onsdag 7. desember 2011

Patriarken av Trisse Gejl



Jeg fikk anbefalt den siste boka til Trisse Gejl, men den var ikke inne på biblioteket. Så da tok jeg den boka hennes som stod på hylla og leste boka på dansk.

Boka begynner den dagen Harald Hügler går av med pensjon. Han har hatt en knivskarp penn som journalist og anmelder. Vi blir også kjent med datteren Helle, som han ikke har sett og snakket med på 4 år. Den tredje fortellerstemmen i boka er Birgitte. Hun er gift med Hans som er sønn av Harald.

Etterhvert utover i boka blir vi kjent med hovedpersonene i boka og får vite hvorfor forholdene mellom dem er som de er. Det er et velkjent forfattergrep, det å vise historiene fra flere sider. I denne boka syns jeg det fungerer svært bra. Det er jo helt utrolig hvor forskjellig alle de impliserte tolker de samme situasjonene.

Helle er forfatter og strever med sin neste boka. Hun har en datter, Minna som er fem år.

Plutselig forsvinner Minna og blir funnet igjen fire dager senere - i live. Det setter igang en prosess som endrer livene til alle i boka.

Trisse Gejl er en ny forfatter for meg og jeg hadde stor glede av å lese boka. Hun beskriver utrolig godt forholdene mellom menneskene i boka. Hun får godt fram hvordan alle strever med noe. Det å snakke med hverandre og legge litt godvilje til, vil endre mye. Svært allmenngyldig altså.






torsdag 1. desember 2011

Dagen skal komme med blå vind av Levi Henriksen




Levi Henriksen leser jeg med stor glede og jeg gleder meg til hver ny bok han skriver.



Denne boka handler om Mikael, som er sånn cirka midt i 30-åra. Han bor i tømmerkoja etter bestefaren siden og arbeider på frivillighetssentralen i kommunen. Og kommunen er som vanlig Skogli i Henriksens univers. Boka begynner med at niesa blir henta av barnevernet. Det syns Mikael er vanskelig for han vil gjerne stille opp der broren ikke gjør det.



Mikael har sine problemer. Han fiksa ikke at kjæresten døde etter ei motorsykkelulykke. Han sluttet metrologistudiet og siden bare hatt problemer med livet sitt. Han har et godt forhold til moren sin og et noe uavklart til sin far. Broren har han ingen kontakt med.



Etterhvert utover i boka blir årsaken til familieforholdene avdekket og her syns jeg Levi Henriksen skriver godt.
Vi tror på personene i boka og får medynk med Mikael, som gjerne vil, men ikke får det til.Heldigvis dukker det også opp en liten kjærlighetshistorie i boka.

Denne boka er nok ikke like god som "Snø vil falle over som har fallt". Men jeg har ikke lyst til å plukke boka fra hverandre. Jeg likte boka og storkosa meg med den til tross for det triste som skjer.

onsdag 30. november 2011

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake av Helga Flatland



Dette er en fortsettelse av boka hennes fra i fjor: Bli hvis du kan, reis hvis du må. Det er en forutsetning å ha lest første boka for å forstå den andre.

I denne bok nr 2 følger vi særlig Julie og kjæresten hennes Mats og nabogutten Sigurd. De strever alle med å etablere sine egne liv, både i forholdet til seg selv, til sine nærmeste og til samfunnet.

Boka ligner mye på den som kom i fjor. Flatland er god til å peke på hvor vanskelig forhold mellom mennesker er og hvor mye som må jobbes for å få det til. Her strever de ekstra mye på grunn av det som skjedde.


Jeg syns denne boka også var god. Kanskje ikke like god som den forrige, men den hadde flere overraskelsesmoment enn denne - som på en måte ble mer forutsigbar. Men hun har et flott språk og det er en fryd å lese boka hennes.

Jeg gleder meg allerede til neste bok, som jeg håper handler om noe helt annet.

onsdag 23. november 2011

Flisen fra Argo av Sjón



Flisen fra Argo forteller om den aldrende avismannen Valdimir Haraldsson. Som en gave fra en venns familie får han bli med på en sjøreise fra Danmark til Svartehavet. Først skal de imidlertid til Norge for å laste skipet med last. Dette er et lasteskip og har kun får passasjerer. De spiser sammen til middag og etter middag forteller styrmann Kainev historier. Historier som han får fra flisen fra Argo.


Historiene er en blanding av styrmannens egne historier, myter og sagn og særlig fra den greske mytologien.


Sjón har skrevet en god og spennende historie. Han har en helt egen måte å fortelle på, som jeg liker svært godt. Han skaper en spenning mellom menneskene på båten som er til å ta og føle på - bra gjort.

tirsdag 22. november 2011

En stjerne ved navn Henry av Roddy Doyle




Jeg leste et eller annet sted at Doyle nå var ferdig med trilogien sin om Henry Smart, og da kom jeg på at de bøkene har jeg jo tenkt å lese - det er jo så mange der ute .............


Første bok om Hnery Smart begynner med at han blir født. Vi følger både han og familien noen år framover. Eller så mye familie har han ikke. Henry er et svært selvstendig barn og tar også vare på broren sin. Moren er nedbrutt av vanskelige livsvilkår og de alt for mange fødslene. Kun en sønn vokser opp, tror vi. Han er veldig glad i både moren og faren sin, men ser at de ikke har noen muligheter. Henry er den andre ved navnet Henry, den første døde tidlig. Derav tittelen på boka.

Henry er stor for aldren. Når han er 14 år går han for å være 17 og blir med i påskeopprøret i Dublin. Han er egentlig ikke så politisk interessert, men står veldig på irenes og de fattiges side. Kampene blir tøffe, men Henry er overlever. Han klarer å rømme fordi han er så godt kjent i Dublins bakgater og undergrunn.


Etter opprøret blir Henry en del av Sinn Fein og trener opp andre gutter til krigen som må komme. Det blir et rastløst liv på rømmen. Henry møter også kjærligheten og den er vakkert beskrevet i all tragedien.

Det tok litt tid før denne boka tok meg. Det er veldig mye elendighet. Men det hjalp da Henry kom seg ut av mors favn og begynte å operere på egen hånd. Jeg tror boka gir et svært godt bilde av Dublin på begynnelsen av forrige århundre. Henry er født i 1906. Spennende var det å lese om påskeopprøret og om Sinn Fein. Jeg skal så absolutt lese de to neste bøkene - gleder meg allerede.

onsdag 2. november 2011

Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami





Denne boka kom ut i Norge og 2001 og en av de få av Murakami jeg ikke hadde lest. Jeg må bare innrømme med en gang at jeg liker bøkene til Murakami utrolig godt. Ville det bli likedan med denne tro?




Det er to parallelle fortellinger i denne boka og de befinner seg i hver sin verden; Hardkokt eventyrland og Verdens ende.Vi følger i hovedsak to hovedpersoner som befinner seg i hver sin verden. Og det i to merkelige verdner. I det vi trodde var vår verden, skjønner vi snart at det drives hjerneforskning, som gir uante følger for vår hovedperson. Ligner på science fiction. I den andre verden som heter Verdens ende, følger vi en person som akkurat har kommet dit. Han må lære seg å leve uten skygge. Det å leve uten skygge er som å leve uten sjel.


Det er en utrolig historie Murakami forteller. Den har elementer fra science fiction, fantasy, eventyr, myter og sagn.


Jeg må bare innrømme at jeg ble sugd inn i historien og der ble jeg til boka var ferdig. Jeg syns hans skriver utrolig bra. Det er ingen enkel bok, og for lesere som ikke har lest Murakami før, vil jeg nok ikke begynne med denne. Han har et godt språk og enkelte ord og vendinger virker helt nye på meg, selv om de sikkert ikke er det.

Utrolig bra bok, som jeg håper mange, mange tar seg tid til å lese.

tirsdag 1. november 2011

Folkelesnad av Agnes Ravatn



Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren. Den første "Stillstand" likte jeg godt.




Det er mye positivt som kan sies om denne boka også. Den har et godt nynorsk, teksten flyter lett avgårde. Jeg liker det skråblikket hun har på ukebladene og humret og lo. Men så ble det plutselig nok. Det var helt feil å lese hele boka på en ettermiddagsstund. Stykkene hennes egner seg absolutt best en om dagen, da kan det more.


Da er det egentlig ikke så mye mer å si om denne boka.

mandag 31. oktober 2011

Kaos og øyeblikkets renhet av Kurt Aust.




Kurt Aust er en forfatter som har stått på lista mi i mange år og somjeg har hatt lyst til å lese. Men det har altså ikke blitt før nå. I motsetning til de andre bøkene hans er dette ei tynn og lettlest bok.


Boka handler om Kimber, som 12 år gammel drar ut i verden. Vi følger ham til han blir en voksen mann. Kimber prøver å finne sin plass i en svært kaotisk verden og kriger rår.

Han slår seg sammen med forskjellige slags folk, men reiser også mye aleine. Han kommer over en bok, som han blir veldig betatt av. Kimber kan ikke lese og det er bildene han ser på. Han prøver å finne ut hvem som har skrevet boken. Uansett bruker han boka som en ledetråd i å finne fram i livet.


Boka kan også kalles en dannelsesroman. Den beskriver godt den utviklinga Kimber går igjennom. Eller kanskje det er vi som lesere som gjør det. Boka er nemlig veldig kort, det står ikke så mye - men den rommer mange fortellinger. Vi fyller inn det vi tror på - slike bøker liker jeg godt.

Boka anbefales til alle som vil ha litt å bryne seg på , uten at det er en veldig vanskelig bok. Mye å diskutere er det også, egner seg derfor godt i litteraturgrupper.

P.s. Et utrolig vakkert omslagsbilde. Se nøye på det.

torsdag 20. oktober 2011

Vinter i Maine av Gerard Donovan



Denne boka handler om vinter. Og ikke bare en slik vinter som vi snart har her i Trøndelag. Men den handler også om mye, mye mer.



Julius Winsome bor aleine i et hus i skogen i Maine. Han lever et ensomt liv. Han tar småjobber for andre og krever ikke så mye av livet. Men en dag finner han hunden sin skutt i skogen - da skjer det noe med Julius. Han finner fram et gevær og går på leiting etter den personen som har skutt hunden.



Det er en stor kontrast fra det livet Julius levde sammen med hunden sin og til livet etter.



Før Hobbes, hunden kom inn i livet til Julius kom det en kvinne inn en kort periode. Hun kom bare inn fra skogen og ble hos Julius en kort periode. Det var hun som syns at Julius burde skaffe seg en hund.

Boka foregår over ei lita uka. Samtidig får vi innblikk i livet til Julius, barndom, oppvekst og voksenlivet.

Det er en lavmælt bok. Men den utvikler seg til en skikkelig spenningsroman. Selv om det er ei spenningsbok, handler den også om kjærlighet. Det er ei kort bok, så jeg håper mange tar seg tid til å lese denne lille perlen.

tirsdag 11. oktober 2011

Rom av Emma Donaghue




Denne boka har fått mye positiv omtale og vi skal lese den i bokgruppa mi. Kan altså ikke si det frista så veldig mye, med tanke på det som har skjedd i Østerrike. Derfor tok det nesten 100 sider før boka greip tak i meg.


Vi møter Jack på femårsdagen hans. Han bor sammen med moren sin i Rom. Det vil si at de blir holdt fanget i et rom i en hage. Moren hans har vært der i sju år, fra hun var 19 år gammel. De første hundre sidene blir brukt til å beskrive livet deres i Rom. Moren gjør så godt hun kan og lager en så tilnærma normal dag. De står opp, de spiser, de lærer og de trimmer. De har fjernsyn, som har et par kanaler. Likevel skjønner ikke Jack at det han ser er verden utenfor - han har jo aldri vært utenfor Rom.


Nå når Jack har blitt fem år syns moren hans at de må prøve å rømme. Hun legger opp til en utrolig rømming, og de lykkes. Slik blir det slutt på syv års mareritt. Neste del av boka handler om tilbakeføringa til et normalt liv. Der strever de begge to.


Selv om det tok litt tid klarte forfatteren å få meg dratt inn i Rom. Forholdet mellom mor og sønn er utrolig godt beskrevet og det er på en måte hovedtema i boka. Misbruket som moren ble utsatt for hører vi lite om, men vi vet jo at det er årsaken til hele fangenskapet. Jack holder hun inne i et klesskap når "Gamle-Erik" kommer på besøk. Etterhvert ble jeg veldig spent på om det går an å leve et normalt liv etter slike opplevelser. Jack og moren hans har mange gode hjelpere og når boka slutter er de på god veg til å klare seg selv. Jeg tror det skyldes det forholdet de har seg imellom. En utrolig fornuftig mor.

tirsdag 4. oktober 2011

Der jorden reiser seg av Anuradha Roy




Bøker fra India bruker å være spennende. India er tema i hele Trondheim denne første uka i oktober, så jeg tenkte det ville passe bra.


Boka handler om Maya. Hun må rømme fra familien for å kunne gifte seg med mannen hun elsker. Dessverre dør han etter bare seks års ekteskap. På ny rømmer Maya fra livet hun har levd. Nå havner hun i en liten landsby Ranikhet på kanten av Himalaya. Der får hun jobb som lærer på en kristen skole. Jobben er ikke så lett, men Maya får et godt forhold til han som hun leier hus av. Husverten er en gammel hedersmann og er glad i å fortelle historier. Slik får vi vite en del om landsbyen og folkene der.


Jeg syns dette var en grei nok bok. Kjedelig i begynnelsen, men så kom den seg litt. Det skjedde en del som vi aldri fikk oppklaring på, bl.a. Veer's versjon av klatreulykken der Michael, ektemannen til Maya, døde. Boka gir kanskje et greit nok inntrykk av India, men personbeskrivelsene ble for tynne.

torsdag 29. september 2011

Madame av Antoni Libera



Denne vinteren har bokgruppa mi tenkt å lese litt polsk litteratur. Vi startet frisk ut med Madame.






Boka kom ut i 1998, men handlinga er lagt til 60-tallet i Warszawa. Hovedpersonen er navnløs og 18 år. Han går siste året på gymnaset. Vår hovedperson er nok en spesiell person, svært intelligent og ikke helt på linje med sin medelever. Han prøver seg både på teater og som jazzmusiker og lykkes forsåvidt med det. Men regimet i Polen er ikke slik at det er plass til å tenke anderledes.




Det store poenget med denne boka er likevel hovedpersonens altoppslukende forelskelse i frankslæreren sin. Hun er en vakker dame på 32 år. Han bruker all tid på å finne ut om historien hennes og hvor hun bor, hvem hun er sammen med på fritida og mye mer. Det blir som en besettelse for han.




Dette er ei bok som det tok tid å lese. Et konservativt språk og mange historier inni historiene, han drømmer seg stadig bort og vi følger med i tankene og drømmene hans. Boka ga et svært godt bilde av Polen på 60-tallet. Noe vi forsåvidt visste om, men det var greit å få en bekreftelse på det. Hovedpersonen i boka var såpass spesiell at det var vanskelig å følge med i svingene av og til. Han dro det litt langt ut for å si det sånn.

fredag 16. september 2011

Solar av Ian McEwan




Denne boka har jeg hørt som lydbok. Lurer på om jeg ikke klarer å konsentrere meg like mye om enn lydbok som en vanlig bok. Derfor blir kanskje ikke boka like god? Det lurer jeg på.



Boka handler om fysikeren Michael Beard, nobelprisvinner og kvinnebedårer. Boka handler egentlig om hans store fall - både yrkesmessig og privat. Etter han fikk nobelprisen har han egentlig ikke tenkt en ny tanke. Han låner bort navnet sitt til institusjoner og holder foredrag.


Da hans femte kone vil gå fra ham, føler han seg for første gang lurt. Samtidig oppdager han at en av hans medarbeidere har en god tanke om hvordan bremse global oppvarming. Dette bruker han i et stort prosjekt i Amerika. Dagen før priosjektet skal settes i gang innhenter fortiden Beard.


Jeg likte egentlig ikke boka. Beard er en ufordragelig person. I utgangspunktet trodde jeg den handlet mer om å jobbe med global oppvarming enn det den gjorde. Siste setninga i boka gjorde meg likevel bløt, så kanskje boka bør få en sjanse hos flere.

søndag 28. august 2011

Ingenmanns land av Izzat Celasin



Det er uhyre sjelden dette skjer: Jeg har lagt fra meg boka. Denne passa meg ikke i hele tatt, iallefall ikke akkurat nå. Alt for mye krigshandlinger. Det hadde selvfølgelig vært interessent å få vite hvorfor Adam kom fram til sin nye overbevisning, men det tok for lang tid for meg.

mandag 22. august 2011

Vekten av stillhet av Heather Gudenkauf



Boka hadde en vakker tittel og også et vakkert frontbilde, bare det var nok til at jeg plukka opp boka. Og det angret jeg ikke på.


En morgen oppdager to familier at døtrene deres på 7 år er borte. De to jentene, Calli og Petra er venninner. Calli er en rolig, dagdrømmende glup jente. Hun har ikke sagt et ord etter at hun fylte fire år p.g.a. en forferdelig hendelse. Petra er ei livsglad jente, som er er Callis stemme. De to jentene forstå hverandre uten ord.


Calli har en storebror som heter Ben, en mor og en voldelig og alkoholisert far. Mens Petra kommer fra en mer "normal" familie, men var et veldig etterlengta barn. Fortellerstemmen i boka forandres etter som handlinga går framover, samtidig får i blikk tilbake til livene til de impliserte.




Boka er godt skrevet, så godt at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Slutten var dessverre forutsigbar. Men alt i alt var det god underholdning.

torsdag 18. august 2011

Maleren fra Shanghai av Jennifer Cody Epstein




Denne boka hadde så vakkert omslag at jeg bare måtte ta den med meg hjem. Etter å ha lest litt om den bestemte jeg meg for å lese den også. På bokelskere liker noen den kjempegodt, mens andre syns den er dårlig.

Boka handler om Xiuqing, som 14 år gammel blir solgt av sin opiumavhengige onkel til prostitusjon. Hun skifter samtidig navn til Yuliang. Det er et forferdelig liv, men hun opplever også varme vennskap. Da hun er 20 år blir hun kjøpt ut av en mann som forelsker seg i henne. Siden han alt er gift, blir hun kone nr 2 - en konkubine.



Yuliang har bestandig likt å tegne og når de flytter til Shanghai får hun anledning til å begynne på kunstskole. Hun møter mye motstand, men har en snill mann som gjør så godt han kan. Yuliang får stipend og flytter til Frankrike. Hun maler figurativt og ofte nakne kropper. Det ble svært vanskelig for henne i Shanghai.



Det var spennende å lese om denne kvinnelige maleren som har levd og hennes kamp for å kunne gjøre det hun ville aller mest - nemlig å male. Særlig i første del av boka er det godt driv og historien er spennende fortalt. Etterhvert ble det litt tammere og historien tapte seg. Språket er veldig enkelt, og på slutten av boka syns jeg det også ble flatere. Hovedpersonen og mannen hennes er godt beskrevet, de andre ble mest som skisser å regne.

tirsdag 16. august 2011

Tordengudens sønn av Arto Paasilinna







På en lang kjøretur til Tromsø underholdt vi oss med Tordengudens sønn. Alle som satt i bilen hadde lest litt forskjellige bøker av Paasilinna før og vi var enige om at denne var litt anderledes enn de vi hadde lest, samtidig som den var veldig typisk Paasilinna.


Boka handler om en Sampsa, en antikvitetshandler som ikke har fått livet sitt helt på stell. Samtidig har Tordenguden funnet ut at det er alt for få som tror på de gamle gudene. Han sender sin sønn til jorda og bytter kropp med Sampsa. Dette fører til mange viderverdigheter og får store konsekvenser, særlig for Sampsa. Men Tordengudens sønn ordner opp og skaffer seg mange tilhengere før han vender tilbake der han kom fra.


Paasilinna har et enkelt og humoristisk språk. Noen ganger kan handlinga kanskje bli for enkel og forutsigbar. Det er enkelt og greit, samtidig er det litt samfunnskritikk i den han skriver - med en snill brodd. Vi hadde ihvertfall litt å diskutere da boka var ferdig.

tirsdag 9. august 2011

1Q84 av Haruki Murakami





Sommerens høydepunkt - uten tvil. Utrolig god bok av Murakami.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er Murakami-fan og denne anmeldelsen må leses med de brillene på. Likevel er det veldig spennende når det kommer en ny bok fra en yndlingsforfatter. Det stilles høye forventinger. Men som sagt - her ble de innfridd.

Denne boka har to hovedpersoner, Aomame og Tengo. De møtes ikke og det blir fortalt to historier. Det vil si, de har møttes. De gikk i samme klasse i 3. og 4. klasse. Siden da har de ikke møttes.


Aomame er treningsinstruktør med en bijobb. Bijobben er å ta livet av menn som mishandler konene sine. Den aller siste jobben blir anderledes.

Tengo vokste opp som et matematisk geni. Men det er forfatter han vil bli. Han jobber som lærer på en skole og er fornøyd med livet sitt.


Så begynner ting og skje og livene til disse to blir snudd på hodet. Fra nå er boka typisk Murakami. Han fyller boka med mange fortellinger. Av og til kan man lure på hvorfor folk og hendelser blir tatt med, men det må man bare godta. Språket flyter så lett og godt at det er en fryd å lese. Det midterste partiet av boka var så bra at jeg hadde vanskelig for å legge bort boka, hadde bare lyst til å lese og lese...

Boka heter 1Q84 og det er navnet på den "andre" verden. Resten av handlinga foregår i 1984. Det er mange paralleller til Orwels 1984, andre bloggere ser jeg har funnet enda flere fellespunkt med andre bøker. Jeg tenkte ikke så mye på 1984 da jeg leste boka, men ser det egentlig tydeligere nå i ettertid.

Selv om jeg syns boka var veldig god, er den ikke den beste Murakami. Men det har sikkert med meg selv å gjøre. Den bør absolutt leses og jeg håper mange finner fram til denne boka. Ikke la 750 sider virke avskrekkende, den er lett og lese. Nå går jeg bare og gleder meg til del 3 kommer på nyåret. Den skal jeg prøve å få tak i først - her på bruket.

onsdag 3. august 2011

Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill





Denne boka er foreløpig sommerens høydepunkt, når det gjelder bøker. Jeg har hørt boka på bussen fram og tilbake til jobb.


Boka handler om Aminata Diallo, som 11 år gammel blir røvet av slavehandlere og ført til Amerika. Dette er rundt 1750. Aminata er et begavet barn og klarer seg bra. Hun klarer å rømme fra eieren sin og havner midt oppi den amerikanske borgerkrigen. Det hun vil mest av alt er å dra tilbake til landsbyen hun ble røvet fra. Men da hun er tilbake i Afrika er det ikke det som blir viktigst for henne likevel. Aminata blir et viktig kort for de som vil ha slutt på slaveriet.



Selv om denne boka handler om slavehandel og slaver er det ikke det som er viktig med boka. Det er utviklinga som Aminata går gjennom, ved alt det som skjer med henne, som gjør boka så god. Jeg syns det var en veldig god bok. Når Aminata forteller får vi også et godt innblikk i forskjellige kulturer i Amerika, England og i Afrika. Veldig spennende.


Anbefales på det varmeste.

torsdag 28. juli 2011

Alle drar sin vei av Wendy Guerra




Wendy Guerra var ukjent for meg, men nå har jeg lest at hun var på Lillehammer i vår. Der skulle jeg gjerne vært.


Hovedpersonen i denne boka, Nieve (som betyr snø) er født i 1970 og hun skriver dagbok. Boka er delt i to; den ene delen er fra barnsommen, den andre fra ungdomstida.

Nieve bor sammen med moren og den svenske stefaren Fausto. Men faren får etterhvert foreldreretten til Nieve og hun må flytte sammen med han til en annen by. Her opplever Nieve regelrett omsorgssvikt. Faren glemmer å kjøpe mat til henne, han glemmer å kjøre henne til skolen og slår henne når han blir sint. Nieve som er ni år, skriver alt ned i dagboken sin. Etterhver havner hun på et barnehjem og til slutt hjem til mor. Det er der hun vil være.

Andre del handler om ungdomstida. Hun er 17 år og går på kunstskole. Nå opplever hun ei ungsomstid, som de fleste andre ungdommer. Hun opplever den første kjærligheten.

Moren til Nieve er utdannet kunster, men jobber i radioen. Hun er ustabil, men Nieve kommer stadig tilbake til moren sin. Faren, og mange andre emigrerer etterhvert bort fra Cuba. Moren har valgt å bli.

Boka gir et helt annet bilde av Cuba enn det Cuba Castro vil vi skal se. Det er begrensninger på det meste og til slutt blir også passet tatt fra Nieve.

Boka er godt og enkelt skrevet. Den var lettlest. Jeg syns nok første delen var best. Andre delen har et par kapitler som er gode, men det ble mer forutsigbart. Samfunnskritikken kommer fram i det som skjer i boka og blir ikke direkte tatt opp. Det syns jeg er bra gjort.

Anbefales til alle som vil ha ei lettlest bok i sommer.

onsdag 27. juli 2011

Istanbul av Ohran Pamuk



I et forsøk på å lokke med seg flere på ein reise til Istanbul, var det ei i bokgruppa mi som foreslo denne boka. Og fikk vi mer lyst til å reise etter å ha lest boka? Ja, det er det ikke tvil om.




I bibliotekene står denne boka som ei fagbok, og det er den jo. Men jeg tror de fleste leser den som en fri fortelling fra Istanbul.




Boka handler om Ohran Pamuk, fra han ble født i 1952 til han runder 20 sånn cirka. Dette er to tiår der Istanbul gjennomgår store endringer og befolkningsveksten er enorm. I tillegg slites byen mellom øst og vest.






Pamuk blir født inn i en vestligorientert rik familie. Han vokser opp i Pamuk-gården der mange familiemedlemmer bor i de andre etasjene. Sorgløs og lykkelig barndom. Etterhvert som faren setter pengene overstyr må de flytte til stadig minre hus, men riktig fattige blir de jo ikke.



Vi følger et barn med masse fantasi, han driver en periode med maling. Men finner tilslutt ut at det er forfatter han skal bli.


Fortellingen om Pamuk blir også fortellingen til Istanbul. Han vandrer mye rundt og ser hva som skjer med byen. Familien drar på utflykter og Ohran er en ivrig tilskuer. Når man har lest boka, har man fått et helt annet bilde av byen enn det som vises i turistbrosjyrer. Det inntrykket blir forsterket ved at alle illustrasjonene i boka er i svart/hvitt.




På sitt vis var det en krevende bok å lese, det står veldig mye i den. Innimellom kanskje litt langtrukken, men jeg er glad jeg fullførte. Boka bærer preg av at den klipt og limt, så det blir en del unaturlige gjentagelser. Men alstå, det er bare småpirk. Anbefales til alle som skal til Istanbul, som er korrektiv og til alle som liker Pamuk.

mandag 25. juli 2011

Brente skygger av Kamila Shamsie







Denne boka har stått på lista mi ei stud, og nå i sommer ble det endelig tid til å lese den.



Boka handler om tida fra den dagen bomben faller i Nagasaki til dagens torturleir på Guantanamo. Hovedpersonen Hiroko er 21 år den dagen bomben faller og hennes kjente verden blir bombet sønder og sammen. Hiroko er forlovet med tyskeren Konrad som omkommer. Etter at de fysiske skadene etter bomben er leget drar Hiroko til India der Elisabeth, søsteren til Konrad bor. de blir etterhvert gode venninner. Her møter hun også Sajjed, som er indisk og arbeider for mannen til Elisabeth. De forelsker seg og gifter seg. Sent, veldig sent får de endelig en sønn. Livet snur mange ganger for Hiroko.



På en måte er dette en enkel og grei fortelling, men samtidig gir den historiske perspektiver som jeg syns var veldig gode. Den trekker linjene fra bomben i Nagasaki til hendelsene 9/11. Vegen mellom disse hendelsene er absolutt ikke rett fram, og en del tilfeldigheter dukker også opp. Men det ble aldri søkt. Språket var enkelt og greit, nesten litt kjedelig. Men måten boka var skrevet på gjorde den absolutt lesverdig. Fin sommerlesning, som også gir en noe å tenke på.










fredag 24. juni 2011

Anger av Arnaldur Indridason




Dette er den første boka jeg har lest av denne islandske forfatteren. Mange har vært svært så begeistra over bøkene hans. Jeg hørte boka på ipod'en min.






Boka handler om politimannen Sigurdur Oli. En kamerat tar kontakt fordi et vennepar har kommet ut for en pengeutpresser. Sigurdur tar saken "på si". Etterhvert dukker det opp flere mord. Storfinans med hvitvasking av penger dukker opp. Det dukker også opp en gammel alkoholisert mann som har fått ødelagt livet sitt av en pedofil stefar i barndommen.



Det var liksom ikke måte på hva som skjedde i boka. Nå er ikke jeg en utpreget krimleser, men jeg liker en god krim. Denne var drivende fortalt, men det ble litt mye. Slutten syns jeg var litt rar. Og så lurer jeg på hvorfor den heter Anger. Den skulle heller hett Hevn. Kan ikke se at det var noen som angret noen ting i denne boka.



Det ble kanskje mye negaativt om denne boka, men altså - jeg likte den egentlig. Og tror jeg kommer til å lese/høre flere av hans bøker.

onsdag 22. juni 2011

Sommeren uten menn av Siri Hustvedt




Siri Hustvedt sine bøker har jeg likt veldig godt og derfor var jeg spent på denne. Anmeldelsene har ikke vært like gode som hennes tidligere bøker.






Hovedpersonen i boka, Mia har reist tilbake til sin barndomsby etter et opphold på psykiatrisk klinikk. nervesammenbruddet kom som resultat av at mannen hennes gjennom 30 år forlot henne til fordel for en yngre kollega. Her i Bonden underviser Mia 7 unge jenter i diktskriving. Hun er også sammen med moren sin hver dag, og flere av hennes venninner. Vi får også kjenneskap til nabofamilien til Mia.






På alle fronter er Mia en ressurs, det blir derfor litt vanskelig å forstå hvorfor mannen forlot henne - eller som han sa: han ville ha en pause.






Det blir mye snakk og jenter/kvinner og deres roller i samfunnet og i relasjoner med andre. Akkurat det aspektet ved boka syns jeg er bra. Kvinnekampen tar aldri slutt.






Ellers syns jeg boka var litt tynn. Det ble litt lite kjøtt på beina. Jeg kunne godt tenkt meg å vite mer om både hovedpersonen og de andre skikkelsene i boka. Slutten var som forventa og den gjorde ikke boka bedre.

tirsdag 21. juni 2011

Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose




I etterordet til denne romanen står det at forfatteren har ikke gjort det lett for leseren, og det stemmer. Dette var ingen enkel bok. Vi hadde boka på bokgruppa mi, og sjelden har vi opplevd så mye diskusjon rundt en bok - det var gøy!



Boka er skrevet i 1941 og det må en ha med seg akkurat når det gjelder denne boka.

Boka handler om John Torson som emigrerer til Amerika som ung mann. det lever han opp til den amerikasnke drømmen og blir en rik mann. Han har ingen kontakt med familie eller venner i Norge før han drar tilbake på vesøk etter over 30 år. Da vil han oppsøke den kjørligheten som han dro ifra. Samtidig skjer det et mord og Torson blir svært opptatt av dette mordet, som broren Karl Manfred blir tiltalt og dømt for.



Agnes, som var hans store ungdomskjærlighet har han ingen følelser for lenger når han ser henne. Derimot får han et forhold til Jenny som var sammen med Karl Manfred da mordet skjedde. Så går han lei henne og tar Susanne fra en forfattervenn som heter Gunder.



Det er veldig mye som skjer i denne boka. Den beveger seg på flere plan både loddrett og vannrett, var det en som sa. Det stemmer. Dette er ei bok som må leses sakte, hvis man skal få med seg alt.



Jeg kjente jo til denne boka fra før, men den var et gledelig gjensyn med forfatteren Sandemose. Han har et språk som en bare må fryde seg over. Ellers liker jeg å lese bøker som jeg må "bryne" meg på - ihvertfall innimellom.

fredag 3. juni 2011

Det broderte hjerte av Carole Martinez



Før helga hadde jeg behov for en enkel og grei bok, jeg blir sliten av all oppussinga vi holder på med hjemme. Helt i blinde tok jeg denne boka "Det broderte hjertet". Det var jo en nydelig tittel. Vel hjemme leste jeg en del blogginnlegg om boka og da sank forventingene.




Vi er sør i Spania på begynnelsen av 1900-tallet. Livet i en landsby er godt skildret. Livet går sin gang med fødsel, giftermål, barnefødsler, arbeid og mye fattigdom. Hovedpersonen i boka er kunstner med nåla, men janteloven er sterk der også. Hun gifer seg, får etterhvert syv svært spesielle og forskjellige barn. Da gamblingen tar over livet til mannen drar hun sørover for å finne seg et nytt liv.




Hit er boka egentlig ganske god, jeg koste meg med skildringene av folka i landsbyen. Humor har forfatteren også. Men så tar det liksom helt av. Det er ikke måte på hva den lille familien skal oppleve og da mista boka mye av glansen. Det gjør også at hun ikke kommer i mål på slutten av boka. Ting bare skjer uten å trekke trådene fra tidligere hendelser i boka.




Grei nok som underholdning, men ikke noe mer.






fredag 27. mai 2011

Baby Jane av Sofi Oksanen



Dette er vel debutboka til Oksanen, som har blitt oversatt nå etter suksessen med "Stalins kyr" og "Utrenskning". Begge de to siste likte jeg svært godt og stilte med store forventninger også til denne boka.




Baby Jane handler om en navnløs hovedperson og særlig om hennes forhold til Piki. Etterhver skjønner vi at Piki har store psykiske problemer, men hovedpersonen i boka makter ikke gjøre noe med det. Piki mister mer og mer grepet.




Oksanen skildrer folk i krise svært bra, særlig dyktig med psykiske lidelser. Det gjorde nesten vondt å lese boka.




I forhold til de to andre syns jeg ikke denne boka var like fantastisk, men den var verdt å lese. Godt skrevet.

torsdag 26. mai 2011

De ukuelige optimisters klubb av Jean-Michel Guenassia



Dette er ei bok som på vaskeseddelen ikke virka så veldig interessent. Men må man, så må man... Og det er jeg glad for nå.




Boka har på en måte to hendelsesforløp. I selve rammefortellinga følger vi familien til unggutten Michel. Samtidig får et godt innblikk i Frankrikes samtidshistorie og om krigen i Algerie. Boka foregår rundt 1960, litt før og litt etter. Michel har problemer med å finne seg til rette. En dag han spiller fotballspill oppdager han en gjeng med menn som går inn bak ei dør. Han følger etter og oppdager en sjakklubb. Her er det samla mange innvandrere, helst fra Sovjetunionen. De har alle det felles at de har måttet rømme fra sine hjemland og forlatt kone og barn. Vi får etterhvert historiene til de fleste av disse mennene. Den delen av boka syns jeg var best. Historiene til disse mennene, syns jeg var spennende og ga oss et godt innblikk i det gamle Sovjet.


Boka var enkelt skrevet og noen partier kanskje vel lange, men jeg kosa meg med boka og er veldig glad for at jeg har lest den. Dette er ei bok som nok ikke er så lett å anbefale, men bør gå bra til de fleste gode leserne. Iallefall til de historisk interesserte.

mandag 23. mai 2011

Historien om fru Berg av Ingvild Rishøi





Dette er en novellesamling som faktisk fikk en del oppmerksomhet da den kom ut i høst. Og det med god grunn kan jeg si nå som jeg har lest den.




Hver gang jeg leser en novellesamling, tenker jeg at dette var jo bra - nå skal jeg lese mer noveller. Men så blir det ikke likevel. Det er lettere å ta tak i en roman.







Novellesamlinga består av fem noveller. De tar opp vidt forskjellige tema og personer. Men likevel har de mye felles. Det har nok mye med måten de skrives på og de tema som blir tatt opp. Vi kommer inn på personene ofte akkurat når noe skal skje. På den måten kommer vi tett inn på personene og ser det sårbare i dem. Det er tragiske tema som blir tatt opp, bl.a. omsorgssvikt. Mange av personene i novellene prøver, men har ikke det som skal til. Og derfor går det galt. Derfor er dette en dypt tragisk bok. Men den er skrevet på en slik måte, at vi får medfølelse med personene i boka, vi vil det skal gå bra med dem. Samatidig er det ingen negativ bok, det er både håp og lys i novellene. Og ikke minst var de rørende. Jeg ble beveget av alle novellene, gråt en liten skvett både her og der. Det skyldes nok både tema og måten de er skrevet på.







Jeg ble dypt imponert over novellene i denne samlinga, håper den blir lest av mange, mange. Og jeg venter spent på neste bok av samme forfatter - gleder meg allerede.





mandag 2. mai 2011

Lakunen av Barbara Kingsolver






Dette er den andre boka jeg leser av Kingsolver og siden jeg likte "Gifttreet" veldig godt, hadde jeg høye forventninger til denne boka.





Boka handler om Harrison Shephard fra han som 12-åring flytter til Mexico og til han dør, bare 34 år gammel. Han lever et omflakkende liv sammen med moren til han som ung mann får jobb hos ekteparet Frida Kahlo og Diego Rivera. Her jobber han som kokk, sekretær og altmuligmann. Han kommer også nært innpå Trotskij, som en periode bodde i Mexico. Mesteparten av boka handler om Shephards liv i USA. Der blir han en anerkjent forfatter, til McCarthy sine overivrige kommunistjegere ødelegger livet hans.






Jeg syns dette var en merkelig bok, merkelig tema og merkelig måte å skrive på. Innimellom var den kjedelig, og akkurat i det jeg skulle legge den fra meg snudde handlingen og jeg måtte lese videre. Den var ikke akkurat drivende skrevet, men samtidig blir man sugd videre. Den har ikke noe av det som var så fantastisk i "Gifttreet" i seg. Men det var likevel en interessent bok å lese.



Denne boka passer for tålmodige lesere og mange kan sikkert finne mer ved den enn jeg gjør.

fredag 15. april 2011

Minnene ser oss av Inge Eidsvåg


Av og til er det baksideteksten som gjør at jeg får lyst til lese en bok. Slik var det denne gangen. På biblioteket har vi stadig lånt ut "Læreren" av Inge Eidsvåg. Flere jeg kjenner har vært på foredrag med mannen og har skrytt veldig av han. Dette er imidlertid den første boka jeg leser av Eidsvåg.


Boka handler om minner. Han skriver mye om barndommen sin på Hitra, der han vokser opp i et småbrukerhjem fra rett etter krigen. Eidsvåg var en av 7 søsken. En vanlig størrelse på ungeflokker den gangen. Han var sykelig som barn og kunne ikke være med ute som de andre søsknene - hverken i leik eller arbeid. Derimot var han mye hos bestemoren som bodde i et annet hus på gården.


Han skriver vakkert om sine foreldre, både mor og far. Han hadde nok et spesielt forhold til moren, både fordi han var yngst og fordi han var mye hjemme. Da faren dør, da Eidsvåg er ca 40 skjønner han at han egentlig aldri har kjent sin far.


Det var så mye man ikke snakket om på den tida - eller kanskje det er slik i mange hjem fortsatt. Likevel tolket man og trodde. Eidsvåg skriver mye om dette å vita "alt". Ingen skal vite alt om hverandre. For å bli et helt menneske har man behov får å ha hemmelighetene sine i fred - innenfor visse grenser selvsagt.


Jeg syns dette var flott bok og anbefaler alle å lese den. Den handler ikke bare om minner, men også mye om mellommenneskelige forhold. Han skriver med omtanke, det er godt å lese det han skriver. Jeg både lo og gråt da jeg leste boka, den berørte noe inni meg som ikke mange bøker gjør.


Anbefales på det varmeste!

onsdag 13. april 2011

Misjonærene av Adelheid Seyfarth




Boka handler om Jack. En ung mann som ikke helt finner sin plass i livet. Han drar på en reise med et reiseselskap til Kenya. Her lar han seg begeistre av alt det afrikanske. Han er opptatt av omskjæring av unge jenter og kidnapper ei masaijente for at hun skal slippe å gjøre det. Samtidig har han kontakt med en svensk misjonær, som ikke helt vet hva hun vil med saken - og kanskje livet sitt.




Det blir et underlig sammensurium av historier i denne boka. Hovedpersonen Jack er ganske traurig og forfatteren klarer ikke helt å la han stå fram som den virkelige hovedpersonen i boka og det han vil kommer ikke tydelig nok fram. Vi tror vi skjønner hva han vil, men han får ikke til noe - bare baller det til for seg.




Jeg klarer som regel å se noe positivt med bøker, men denne ble alt for lang og alt for kjedelig. Jeg vet ikke helt hvem jeg vil anbefale den til - ihvertfall ikke til folk som har tenkt seg til Afrika, til det var framstillinga av Afrika for negativ.

tirsdag 12. april 2011

Den lille piken som elsket fyrstikker av Gaetan Soucy



Ja, da er jeg tilbake etter en bloggpause. Skifte av jobb tok på, gitt. Men nå er vel det verste gjort, så jeg håper at jeg er igang her nå.




Denne boka har kommet ut i Marg-serien. Der er det veldig mange spennende bøker. Det er ikke bøker som blir mye omtalt, men som absolutt fortjener å bli lest likevel.




Det høres kanskje litt rart ut at jeg anbefaler bøkene i denne serien, siden jeg nå skal si noen ord om ei bok jeg ikke likte. Men jeg mener det jeg sier - les Marg-bøkene.




Booka handler om en familie i det fransktalende Canada. Vi vet ikke helt når, men kanskje på begynnelsen av det forrige århundre. Vi kommer inn i handlingen da de to barna oppdager at faren er død. Det vet ikke hva de skal gjøre med liket, men kommer fram til at de må f tak i en kiste slik at de får begravet han. Jenta, som er ca 17 år drar med hesten inn til landsbyen. der har hun aldri vært og takler dårlig å snakke med folkene der.




Vi skjønner at faren har holdt disse to barna helt isolert. De har vært prisgitt hans humør og lune. Ingen skolegang, bortsett fra et bibliotek i det store huset. Det er mye å lære fra leksikon, men kanskje ikke det man trenger mest. Etterhvert oppdager vi at det har skjedd en katastrofe i familien, men ikke om hvordan.




Jeg syns dette var en uendelig trist bok. Det var så trist å lese om hvordan barna ble behandlet, eller sett/ikke sett. Flere av mine kollegaer syns boka var helt fantastisk - ja, så forskjellig kan man lese.




tirsdag 22. mars 2011

Bryllupsreisen av Marieke van der Pol


Denne boka fikk jeg anbefalt av en låner. Både forfatter og tittel var helt ukjent.


Boka handler om nederlandsk utvandring til New Zealand på femtitallet. Vi følger tre unge kvinner som møtes på flyet. Livene deres veves sammen. I tillegg blir vi også kjent med Frank de Roy som vil begynne et nytt liv på den andre sida av jorda.


De tre kvinnene, Ada, Esther og Majorie får tre vidt forskjellige liv. Ada er gravid og reiser til New Zealand for å leve sammen med Derk. Mannen hun møtte en gang og som fikk det resultatet at hun ble gravid. Hun elsker ham ikke, og det blir et kjærlighetsløst ekteskap. Men de får tre barn og de gir livet mening for Ada. Esther er enslig, forblir enslig. Hun skaper seg et navn som motedesigner. Majorie drar til New Zealand for å møte igjen Hans som hun forelsket seg i i Nederland. De får et bra liv sammen, til tross for at de ikke kan få egne barn.


Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, litt spenning må det være igjen til de som vil lese boka.

Boka var til tider god og til tider kjedelig, den ble litt lang. Det skjer en del ting som ikke har sammenheng med resten av boka.


Men alt i alt var det en underholdende bok. Spennende å lese om historie fra New Zealand.

lørdag 12. mars 2011

Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist


Jeg likte godt den forrige boka av Holmqvistog tenkte at denne var like god. Det var den, nesten.


Boka handler om to brødre som lever et stille og rolig liv på landet. De ligner mye på de to søstrene i "Potensgiverne". Men så blir det mye styr rundt dem. Først fordi det skal bli et rehabiliteringshjem for kvinnelige alkoholikere i barnshjemmet deres. Så oppdages det en sirkel i rapsåkeren rett ved der gubbene bor. Den har de laget mens de har travet rundt for å følge med barnsomshjemmet sitt og samtidig har de spyttet snus. Men det er det jo ingen som vet.


I det store og det hele ble de to gubbene litt for tydelig omskrevet. Da likte jeg bedre godseieren Olaf, han hadde mye humor og stor sans for det gamle brødreparet.


Ellers vet jeg ikke så mye mer å si om denne boka. Grei nok, ikke så god som "Potensgiverne". Forfatteren må nok skrive noen hakk bedre, hvis jeg skal lese flere bøker av henne.

torsdag 3. mars 2011

Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid


Boka handler om Changez, en pakistaner som kommer fra et velformuende familie i Pakistan. Han drar til Amerika, studerer på Princeton og går ut derfra som en av de beste elevene. Han får jobb som analytiker, også i sterk konkurranse fra mange andre. Han forelsker seg i Erika og alt ligger til rette for et rikt og godt liv i Amerika, som amerikaner.


Men så skjer 9/11 og tvillingtårnene rammes og livet til Changez tar en ny retning. Det at mange tar Changez for araber, gjør han ikke så mye. Heller ikke det at alle passkontroller tar lenger tid. Men det får Changez til å tenke. Da amerikanerne invaderer Afghanistan syns han at det er som de angriper en bror. Han begynner å se amerikanerne i et nytt lys.


Kjærligheten til Erika er en vakker historie. Hun klarer ikke å glemme sin døde kjæreste og får dermed ikke til å være kjæreste med Changez, selv om det er tydelig at hun liker ham svært godt.


Boka blir fortalt som en monolog. Jeg-personen i boka, Changez forteller historien sin til en amerikaner som sitter ved samme kafebord i Lahore i Pakistan. Innimellom flettes reaksjonene til amerikaneren inn. Changez prøver, med denne lange historien, å forklare hvorfor han har flyttet tilbake til Lahore igjen. Han er ingen religiøs fundamentalist, men prøver å forklare hvorfor han blir en fundamentalist - om ikke en religiøs en.


Dette var en svært anderledes bok enn det jeg hadde forventet med, selv om tittelen skulle tilsi at den var det. Det er en bok som mange bør lese. Den er en tankevekker, en bok man ikke blir så fort ferdig med.


Anbefales!

onsdag 2. mars 2011

Mordets praksis av Kerstin Ekman


Denne boka handler om Pontus Revinge. Han vokser opp i et hjem der faren begår underslag, kommer i fengsel og han og moren må klare seg så godt de kan. Revinge får hjelp av morens elsker til å ta utdannelse som lege. Det Revinge ikke visste var at disse pengene ble betraktet som en lån. Revinge måtte slite i mange år for å nedbetale dette lånet. Som fattig lege tar han på seg å undersøke prostituerte. Der treffer han legen Johannes Skade og får jobb hos han. Selv om han ikke bor der, spiser han alle måtider sammen med familien Skade. Den består av konen Elsa og datteren Frida, som Elsa hadde fra før. Det tar ikke lang tid før Revinge syns Skade sender altfor lystige blikk på den 12 år gamle Frida. Revinge bestemmer seg for å ta livet av Skade. Han gir Skade gift slik at det ser ut som han har dødd av hjertestans. Det som skjer videre er at Revinge og Elsa inngår et proforma ekteskap for å ta vare på legepraksisen. Revinge er et skadeskutt dyr og evner ikke ha følelser for sine medmennesker, bortsett fra Frida, som han får et Lolita-forhold til uten å gjøre noe med det. Frida utdanner seg til sykepleier og får en venn i den kvinnelige legen Ida Tjørning. Hun finner Skades dødsfall mistenkelig, og Revinge prøver også å forgifte Tjørning, uten å lykkes.


I starten av boka møter Revinge forfatteren Hjalmar Søderberg via felles kjente. De to blir sittende å snakke om hvor enkelt det er for en lege å forgifte et menneske under dekke av en eller annen diagnose. Romanen begynner i året 1905, like før romanen "Doktor Glas" kommer ut. Da boken kommer ser Revinge at mye av det de snakket om og mye av det Revinge fortalte Søderberg er med i boken. Han ser seg selv som et forbilde for doktor Glas. Revinge er resten av livet opptatt av Hjalmar Søderberg og de møtes et par ganger til.


Jeg leste på forhånd at denne boka var en lek med boka Doktor Glas og leste den på forhånd. Mulig det var lurt, jeg vet ikke. Romanen Doktor Glas er svært godt skrevet, ville Kerstin Ekman gjøre det bedre? Nå er det ikke det Kerstin Ekman har gjort heller, men hun har lagt seg svært nær Søderberg i stil. Korte, knappe setninger og mye er felles mellom de to hovedpersonene Tyko Glas og Pontus. At Kerstin Ekman leker seg med Søderberg sin bok er helt sikkert. I motsetning til Glas, som har store kvaler med det han har gjort, er ikke Revinge det minste i tvil. Han er altså en morder av en helt annen kaliber enn Glas. Ekman går således lenger inn i problematikken.


Dette var en helt anderledes Ekmanbok enn det hun har skrevet tidligere. Det var en god bok, som absolutt gir en noe å tenke på. Og jeg håper mange vil lese den. Men for meg var det ikke hennes beste, bare nesten.

tirsdag 22. februar 2011

Gourmeten av Muriel Babery


Denne boka, som er første boka til Barbery har nok blitt oversatt etter Babery's suksess her i Norge med "Pinnsvinets eleganse". Den boka likte jeg svært godt og var derfor svært spent på "Gourmeten".


Boka handler om Pierre Arthens, som skal dø. Han har levd et liv som matkritiker og vært påevig søken etter den gode smaken og den gode opplevelsen. Nå på dødsleie leter han etter en smak som ga ham store opplevelser i barndommen. Han finner den til slutt, samtidig som det går opp for han at han har levd på en livsløgn. Det er de enkle smakene, luktene og opplevelsene fra barndommen som er viktig - ikke all verdens gourmetmat med vin.


Boka var litt kjedelig, syns jeg. Pierre Arthens er en mann som tråkker på alle mennesker rundt seg. Svært lite positivt kommer fram om mannen og da blir det hele litt ensformig. Litt interessent var det å lese om smaker som gir oss minner fra tidligere opplevelser, det kunne jeg kjenne meg igjen i og det var hyggelig. Men ellers syns jeg ikke dette var noen særlig minneverdig leseopplevelse.


torsdag 17. februar 2011

Mer Doktor Glas

Knirk har vært så vennlig å hjelpe meg med å huske hvor jeg fikk lyst til å lese boka. Det var dette innlegget om Doktor Glas her:

http://knirk.wordpress.com/2010/11/03/doktor-glas-hjalmar-soderberg

Doktor Glas av Hjalmar Söderberg


Denne gangen har jeg lest en skikkelig klassiker. Boka kom i 1905 i Sverige. Jeg leste om denne boka på en blogg her inne for et par år siden, etter det har den vært av og på lista mi over bøker jeg har lyst til å lese (som er forferdelig lang). Men så leste jeg et sted at den nye boka til Kerstin Ekman "leker" seg med romanen Doktor Glas. Siden Kerstin Ekman er en av mine yndlingsforfattere, tenkte jeg at nå bare må jeg lese den.


Boka handler om Tyko Gabriel Glas. Han er 35 år og arbeider som lege i Stockholm. Vi skjønner ganske fort at Glas er en ensom mann. Han lever og bor alene, har aldri vært sammen med det annet kjønn. Men har likevel sterke følelser overfor Helga, som er gift med en prest, Gregorius, som hun ikke er glad i. Hun har imidlertid et forhold til en annen mann. Glas klarer å overbevise seg selv om at han må drepe presten Gregorius for å slippe Helga fri. Det gjør han også, og kommer fra det uten at noen skjønner hva som har skjedd.


I den utgaven jeg leste har Henning Hagerup skrevet et bra etterord. Der sammenligner han Glas med både Raskolnikov og Therese Raquin, men Glas ligner ikke på noen av disse.


Dette er ei bok som egner seg for et langt innlegg, for den kan tolkes og tolkes. Jeg skal nøye meg med å skrive at den handler om ensomhet, og om hvor ensom det går an å bli. Det er slik sett en veldig trist bok. Men måten Söderberg skriver på er så interessent. Korte, knappe setninger og ingen ord for mye. Vi, leseren blir på en måte Glas' fortrolige, det er jo bare vi som vet om mordet og det skaper en merkelig holdning både til Glas og til boka. Jeg kan ikke huske å ha lest noe lignende.


Les denne klassikeren, den fortjener mange lesere.

torsdag 10. februar 2011

Biblioteket om natten av Alberto Manguel


Denne boka så spennende ut på omslaget og jeg lurte på hva det kunne være slags bok. Så viste det seg at det var en bok om kjærlighet til bøker og til boksamlinger - les også biblioteker. Etter å ha lest noen sider tenkte jeg at dette bare var en bok for menigheten - for oss som jobber i bibliotek. Men så viste det seg at det var det heldigvis ikke. Boka favner mye bredere.


Boka er delt inn i kapitler, f.eks. Biblioteket som fantasi, biblioteket som hjem o.s.v. Innenfor hvert kapittel tar forfatteren for seg samlinger av bøker og henviser til bøker, forfattere og historiske personer. Boka er altså stappa full av litterære henvisninger. Godt å kjenne at en har lest mye, slik at en skjønner hva forfatteren mener. Men også godt å kjenne at det er mye, mye igjen. Jeg fikk nesten lyst til å begynne å lese boka på nytt og skrive opp alle henvisningene. Boka har forresten et enormt bra kildemateriale bakerst i boka.

Men litt skriving for meningheten var det. Jeg måtte nesten le. På 1700-tallet var det en (har dessverre glemt navnet) som påpekte at universietetenes boksamlinger måtte være tilgjengelige for den vanlige bruker. Ja, den diskusjonen er vi altså ikke ferdig med - i disse e-boktider.


Dette blir nok aldri en ti-på-toppbok. Men jeg er glad jeg har lest den, den ga meg mye. Jeg anbefaler den gjerne videre, til dere som er tålmodige lesere.

mandag 31. januar 2011

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland


Helga Flatland er debutant av fjoråret. Siden denne ble nominert til P2-lytternes romanpris, syns jeg at jeg måtte lese den.


Boka handler om tre gutter som velger å dra til Afghanistan etter endt militørtjeneste. I første kapittel vet vi hvordan det går, så det blir ikke noe spenningspunkt i boka.


Vi kommer tett inn på to av guttene, og på moren til den ene, i tillegg til en nabo. Alle forteller fra livene til guttene, men mest fra sine egne liv. Slik flettes historiene til de tre guttene sammen.


Jeg syns dette er en veldig sterk debut. Forfatteren våger å ta tak i mange vanskelige følelser, ungdomstida med sine frustasjoner er svært godt framstilt. Det er mye vi ikke får svar på, men slik skal det være. Det er sterke følelser i sving og de blir respektfult behandlet. Jeg likte boka svært godt. Den egner seg svært godt til å diskutere mange tema, særlig på videregående.

Språket var enkelt og godt, både bokmål og nynorsk. Godt gjort!

onsdag 26. januar 2011

Jeg feier solen av hustakene av Hanan al-Shaykh


Da jeg leste denne var jeg ikke klar over at det var samme forfatter som hadde skrevet "Gresshoppen og fuglen" og det er kanskje like bra å stille med et helt åpent sinn.


Denne boka er en samling historier fra arabiske land. Det er særlig kvinneskjebner som er i fokus. Det er også elementer fra Europa. Enten en europeer som skal frelse muslimene eller en arabisk dame som er gift med en franskmann. Det er et enormt stort spenn i handlingene i disse hsitoriene og vi blir fortalt mange spennende historier om kvinners liv.


Jeg likte denne boka svært godt. Mye av det som skjer med kvinnene er tragisk. Men disse historiene forteller først og fremst og rause, stolte og flotte kvinner. De har mange regler å rette seg etter i hverdagen, men likevel klarer de å skape seg rom der de får plass til seg selv og sine behov. På denne måten blir det skapt sterke kvinnefellesskap.


Boka anbefales til alle som er interessert i arabaisk- og kvinnekultur. Anbefales på det varmeste.

mandag 24. januar 2011

Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage


Skuggen og dronninga er nyeste boka av Lars Amund Vaage, den kom i fjor. Denne boka handler om Mikal, som kommer hjem til bygda der han vokste opp. Han har pussa opp ei hytta og denne gangen har han med seg kjæresten Inger. Det er rammefortellinga. I løpet av fem historier får vi høre om oppveksten til Mikal, men mest om bestemora Sara og onkelen Sam.


Mikal var mye hos bestemora i oppveksten, så mye at vi ikke hører noenting om hjemmet og foreldrene hans (bortsett fra at mora heter Gudny). Mikal er også mye sammen med onkelen sin Sam, som vi etterhvert skjønner er psykisk syk. Derfor trives Sam med de som er yngre og etterhvert mye yngre enn ham. Likevel er det Sara som er den egentlige hovedpersonen i boka. Vi skjønner etterhvert at hun også har psykiske problemer. På et tidspunkt stenger hun døra for Mikal, som da er sju år. Dette oppfatter Mikal som et stort svik og har vanskelig for å akseptere.


Så går boka over til å handle om den store kjærligheten mellom mor Sara og sønnen Sam. Den er helt uten begrensinger og helt betingelsesløs. Saras liv stopper opp den dagen Sam blir lagt inn på en psykiatrisk klinikk. Der blir også Sara lagt inn en periode, men hun kommer ut igjen.


Boka er ikke på mer enn 153 sider, men inneholder veldig mye og mange lag. Dette er ei bok som bør leses flere ganger eller veldig sakte for å få alt med seg. Det er egentlig ei veldig tragisk bok, forferdelig tragisk. Men så er det språket til Vaage, det er jo bare vakkert. Han skriver et poetisk nynorsk, som en nesten må smake på - så godt er det.


torsdag 20. januar 2011

Byen uten tid av Enrique Moriel


Barcelona står på reisekartet vårt i vår og derfor tenkte jeg at jeg skulle ta for meg en del bøker fra Barcelona. Første bok ut var denne boka "Byen uten tid" som faktisk er helt ny. Den kom ut i 2010, ganske så stille. Jeg kan ikke huske å ha sett noe om denne boka i media.


Boka har to historier. Den ene skjer i nåtid og den andre begynner tidlig i middelalderen og går fram til dagen i dag. I den eldste historien følger vi en "person" som er udødelig og som opplever alle de politiske og historiske endringene som skjer i Barcelona. Ikke på toppen av samfunnspyramiden, men langt nede. Etterhvert skjønner vi hva slags vesen dette er.


Den andre historien begynner med et mord. Vi blir kjent med en advokat, hans fullmektig Marta Vives og et par andre personer. Marta blir en slags hovedperson. Hun er interessert i historie og prøver å nøste opp familiens historie.


Etterhvert nøstes disse to historiene sammen. I bunn og grunn handler denne boka om kampen mellom det gode og det onde. Det virker som det blir viktig å få bekreftet djevelens eksistens og at Gud ikke har vunnet kampen om verdensherredømme.


Jeg vet ikke helt hva jeg syns om boka. Nå er det veldig sjelden jeg legger fra meg bøker, og jeg gjorde det heller ikke med denne. Men jeg syns ikke den var spesielt god. Diskusjonene ble for enkle, eller kanskje de gikk over hodet på meg. Og så er det liksom ingen slutt, selv om vi fikk løsningen på mordet i begynnelsen av boka. Nei, dette syns jeg var en uforløst bok og vet ikke hvem jeg skal anbefale den til. Kanskje ikke til noen, siden det finnes så veldig mange andre gode bøker der ute.

onsdag 12. januar 2011

Det usynlige fjellet av Carolina de Robertis



Som sagt måtte jeg ha en pause mens jeg leste denne og det tror jeg var lurt. Da kom boka seg veldig og jeg gledet meg til å ta fatt igjen.




Boka handler om tre generasjoner kvinner i Uruguay fram til dagen i dag - nesten.


Først er det Pajarita, oppvokst på landsbygda og kom til Montevideo (hovedstaden i Uruguay) da hun giftet seg. Hun får da også med seg oppbyggingen av denne byen. Neste generasjon er datteren Eva, som opplever en brutal ungdomstid. Men rømmer til Argentina og Buenos Aires, der blir hun gift. Men de må flykte og slik havner hun tilbake i Mondevideo med sine to barn. Datteren Salomé blir med i en motstandsbevegelse, men blir tatt og sitter fengslet i mange år. Eva opplevde overgrep i sin ungdomstid, men det er ingenting mot det Salomé opplever. At det går an å bli menneske etter det hun opplever er nesten uforståelig.




Til å begynne med syns jeg ikke det var så mye ved denne boka. Men den kom seg veldig, særlig etter at jeg hadde tatt noen dagers pause. Etterhvert syns jeg også at språket kom seg, eller kanskje det tok litt tid før jeg oppdaget det. Språket er til tider ganske poetisk og var godt å lese det.




Jeg er veldig glad i historiske romaner og her fikk jeg med meg mye fra et land jeg visste svært lite om. Men det er nok skjebnene til de tre hovedpersonene i boka som sitter mest igjen.




God bok, som det på slutten ble vanskelig å legge fra seg.

tirsdag 4. januar 2011

Raskolnikovs hus av Geir Pollen


Innimellom "Det usynlige fjellet" måtte jeg lese denne boka av Geir Pollen som vi skal ha i den ene bokgruppa mi.


Forfatteren Geir Pollen får jobb som gjesteforeleser i St. Petersburg og leier seg inn i en leilighet. Det viser seg at nærområdet hans er fullt av litterære historier. I samme hus bodde Pusjkin og i nærheten bl.a. Gogol og Dostojevski. Hovedpersonen Rakolnikov fra "Forbrytelse og straff" bodde også i nærheten. Samtidig som vi blir kjent med historien til disse litterære personene blir vi også kjent med St. Petersburg og Sovjets historie på denne tida. Det var bl.a. interessent å lese om Peter den store som bodde inkognito i Amsterdam for å lære om båtbygging.


Pollen har nok skrevet lange setninger før, men her er han tydelig blitt inspirert av sine tidligere sovjetiske naboer. Det er snirklete, gammeldags og "russisk" måte å skrive på. Veldig lange setninger, så her må man holde tunga rett i munnen. Men det passet godt til innholdet i boka. Et innhold med mange innfall.


Jeg likte boka, akkurat som jeg har likt Pollens tidligere bøker. Han gjør det ikke helt enkelt for leseren, men det liker jeg. Og jeg fikk faktisk lyst til både å reise til St. Petersburg og ikke minst lese mer om Peter den store.


Så denne boka håper jeg flere vil lese.