
Dette er den andre boka jeg leser av Markus Midré. Denne handler om en ensom mann som våkner opp i en by og skjønner ikke helt hvor han er eller hva han gjør der. Han rusler rundt i livet, men kommer ingen veg. Han finner et bankkort i lomma si, men det blir slukt i den første bankautomaten. Vår navnløse hovedperson vil gjerne ta opp igjen forholdet til ekskjæresten, og han vil begynne på universitetet igjen. Men ingen av delene får han til.
Midré skriver i en tradisjon om ensomme menn, bare for å nevne et par: Sult av Knut Hamsun og Josef K. av Franz Kafka. Selv om denne boka gir et godt bilde av ensomme menn, skal det litt til å komme på nivå med disse to andre. Det skal man heller ikke forlange av en så ung forfatter. Jeg syns bok var god, men den ga meg ikke noe å tenke på. Jeg syns også at historien blir litt for enkel. Likevel ser jeg fram til neste bok av Markus Midré.