Lakunen av Barbara Kingsolver

Dette er den andre boka jeg leser av Kingsolver og siden jeg likte "Gifttreet" veldig godt, hadde jeg høye forventninger til denne boka.

Boka handler om Harrison Shephard fra han som 12-åring flytter til Mexico og til han dør, bare 34 år gammel. Han lever et omflakkende liv sammen med moren til han som ung mann får jobb hos ekteparet Frida Kahlo og Diego Rivera. Her jobber han som kokk, sekretær og altmuligmann. Han kommer også nært innpå Trotskij, som en periode bodde i Mexico. Mesteparten av boka handler om Shephards liv i USA. Der blir han en anerkjent forfatter, til McCarthy sine overivrige kommunistjegere ødelegger livet hans.

Jeg syns dette var en merkelig bok, merkelig tema og merkelig måte å skrive på. Innimellom var den kjedelig, og akkurat i det jeg skulle legge den fra meg snudde handlingen og jeg måtte lese videre. Den var ikke akkurat drivende skrevet, men samtidig blir man sugd videre. Den har ikke noe av det som var så fantastisk i "Gifttreet" i seg. Men det var likevel en interessent bok å lese.

Denne boka passer for tålmodige lesere og mange kan sikkert finne mer ved den enn jeg gjør.

Gifttreet av Barbara Kingsolver

Å, jeg er så glad for at noen gjorde meg oppmerksom på denne boka. Jeg hadde ikke hørt om den, og ingen andre som jeg kjenner - og som leser mange bøker, hadde hørt om den. Bortsett fra Elin da, takk igjen for et godt tips!

Boka handler om familien Price fra Alabama i USA som drar som misjonærer til Kongo. Det vil si det er faren som er prest, mens resten kona og de fire døtrene blir med. De var nok ikke særlig godt forberedt på hva som kom til å møte dem. Den eldste av døtrene, Rachel sier ganske tidlig i boka: vekk meg når dette marerittet er over.

Boka er på en måte delt i to deler, men begge med samme oppbygginga. De fem kvinnene har hver sine kapitler, moren bare noen få. Slik sett får vi høre om hverdagen gjennom de fire barnas stemmer. Første del handler om tida i Kongo, som familie. Del to handler om etter katastrofen. Jeg syns de to delene var veldig forskjellige. Første del har et utrolig vakkert språk, nesten poetisk. Og mye symbolikk, bl.a. tittelen. I del to blir alt mye mer realistisk, språket også. Det er utrolig hvor forskjellige liv de fikk etter katastrofen. De vokser opp i samme hjem, med de samme foreldrene - men velger helt forskjellige retninger på livene sine. Det var det svært interessent å lese om.