Avstand2 av Monica Isakstuen Stavlund

Monica Isakstuen Stavlund debuterte med dikt i 2008, så dette er hennes første roman. Og da er man kanskje fortsatt debutant?

Denne boka kom i 2009. Romanen er svært omfattende - tematisk. Men her kommer et lite riss. Hovedpersonene i boka er Fanny og Aleksander (påvirket av Bergman, tro?). De skal bli foreldre. Fanny kommer fra et vanlig, lykkelig hjem. Aleksander har levd alene med sin mor som etterhvert ble en psykiatrisk pasient. Aleksander er svært tilbakeholden med å fortelle Fanny noe om sin mor og barndom. Fanny har heller aldri fått hilse på Inez, moren til Aleksander. Dette skaper problemer i forholdet til Fanny og Aleksander. Så dør en gammel mann, August. Marianne som er enken, sitter igjen lenket til rullestolen.

Så rulles en vanvittig historie opp. Men det er utrolig bra gjort. Stavlund skriver lett og svært fengende. Jeg syns det var vanskelig å legge fra meg boka. Og skulle gjerne ønsket at den varte lenger. Slutten kom kanskje litt brått på, men pytt - det er en bagatell.

Så denne boka anbefales på det varmeste!

Afrikaneren av J.M.G. Le Clézio

Nobelprisvinneren fra 2008 er et nytt bekjentskap for meg. Og jeg vil garantert lese mer, for dette var en liten perle.

Boka er selvbiografisk og handler mest om faren. Foreldrene var franske, men med aner fra Mauritius. Faren utdanner seg til lege og bestemmer seg for å dra til Afrika for å utøve legegjerningen. Foreldrene til forfatteren drar til Afrika og lever et godt liv. De drar tilbake til Frankrike der de to barna blir født. Faren drar tilbake til Afrika, men kommer denne gangen ikke inn i det området han jobbet før og det blir et hardt slag for han. Resten av familien kommer ikke etter før etter 7 år og blir da bare i to år, før de reiser tilbake til Frankrike. Faren kommer ikke etter før han blir pensjonert. Forfatteren opplever de to årene i Afrika som svært viktig del av sitt liv.

Forfatteren leter etter hva som skyldes den forandringen som skjer med faren. Selv om de ikke ble kjent før han ble voksen, skildres han med kjærlighet. Til tross for at faren var veldig streng og kanskje mer fryktet enn elsket.

Dette var en god bok å lese. Godt å lese om et Afrika der det er godt å leve.

Det er en tynn bok, bare 88 sider. Så dette er en liten perle flere bør unne seg.

Issadalen av Czeslaw Milosz

Tipset om denne boka fikk jeg på bokelskere.no.

Czeslaw Milosz er et slikt navn som en kjenner til, men som sikkert de færreste har lest. Han var født i Polen i 1911 og døde i Amerika i 2004. Men han var latvier. Denne boka er en slags selvbiografi. Thomasz, som hovedpersonen heter, vokser opp på en stor herregård i Latvia. Han er stort sett overlatt til seg selv der han bor sammen med farmor, mormor og morfar, i tillegg til alle tjenestefolkene. Han venter på at foreldre skal komme og hente ham, noe som drar ut. I mellomtiden opplever Thomasz til fulle det å vokse opp i et landskap - han blir et ekte naturbarn. Han blir en ivrig jeger, men har sine tvil om dette å drepe.

Boka kan nok også kalles en dannelsesroman. Vi følger Thomasz fra liten gutt til en ganske reflektert ung mann.

Denne boka var noe helt annet enn det jeg hadde tenkt meg. Den har en merkelig romatisk tilnærming til naturen. Kan ikke huske å ha lest noe lignende i nyere litteratur. Så den var absolutt vel verdt å lese. Boka er skrevet på -50 tallet, men ble oversatt til norsk i 1981 etter at han fikk Nobelprisen i litteratur i 1980. Dette er Milosz eneste roman, så det var nok heller for poesien at han fikk den prisen.

Hundre år av Herbjørg Wassmo

Jer er i utgangspunktet ikke Wassmo-fan. De første bøkene om Tora syns jeg var svært gode, og de gjorde virkelig inntrykk da jeg leste dem da de kom ut. Siden syns jeg ikke hun har vært i nærheten av de bøkene og jeg tror jeg har lest alle bøkene hennes bortsett fra den forrige om trafficking. Så jeg var spent på denne.

Boka handler om 3 generasjoner i Wassmo sin familie. Om hennes mor, bestemor og oldemor. Samtidig får vi blikk både bakover og helt fram til 80-tallet da mor til Herbjørg Wassmo dør.
Egentlig er dette en historisk roman. Den handler om Norge, eller særlig om nordre del av Nordland over hundre år, ca 1850 - 1950. Ei tid der det skjedde store samfunnsmessige endringer og det er svært spennende å lese om. Samtidig gir hun sjel til sine formødre. Det er godt skrevet. Det er tydelig at det er sterke damer i Wassmo sin slekt. De får veldig mange barn og driver familien, butikken, gården og alt på en bra måte. Hjørdis, som er Herbjørg sin mor er den vi hører minst om i voksen alder. Akkurat når det gjelder Hjørdis ble jeg veldig forvirret. Ble hun satt bort til tante Kjersti, eller ble hun med til Oslo da familien dro for at Fredrik skulle får komme på Rikshospitalet. Boka beskriver begge deler, og jeg lurer på om det er noe jeg ikke har fått med meg.

Tidlig i boka står det noe om at forfatteren måtte vente til faren var død for å prøve å kunne se han som et helt menneske. Akkurat det kommer ikke fram i boka. Faren er som oftest bare nevnt ved pronomet han. Og vi tror vi skjønner hva som ligger bak.

Jeg syns det var mye bra i denne boka. Den var drivende skrevet og lett å lese. Et par ganger ble jeg rørt til tårer. Jeg tror den har mange lesere; folk som liker historiske fortellinger, slektsromaner og det vi kaller bondefortellinger. Jeg syns den ble litt tynn, tror ikke dette blir en bok som vil ruve i Wassmo sitt forfatterskap. Hyggelig lesning, godt skrevet, en god del historisk info og det var det.

Men folkens; les boka!

Eyla av Bror Hagemann

Nå fortsetter jeg med norske forfattere. Denne gangen Bror Hagemann. En forfatter som også har holdt på noen år, men som jeg ikke har lest noe av tidligere. Det er visst mange hull i "samlinga" mi.

"Eyla", som kom ut sist høst, handler om Audun. Audun er snart 40 år, lever et liv sammen med Ingrid og hennes to sønner. Tilsynelatende er alt bra. Audun kan ha sine tunge dager, men drar seg alltid inn igjen. De drar på en ukes ferietur til Danmark for å feire Ingrid sin sjefs 40-års dag. Her møter Audun Eyla. Han skjønner at han ikke bør ha noe med henne å gjøre. han gjør så godt han kan - noen dager. Men så seirer begjæret. Da de kommer tilbake fra ferien, setter Audun himmel og jord i bevegelse for å få tak i Eyla. Etterhvert vikler han seg inn i et lass med løgner, for dette kan han ikke snakke med Ingrid om. Audun er på veg mot stupet.

Det er flere historier i denne romanen, og av og til kan det være vanskelig å følge med. Audun har en vanvittig fantasi og forestiller seg det meste. Tilslutt er det ikke godt å vite hvem som lurer hvem.

Jeg syns det var en spennende bok, selv om jeg ble litt lei Audun. Og ikke vet jeg om jeg skjønte plottet helt, det ble litt for tilfeldig og litt for søkt. Men språket til Bror Hagemann er godt. Om jeg kommer til å lese flere av denne forfatteren, vet jeg ikke akkurat nå. Men trolig vil jeg det.

BLOGGAWARD!

Stine Marie har tildelt meg en bloggaward! Tusen, tusen takk!

Kriteriene som følger med å få dennne prisen er:
- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den personen som ga deg awarden.
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
- Link til deres blogger.
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg hadde tenkt at denne bloggen kun skulle handle om de bøkene jeg leser, og ikke om meg selv. Men nå er jeg altså utfordret til å si 7 ting. Om det er interessent for andre, får dere vurdere selv.

1. Foruten bøker er håndarbeid min store lidenskap. Jeg liker best å sy lappeteknikk eller quilte. Ellers liker jeg å strikke.
2. Jeg er veldig glad i å gå på ski.
3. Jeg er enebarn, men påstår at jeg ikke er bortskjemt.
4. Rakfisk er det beste jeg vet, med lefse og løk på ekte valdresvis.
5. Savner å kunne danse hver helg som i "gamle dager".
6. Vi har kjøpt oss nytt speilreflekskamera og ønsker å bli en mye bedre fotograf (som Stine Marie)
7. Ville ikke byttet bort jobben min som bibliotekar for all verdens andre jobber.

Jeg har den glede å tildele awarden til:

Beate
Karin
KariE
Irene
Jørn
Bokdama
Marianne

Et rikt liv av Mirjam Kristensen

Mirjam Kristensen er også en ny forfatter for meg. Dette er hennes 4. bok. Jeg er visst inne i en god stim med nye norske forfattere nå - det er spennende.

"Et rikt liv" handler om Dahlia. Hun er en russisk imigrant, som har bodd i Danmark i snart 20 år. Hun var aktiv i motstandsbevegelsen i Sovjet som ung. Hun og ektemannen Ivan flytter til Danmark. Etter to år forlater han henne. Dahlia finner seg nytt hus og får seg jobb på universistetet. Hun underviser i russisk litteratur og skal skrive en hovedoppgave om Bulgakov.
Dahlia leier hus av Isak og Nanna. Men hun har svært llite med dem å gjøre. En dag kommer Isak og vil snakke med henne. Det viser seg at han har kjørt ned en syklisk og stukket av fra stedet. Ingen vitner til ulykken, men nå er de to som vet. Så dør Isak.

Forfatteren fletter denne historie inn i mange andre historier, bl.a. Holocust. Det blir mye informasjon å gjemme bort, mye synd og mye skam.

Av og til var det litt vanskelig å holde tråden i boka. Men jeg syns den var veldig god. Den tar opp flere spennende tema og er svært stilsikkert skrevet. Dette er en forfatter jeg absolutt vil lese mer av.