Baby Jane av Sofi Oksanen

Dette er vel debutboka til Oksanen, som har blitt oversatt nå etter suksessen med "Stalins kyr" og "Utrenskning". Begge de to siste likte jeg svært godt og stilte med store forventninger også til denne boka.

Baby Jane handler om en navnløs hovedperson og særlig om hennes forhold til Piki. Etterhver skjønner vi at Piki har store psykiske problemer, men hovedpersonen i boka makter ikke gjøre noe med det. Piki mister mer og mer grepet.

Oksanen skildrer folk i krise svært bra, særlig dyktig med psykiske lidelser. Det gjorde nesten vondt å lese boka.

I forhold til de to andre syns jeg ikke denne boka var like fantastisk, men den var verdt å lese. Godt skrevet.

Utrenskning av Sofi Oksanen

Oj, oj . . . for en bok!!!

Den handler om den gamle damen Aliide som i 1992 oppdager ei unge jente liggende ute på gårdsplassen sin i Estland. Zarah får komme inn, for hun er ganske forkommen. Aliide slites mellom medfølelsese og mistenksomhet. Kan det hende at Zarah bare er lokkemat?

Litt etter litt får vi bakgrunnshistoriene til både Aliide og Zarah. Det viser seg at de er i slekt, og da blir situasjonen enda vanskeligere for Aliide.

Vi får et godt innblikk i Estlands historie fra krigen og fram til 1992. Landet er okkkupert både av tyskerne og av russerne, det ene værre enn det andre. Da landet blir fritt, er det slett ikke enkelt det heller. Men det som er mest interessent er hva dette gjør med menneskene, hva det gjør med relasjonene mellom folk. Det er sterke følelser i denne boka. Og jeg syns Oksanen skriver utrolig godt. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg denne boka. Stalins kyr, den forrige boka til Oksanen fortalte også en sterk historie. Men denne boka var enda bedre. Klarer Oksanen å toppe denne boka, er hun god - jeg gleder meg iallefall til neste bok av denne forfatteren.

Stalins kyr av Sofi Oksanen

Finske Sofi Oksanen fikk Nordisk råds litteraturpris i år for romanen "Utrenskning". Dette er hennes første bok som kom ut på norsk i fjor.

Boka handler om tre generasjoner kvinner i Estland og Finland. Hovedpersonen er Anna, mor Katariina og bestemor Sofia. Sofia bor hele livet i Estland, bortsett fra en periode som deportert til Sibir. Katariina vokser opp i Estland, men gifter seg med en finne. Anna er født og oppvokst i Finland. Anna og moren hennes drar ofte til Estland, til tross for stor mangel på det meste blir Estland et godt sted for Anna å være. I Finland har ikke estlendere noe godt ord på seg, kvinnene blir sett på som horer. Derfor holdes Anna og Katariinas forhold til Estland hemmelig.

Anna utvikler etterhvert bulimi og det blir vanskelig å studere og jobbe. Sykdommen blir heldagsjobb.

Dette var en bok som det var mye å lære av. Særlig spennende syns jeg det var å lese om Estland og hvordan de har hatt det gjennom de tre generasjonene vi hører om. Finland har jo ikke vært noe rikt land, men i forhold til Estland har de hatt det bra - det er tydelig. Jeg er veldig glad i historiske romaner, og dette kan en se på som det. Det var også lærerrikt å lese om bulimi, den ble til tider altoppslukende.

Mens jeg leste boka, tenkte jeg at nå er det nok bulimi. Men så var slutten så genial at det er glemt nå. Hvis noen av dere prøver å lese boka, og har lyst til å legge den bort så ikke gjør det. Når boka er ferdig lest, står den igjen som en god leseropplevelse.