner og for å få seg litt gratis mat. Pilen er en snikskytter, som får i oppgave å beskytte cellisten mot snikskyttere. Ved å følge livene til disse tre får forfatteren veldig godt fram faren for i hele tatt å bevege seg utendørs. Vi følger redslene til disse tre. Det er helt utrolig godt beskrevet. Samtidig som dette skjedde i Sarajevo er det fortalt på en slik måte at dette er noe vi må passe på at ikke skjer igjen. Dette kunne skjedd hvor som helst, reaksjonene til folk vil være lik verden over. Alle prøver så godt de kan å få hverdagen til å fungere - oppi all redselen.

mandag 3. august 2009

Lange kvelder på lufta av Elizabeth Hay


Dette er nok ei bok fra nordområdene på det amerikanske kontinent. Denne gangen fra Canada i en by som heter Yellowknife.


Boka handler om en gjeng som driver en radio, nesten døgnet rundt. Ihvertfall virker det ikke som de har andre venner enn de som jobber der. Bortsett fra noen som har småjobber der, og bare er innom. Harry er sjefen og når vi kommer inn i boka begynner det to nye, det er Dido og Gwen. Ingen av de som jobber her kommer fra byen. Noen virker ganske skipbrudne her. Derfor må de finne plassen sin både ute i samfunnet og i jobbmiljøet. Dette er også et virkelig tøft miljø. Vinteren er lang og det kan bli ned til 30 minusgrader.


Samtidig som vi får historiene til de som jobber i radioen, får vi også historien til stedet. Mange er konfliktene mellom tilreisende og urbefolkningen.


Andre sommeren vi følger gjengen drar fire av dem på en seks uker lang kanotur gjennom villmarka, en tur som blir sjebnesvanger for alle sammen.


Jeg synd det var en interessent bok å lese. Den var noe helt annet enn det jeg trodde da jeg leste om den. Det var spennende å lese om dette området i Canada som jeg vet svært lite om. Forfatteren virker kunnskapsrik og forteller mange forskjellige historier. Så, jo det var en god bok.


Måkelatter av Kristin Marja Baldursdottir


Ja, fortsatt er det referat fra sommerlesinga mi - og de kommer litt hulter til bulter. Denne boka fra Island fikk jeg anbefalt av Elin.


Boka handler om Agga, som er 12 år og livet i en liten by på Island. Etter mange år i Amerika kommer Freyja tilbake og hun snur opp ned på byen. Mennene vil ha henne og kvinnene vil være som henne. Hun skiller seg virkelig ut.


I kjølevannet til Freyja skjer det mye. Vi får høre hva som skjer, også gjennom øynene til Agga. Og det hun ser, er kanskje ikke det sammen som de andre voskne ser?


Boka er enda et frodig bidrag fra Island. Jeg må si at jeg virkelig har fått sansen for islandske forfattere. De beskriver samfunnet på en så røff, men likevel elegant måte. Det samme gjelder forresten kommunkasjonen mellom folk.


Handlinga er lagt til 50-tallet, det er kanskje greit å ha med seg. God lesing!

fredag 31. juli 2009

Gullsmedens hemmelighet av Elia Barcelo


Som jeg har sagt før, liker jeg veldig godt å få tips om gode bøker. Denne boka tipsa Ildrid meg om og glad ble jeg for det.


Boka handler om en gullsmed på to stadier i livet. I første del av av boka er han 19 år og stormende forelska i Celia, ei venninne til mora som er noen og førti år. I andre del av boka møter vi han som voksen mann. Han tar toget til hjembyen sin, men da han går av toget oppdager han at han reist tilbake i tid, til den tida da foreldrene hans var unge og Celia også.


Dette er ei kort og lita boka. Forfatteren har gjort et snedig grep på historien. Den handler om kjærlighet og kjærlighetens vilkår. Jeg syns dette var en herlig bok.


torsdag 30. juli 2009

Drømmenes land av Vidar Sundstøl


Denne boka fikk mye positiv omtale da den kom ut i vinter og jeg har lenge hatt lyst til å lese den. Nå ble det endelig min tur.



Boka handler om den amerikanske politimannen Lance Hanson. Han finner et lik som viser seg å være en norsk student. I dette området i USA stammer de fleste fra utvandra nordmenn, svensker eller finner. Den norske politimannen Eirik Nyland fra Kripos drar over for å bistå etterforskningen. Vi følger egentlig ikke så mye selve etterforskningen, men heller livet til Lance Hanson og hans venner og familie.



Jeg ble veldig positivt overraska over denne boka. Den er spennende skrevet. Rammefortellinga er en mord, men det skjer mye annet i boka. På en måte minnet den meg om Hendelser ved vann av Kerstin Ekman. Siden dette er en trilogi fikk vi ikke svar på noen av spørsmålene vi ble sittende igjen med mot slutten av boka. Men mordgåten ble løst, eller.....?

onsdag 29. juli 2009

Amygdala av Kerosha Gonaseelan


Denne boka av debutanten Kerosha Gonaseelan tar opp tvil og tro rundt abort. Henriette og kjæresten Maracus blir enige om at hun skal ta abort. Et lite barn passer ikke inn akkurat nå. Etterpå kommer tankene og drømmene. Forholdet til Marcus tar slutt. Fem år seinere blir Henriette blir igjen gravid med en ny mann og tankene om abort kommer raskt på banen. Henriette er en frigjort kvinne og vil egentlig gjøre som hun vil, hvor mye skal hun ta hensyn til hva andre og mennene mener?


Jeg syns boka beskriver denne konflikten i Henriette svært godt. Det er ikke mange bøker om dette temaet. Derimot likte jeg ikke slutten, den var for lettvint. Ellers var boka en god leseopplevelse.



tirsdag 28. juli 2009

On Chesil Beach av Ian McEwan


Nok ei bok på engelsk rakk jeg å lese i England. Denne gangen av en forfatter som jeg kjenner godt til, men ikke har fått lest noe av. Så det var på tide.


Ved Chesil Beach, som boka heter på norsk, handler om Edward og Florence. Det er begynnelsen av 60-tallet i England. De er 22 år, forelsket i hverandre og gode venner. Likevel kommer det som en overraskelse på Florence da Edward frir. De gifter seg og drar på bryllupsreise til kysten. Der tar de inn på et hotell, får middagen servert i brudesuiten og så begynner det å bli vanskelig.

Edward har tidligere erfart at det å gå for fort fram med den fysiske kontakten med Florence syns hun er vanskelig. Nå sitter Edward der og har store forventinger til bryllupsnatten, helt motsatt av Florence som er svært engstelig. Men hvordan snakke om dette ? Nei, det greier det ikke.


Vi får gode tilbakeblikk til livene til både Edward og Florence. Vi får følge sammen med familien og sammen med vennene og syns vi blir godt kjent med dem.


Men hvorfor klarer de ikke å snakke om den forestående bryllupsnatta? Akkurat det skildrer forfatteren svært godt. Det er en tynn bok som går fort å lese, men den er på den ene siden vakker, samtidig som den er dypt tragisk. Anbefales varmt!

mandag 27. juli 2009

The Piano Teacher av Janice Y.K. Lee


Tilbake etter mange uker uten internett og jeg har vært så heldig at jeg har fått lest mye i sommer. Her kommer en liten oppdatering.


Første boka i sommer er The Piano Teacher. Boka ble kjøpt på flyplassen i Manchester. De hadde ikke det store utvalget, og jeg måtte bare ta ei bok.


Den handler om Claire som er engelsk, men bosatt i Hong Kong sammen med mannen sin Martin. Tida er på 50-tallet. Samtidig får vi historien til Trudy, som også bor i Hong Kong. Historien hennes er lagt til rett før og under krigen. Felles for både Claire og trudy er at de møter Will Truesdale og hva det blir skjebnesvangert for begge to.


Det er en enkel og grei historie. Hadde det ikke vært for at den fortalte om en spennende tid i et land jeg vet lite om, tror jeg ikke jeg hadde giddet å lese den ferdig. Men det var ok som ferielesing, total avslapning om kvelden. Siden vi var i England var det greit å lese ei bok på engelsk.

tirsdag 23. juni 2009

Dagen og dagene av Tordis Ørjasæter


Boka begynner med at mannen til Tordis Ørjasæter gjennom over 50 år dør. En helt vanlig dag. Han skal ut i hagen og rydde, så klatrer han opp i en stige, faller ned og er død. Selv om han var 80 år, var de ikke forberedt på at en av dem skulle dø og den andre leve videre.


Vi følger Tordis Ørjasæter de to neste årene. Og for bare å ha sagt det; dette er ingen sentimental bok. Det er en usminket og reflektert bok om å miste en ektefelle og om å bli gammel.


Det er en kort bok, bare vel 100 sider, så det går fort å lese den. Men kanskje man skal lese den litt sakte. Tordis Ørjasæter har et godt språk, hun er omtenksom i alle sine vurderinger.


Jeg syns dette var en god bok, som det gjorde godt å lese - og kanskje en påminnelse om at vi har folk rundt oss som er glad i oss og som vi er glade i.

mandag 22. juni 2009

Blindepilen og den sovende kvinnen av Haruki Murakami


Murakami er absolutt en av mine favoritter og jeg liker så forskjellige bøker som "Norwegian wood" og "Kafka på stranden". Kanskje den siste aller best. Nå har novellene hans kommet ut og de var jeg veldig spent på. Jeg ville tro at Murakami var best i romans form.


"Blindepilen og den sovende kvinnen" er en samling noveller skrevet fra 1991 og fram til 2005. Det er mulig at jeg leste de første novellene over litt for lang tid, men de syns jeg var kjedelige. Så satte jeg farten opp og da ble novellene bedre og siste halvdel av boka var veldig typisk Murakami og veldig god. Noen noveller var absolutt bedre enn andre. Jeg likte veldig godt "Hanalei Bay" og "Shinagawa-apen". Han er så god til å beskrive forhold mellom mennesker og det er lett å kjenne seg igjen i bøkene hans. I tillegg har han både merkelige folk, snakkende dyr og unaturlige ting som skjer - typisk for Murakami. Men har balanserer godt denne blandingen av det realistiske og det magiske.


Selv om jeg likte boka godt tror jeg at jeg foretrekker romanene til Murakami. Det henger kanskje sammen med at jeg genrelt liker romaner bedre.


Uansett en stor leseopplevelse!

mandag 15. juni 2009

Drømmer fra Bunker Hill av John Fante


Bak på denne boka står det: Drømmer fra Bunker Hill er den siste av de fore bøkene i "The Saga of Arturo Bandini", hovedverket til John Fante, et av de store navnene i amerikansk litteratur: forfatternes forfatter, som han blir benevnt. Og som om ikke der var nok: Som om jeg hadde funnet gull på fyllinga!" ropte forfatterkollega Charles Bukowski.


Dette er altså ikke småtterier. Og det er den andre boka jeg har lest av Fante. Boka handler om Arturo som vil bli forfatter, han er 21 år gammel. Han har fått forskudd på noe han skal skrive og går ikke rundt og sulter lenger. Fante skildrer utrolig godt dette med å prøve å bli forfatter, både dette at du har så mye du vil si og på den andre siden total skrivesperre. Arturo Bandini kommer fra en italiensk/katolsk familie og hadde en streng oppvekst. Han nyter friheten i LA, men klarer ikke helt å utnytte tida. Bandini blir skildra veldig godt, han har både positive sider sider som vi liker, men kan også være ganske så bråkjekk og ufordragelig - i hele tatt menneskelig. Ikke så mye i denne som i den forrige boka, minner den om "Sult" av Knut Hamsun. Hamsun var også en av Fantes store forbilder. Det kan en godt se av teksten.


Jeg syns det er litt vanskelig å skrive om denne boka. Jeg likte måten den er skrvet på, alt er så helt inn til beinet. Tror ikke det er et eneste unødvendig ord i boka. Samtidig er hovedpersonen av og til så ufordragelig, men samtidig så menneskelig. Tror nok dette er en bok for spesielt interesserte. Den kom ut i 1982, men kom ut i Norge i fjor.

mandag 8. juni 2009

Kvinnen fra månen av Milena Agus


Jeg blir så glad når noen kommer og sier at denne boka må du lese - og som i dette tilfellet var det ei bok jeg ikke hadde hørt om og da er det enda mer gøy å lese dem. Det er alt for mange gode bøker som står i bibliotekene rundt omkring som ikke blir lest. Håper noen plukker fram denne nå.


Forfatteren er fra Saradinia og derfra kommer også handlinga i denne boka. Hovedpersonen er ei kvinne som er vakker og har mange friere, men hun skremmer dem vekk med å skrive voldsomme kjærlighetsbrev til dem. Når hun endelig gifter seg hevder hun at det kun er et fornuftsekteskap. Kjærligheten møter hun først på et kursted. Men mon tro om alt er som det blir beskrevet her. Fortellerstemmen er barnebarnet til denne kvinnen.


Det er en bok med god beskrivelse av drømmer, lengsler og uforløst kjærlighet. (Takk Unni, den setningen var god).


Det er en kort og lettlest roman, men som det står på fronten "Et lite smykke av en roman" og det stemmer. Innimellom minnet den meg litt om "Mandelplukkersken" av Simonetta A. Hornby.


Hvis ikke av Carol Shields


Carol Shields er en velkjent forfatter og jeg trodde jeg hadde lest henne før, men det er mulig jeg husker feil. Uansett var dette et flott bekjentskap.


"Hvis ikke" handler om en familie som kommer seg videre til tross for katastrofen som har rammet dem. Ett av de tre barna bstemmer seg for å vie livet sitt til godheten, setter seg på gata og tigger. Ni-tideler av det hun får inn gir hun til andre tiggere. Hun nekter å snakke med resten av familien, til tross for at de to yngre søstrene hver lørdag setter seg sammen med henne. Vi får et godt innblikk i familielivet der de prøver å komme seg videre og foreldrenes fortvilelse er til å ta og føle på. Mora i boka er forfatter og oversetter. Enkelte partier var til tider krevende å lese, men veldig interessent. Hun er også feminist og veldig opptatt av at kvinnelige forfattere ikke må bli glemt. Vi trenger nok en slik påminner av og til.


Jeg likte denne boka veldig godt og kommer nok ikke til å glemme den. Den tok opp mange spennende tema som vi trenger å tenke litt på.

tirsdag 2. juni 2009

Casting spells av Barbara Bretton


På nettet er det jammen mye rart en henger seg på. Jeg er med på et nettsamfunn for strikkere, der er vi en gruppe som leser de samme bøkene og bytter garn og oppskrifter. All litteratur er på engelsk siden dette er en gruppe med medlemmer fra hele verden, eller store deler av verden er vel mer rett å si. Amerikanerne er nok i flertall og det merkes på bokvalget. Uansett er det bra for meg å lese engelsk siden jeg skal til England i sommer. Boka vi har lest i mai heter Casting Spells. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren før og bøkene er ikke oversatt til norsk.


Boka handler om Chloe Hobbs som driver en strikkebutikk i en landsby som heter Sugar Maple. Det viser seg at byen er bosatt av hekser, alver og vampyrer. På dagene lever de vanlige liv, men ikke på nettene. Det gjelder å holde denne hemmeligheten skult for resten av omverden. Chloe har et vanlig menneske som far og har derfor ingen spesielle krefter ennå. Men så skjer det et mord i landsbyen og politiet sender en etterforsker, Luke MacKenzie. Chloe og Luke forelsker seg i hverandre. Ja, og så videre og så videre. Historien en ganske banal og personskildringene ikke så veldig dyptpløyende. Men jeg koste meg med boka likevel, den var spennende skrevet og jeg lurte fælt på om hvordan det gikk med Chloe og Luke. Der gikk jeg rett i fella til forfatteren. God tidtrøyte som ikke krever tankejobbing. En underholdningsroman på et enegelsk som var greit å forstå.

torsdag 28. mai 2009

Kolbein Falkeid og Håkon Bleken


Denne boka har kommet ut i en serie som heter "Kunstgleder". Det er bøker der forfattere møter billedkunstnere. Det vil si at det er plukket ut dikt fra en forfatter og så er det plukket ut bilder fra en kunster. Bildene er altså ikke laget til diktene.


Kolbein Falkeid kjente jeg godt til fra før. Ikke at jeg hadde lest diktene hans, men siden jeg har alle Vamp-platene så har jeg jo i mange år gått og nynnet til Fakleid sine dikt. Såvidt jeg har kunnet se er det bare ett av diktene som Vamp har tonesatt som var med i denne samlinga.

Nå syns jeg dikt kan være vanskelig, så jeg skal ikke gi meg ut på en stor analyse, men her er et eksempel:


Reisebrev


De lukkede øynene erå vi blir født

og ikke tør se.

De sløve øynene når vi lever

og glemmer å se.

De vidåpne øynene når vi dør

og ikke kan se.


Vi har lite å fortelle.



Men jeg syns Kolbein Falkeid har mye å fortelle. Livet har sine tunge sider, men diktene hans er fulle av livsvisdom. Og språket hans er jo til å spise opp. Jeg forstår godt at Falkeid har blitt en av de mest folkekjære dikterne vi har akkurat nå.


Men jeg likte boka. Mange av bildene til Bleken passet godt til diktene til Falkeid. De fleste bilden i boka hadde jeg ikke sett før, selv om jeg prøver å få med meg de utstillingene han har her i Trondheim.

Fint akkurat som det er av Annie Proulx


Dette er en forfatter som jeg lenge har kjent til, men lest lite av. Det eneste jeg hadde lest før var novellen "Brokeback Mountain" og sett filmen, selvsagt. Denne boka er den tredje i en serie fra Wyoming. Den kom akkurat ut da jeg bestemte meg for å lese mer.


Det er en blanding av noveller og fortellinger og de spenner over flere hundreår. Det er kanskje fortellingene fra dagens Wyoming som gjør mest inntrykk. Tittelen på boka sier mye - "fint akkurat som det er". For det er jo akkurat det det ikke her. Alle strever med livene sine, noen prøver å ta et oppgjør, men det blir aldri som planlagt. Det er mange triste skjebner i denne boka. Men likevel sitter en igjen med godhet for en god del av hovedpersonene. Annie Proulx er en god betrakter og vi vil gjerne se mer gjennom hennes øyne. Jeg har derfor bestemt meg for å lese de to tidligere bøkene i serien også - kanskje i sommer.

onsdag 13. mai 2009

Sult av Knut Hamsun


Dette er en bok som jeg lenge har tenkt å lese. Jeg leser meg sakte, men sikkert gjennom Knut Hamsun sitt forfatterskap. Som ung så jeg filmen med Per Oscarsson i hovedrollen og den gjorde et uutslettelig inntrykk, noe som umuliggjorde lesing av boka. Selv om jeg fortsatt husker en del fra filmen så var det nå på tide å ta fatt i boka.


Hovedpersonen i boka, som vi ikke vet navnet på sulter. Første setninga i boka er jo kjent: Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania... Han er journalist, men har ingen jobb og ingen fast bopel. Han leverer små epistler og får litt penger, men ikke nok til å leve av. Boka er delt inn i 4 hovedkapitler og hver av dem inneholder en sultperiode - den ene verre enn den

andre.


Hovedpersonen er en intellektuell, men har nå mest med andre fattige å gjøre. Han er likvel en herre og fasaden er viktig for ham. Det er også æren.


Denne boka var helt banebrytende da den kom. Det er særlig tankene til hovedpersonen som viser at en ny tid er på vei. Vi følger hovedpersonens tanker, han har et rikt indre liv. Sulten er den drivende krafta i det han tenker.


Jeg syns det var spennende å lese ei bok som har vært så viktig i norsk litteraturhistorie. Knut Hamsun er en god forfatter som jeg håper mange leser. Nå var kanskje ikke denne boka den som har gjort mest inntrykk på meg, men den var vel verdt å lese.

mandag 4. mai 2009

Veien av Cormac McCarthy


Oj, oj, oj - hva skal man si om en slik bok. Jeg får si som yngste sønnen min sa: Denne boka burde alle lese. Og det er så sant, så sant.


Denne boka handler om far og sønn etter den store katastrofen. De er på veg for å finne et bedre liv, finne håp. Det er en grufull framtidsskildring, det er helt forferdelige ting de opplever - og så det geniale: Språket er en så stor kontrast til det som skjer i boka. Språket i denne boka er noe av det vakreste jeg har lest. Det er rolig, avslepent, uten de store ord og fakter. Det er helt genialt gjort. De andre hjemme hos meg har lest boka på engelsk. Men da vi diskuterte den var det tydelig at vi satt med de samme følelsene og tankene. Det tyder på at oversetteren Knut Ofstad har gjort en god jobb. Det er betryggende for meg som er for lat til å lese bøker på andre språk enn norsk.


Boka handler om mer enn det fæle de opplever på vegen. Boka handler også om forholdet mellom far og sønn, og det er vakkert skildret.


Så folkens; denne må dere bare lese! Hiv dere avgårde til biblioteket og lån boka. Det er bøker som dette som bør komme på 10-på-tipp-listene på biblioteket.

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay


Denne boka fikk jeg anbefalt i vinter på et bokmøte. Jeg er ikke spesielt glad i bøker fra krigen, men tenkte at denne var noe annet. Og det var den forsåvidt.


Boka handler om 10 år gamle Sara som sammen med familien sin blir deportert fra Paris i juli 1942. Hun gjemmer lillebroren sin i et skap i den tro at de vil komme snart tilbake. Men så skjer jo ikke.


Samtidig følger vi Julia, amerikansk, gift med en franskmann. Hun arbeider som jounalist og får i oppdrag å finne mer ut om hva som skjedde i juli 1942 i forbindelse med 60-års jubileet i 2002. Hun går veldig inn får oppgaven, og det får konsekvenser for hennes privatliv.


Dette var en ukjent historiske hendelse for meg og jeg liker å få fylt opp slike hull. Men ellers syns jeg boka var vel lett. Språket er ikke spesielt bra, mange klisjeer og i hele tatt litt for enkelt. Det var forsåvidt driv i fortellinga. Tidlig i boka skjønte jeg hvordan de forskjellige fortellingene i boka ville møtes. Nå gikk det ikke helt som jeg hadde tenkt, men noen store overrraskelser var det ikke.


Som sagt var boka lett å lese. Boka kan anbefales hvis en en dag har lyst til å lese noe som en slipper å tenke på, noe som en blir fort ferdig med - det trenger vi jo av og til.

mandag 27. april 2009

Et hav av valmuer av Amitav Ghosh


Den forrige boka til Ghosh "Tidevannslandet" fra 2006 likte jeg svært godt. Det var en flott bok fra en spennende del av verden. Årets bok heter "Et hav av valmuer".


Denne boka har mange hovedpersoner. Vi får forhistoriene til alle sammen før de til slutt havner på samme båt "Ibis" på veg til Mauritius. Tida er på 1830-tallet i India. Engelskmennene sitter med makta og tjener seg rike på opiumshandel. Fattige bønder blir tvunget til å dyrke opium, bare for å bli enda fattigere. En av hovedpersonene er Deeti. Hun ble i ung alder giftet bort til et opiumsvrak, voldtatt av broren hans på bryllupsnatta fordi den nye ektemannen ikke var istand til det. Etter at mannen dør blir Deeti røvet fra bålet av Kalua, en mann som Deeti tidligere hadde hjulpet. De får en ny sjanse. En annen spennende person er Paulette. Etter at moren hennes døde vokste hun opp sammen med sin biologfar og lærte det meste av ham, unntatt bibelen. Da også faren dør blir hun tatt hånd om av engelsk familie, der faren selv tar seg av å lære Paulette bibelen - på en merkelig måte. Paulette har en innfødt barndomsvenn, Jodu. De to hadde lekt sammen gjennom hele barndommen - ingenting visste de om klasse- og raseskiller. Nå når de er snart voksne får de erfare det på kroppen. En annen viktig hovedperson er Zachary. Han hadde også vært med båten til India og steget raskt i gradene ettersom de høyere offiserene døde.


Vel ombord i båten topper handlinga i boka seg. Her kommer alle nærmere hverandre og det forsterker både probleme og samværet ombord.


Boka er oversatt fra engelsk og det er svært mange indiske navn og begrep i teksten. Det ble svært komplisert å holde greie på alt, det vi si at det greier en ikke. I tillegg er mange personer tillagt merkelige norske dialekter. Det syns jeg ikke om. Ghosh er en stor nok forfatter til at vi oppfatter folks karakter. Dessuten er det alltid utkantdialekter som blir brukt til å karakterisere en som er litt rar, aldri vanlig bokmål. Dette gjorde at boka ikke var så lett tilgjengelig som "Tidevannslandet".


Men for all det. Det er ei god bok som jeg absolutt vil anbefale andre å lese. Som et pluss kan nevnes det vakre forsidebilde, lekkert!

onsdag 15. april 2009

En uvanlig leser av Alan Bennett


Ja, jeg sier det med den gang: Dette er en perle av en bok og den var helt herlig! Boka handler om den eldre dronning Elisabeth som en dag oppdager at bokbussen står bak slottet og der går hun inn og låner en bok. Man er høflig, må vite. Det er starten på dronningens reise inn i bøkenes verden. Hun tar opp lesing og bøker med alle hun møter, noe som skaper mange både pussige situasjoner og problemer med staben.


Forfatteren Alan Bennett får godt fram at lesing har mange positive sider, både på det psykologiske og på det sosiale plan. Når man har lest ei bok, er det ikke slik at man er ferdig med den. Man har den med seg resten av livet og bruker den kunnskapen både i livet og spm bakteppe for de nye bøkene man leser.


Som sagt er dette en perle for alle oss som er glade i bøker. Jeg koste meg fra første til siste side. Takk, Elin for et kjempegodt tips.

tirsdag 14. april 2009

Ett minutts stillhet av Siegfrid Lenz


Det er lenge siden jeg har lest noe av Lenz nå, så denne gledet jeg meg veldig til å lese. Lenz har blitt 83 år og har visstnok ikke skrevet noen kjærlighetsromaner. Denne boka kaller han en fortelling og ikke roman. Boka handler om engelsklæreren Stella og hennes 18 år gamle elev Christian som forelsker seg i hverandre. Handlingen er lagt til Østersjøkysten for en god del år tilbake.


Det er en tynn bok, bare 110 sider og den handler om dette forholdet som ingen vet om og som ingen må få vite. Det er vakkert beskrevet og den får virkelig fram de mange irrgangene en må gå i et slikt forhold.


Da boka begynner er det en minnestund. Stella er død. Sakte blir forholdet mellom Stella og Christian åpenbart for oss lesere. Dramtisk blir det ikke før helt på slutten av boka. Selv da er språket rolig og uten de store ordene.


Det har blitt en vakker kjærlighetsroman. Man kan kanskje merke at forfatteren ikke er helt ung, men det er ikke noe negativt i det. Jeg syns dette er en av de beste bøkene jeg har lest på en stund og håper mange tar seg tid til å nyte denne boka.

Darlah av Johan Harstad


Endelig kom jeg gjennom denne siste boka av Harstad. Det gikk fryktelig tregt i starten, men spenningsnivået steg utover i boka. Og jeg må si at jeg gledet meg til boka. "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" av samme forfatter likte jeg veldig godt.


Darlah handler om tre ungdommer; Midori fra Japan, Antoine fra Frankrike og Mia fra Norge som vinner et lotteri for å bli med på månen. NASA trenger penger og lotteriet skal finansiere turen. Det går lang tid før det går opp for oss og for de som drar hva som er formålet med turen.

Allerede i starten får vi en følelser av at dette ikke kommer til å gå bra. Og det gjør det heller ikke. En sitter med en ekkel følelse og lurer på hva som skal skje og som sagt øker spenningsnivået utover i boka, siste fjerdedel var skikkelig spennende.


Heldigvis handler ikke boka bare om månefart og NASA. Den handler også om tre ungdommer som kanskje ikke helt finner plassen sin (kanskje som de fleste). Den delen av boka syns jeg er god. Litt kjærlighet er det også blitt plass til.


Ellers var nok ikke dette boka for meg, nå leser jeg ikke science fiction heller. Men jeg likte ikke å sitte med en ekkel følelse når jeg leste boka.

mandag 30. mars 2009

Ein stad å møtast av Reidun Elise Foldøy


Reidun Elise Foldøy debuterer med denne novellesamlinga "Ein stad å møtest". Novellene handler om forskjellige personer fra ei bygd på Vestlandet - Inndalsvik. Personene er hovedpersoner i enkelte noveller og bipersoner i de andre. Et snedig grep. Vi møter personene i mange forskjellige situasjoner; gjenforeningsfest etter ungdomsskolen, etter begravelse, besøk hos fysioterapeuten som ukas høydepunkt og et bryllup der brura sier nei foran alteret. Det er mange interessante "treff" i denne samlinga. Men å skrive ei god novelle er ikke lett. Jeg syns det var mye bra i boka og språket er lett og godt. Men de mangler liksom det siste som skal til for at det skal bli bra litteratur. Du skal være en god forfatter når en skal skrive om dagligdagse hendelser og få dem til å virke allmennmenneskelig.


Men jeg likte boka, den er kort og fort lest. God tittel på boka, den stemmer veldig godt med innholdet. Det er alltid spennende med nye forfattere.

mandag 23. mars 2009

Ingen må vite av Aina Basso


En overraskende god roman fra en debutant. Handlingen er lagt tilbake på 1700-tallet. Hovedpersonen Ingeborg blir utsatt for incest, eller blodskam som det het før av sin stefar. Det er et trist tema, og de lever i en vanskelig tid. Men det finnes mye varme i boka, så den er ikke så trist å lese. Boka er skrevet på en spennende måte. Det er mange små stykker, brokker av virkeligheten. Den er på nynorsk, lett og greit språk. Boka er kanskje skrevet som en ungdomsroman? I allefall kan den godt leses av ungdomsskoleelever og oppover. Dette blir en spennende forfatter å følge, jeg gleder meg til den neste boka.