Brev til en ung forfatter av Mario Vargas Llosa

Dette var en bok jeg var spent på. Jeg har ikke tenkt å bli forfatter, men den så spennende ut likevel. Vi andre, som er glad i litteratur leser nok denne boka på en annen måte. Jeg fikk veldig mye ut av boka. Til tider var den ganske vanskelig og jeg hadde litt problemer med å henge på i svingene. Men stort sett ga den meg mye og jeg fikk flere aha-opplevelser.

For eksempel: jeg har bestandig likt Hemingway og hadde dilla og leste alle bøkene hans en gang for lenge, lenge siden. Hva var det med dem som jeg likte så godt? I kapittel 10 om Den skjulte opplysningen skriver Vargas LLosa: Hemingway er en eminent mester i bruken av denne fortellerteknikken......Å fortelle gjennom fortielse, ved hjelp av hentydninger som gjør utelatelsen om til spent forventning og tvinger leseren til å bidra aktivt til utformingen av historien med gjetninger og formodninger, er en av de hyppigste metodene fortellere bruker for at opplevelsener skal stige fram fra historiene deres, det vil si, for å gi dem overbevisningskraft.

Så det var derfor.

Ellers er dette nok en bok i serien XS som Janneken Øverland redigerer for Gyldendal. Til slutt en liten detalj; jeg liker formatet godt. Det er lite - jeg føler meg hensatt til en helt annen tid der jeg sitter i sofaen (eller salongen) med denne lille boka. Det er forresten Stian Hole som har laget omslaget - originalt, men det sier veldig mye.

bokelskere.no

I dag kommer det ingen bokanmeldelse herfra, men et tips om et nettsted som Elin (takk, Elin) har gjort meg oppmerksom på. Her er det mange spennende diskusjoner og tips og mye mer. En helnorsk variant av Library thing. Så ta en titt på: bokelskere.no.

De har veldig mange deltakere fra Rogaland, så vi fra andre kanter av landet får henge oss på for å få en utjamning i statistikken.

En natt på Melkeveien Jernbane av Kenji Miyazawa

Dette er den første boka av Miyazawa som er oversatt til norsk. Og bare for å si det med en gang; det var bra gjort - boka er et funn!

Kenji Miyazawa er fra Japan og levde et kort liv som agronom (1896-1933). Det er Solrun Hoaas som har oversatt boka og den har kommet ut på lille forlaget Communicato her i Trondheim. Miyazawa skal være svært populær i Japan og har først nå fått sitt internasjonale gjennombrudd.

Boka består av 5 noveller, derav den siste er en skikkelig lang en og har samme tittel som boka. Novellene handler om overnaturlige ting og til dels ganske surrealistisk. Det er dyr og trær som snakker, merkelig ting skjer. Jeg har i mange år likt bøkene til Murakami og nå tenker jeg at Murakami må absolutt ha lest sin Miyazawa. Det er helt umulig å sette novellene inn i et bestemt tidsrom, slik sett kunne de like gjerne vært skrevet i dag.

Hva handler novellene egentlig om? Ja, det var det. I de fleste novellene er det folk som strever med livene sine, de strekker ikke riktig til. Så får de hjelp fra helt uventet hold. Det er kampen mellom det gode og det onde. En av novellene minnet meg om fortellingene til Louis Moe. I den siste novella, som har samme tittel som boka er det lille Giovanni som strever. Moren er syk og han må jobbe i tillegg til skolearbeidet. Han har en veldig god kamerat Campanella, men i denne novellen tror Giovanni at Campanella svikter ham. Sammen drar de så på en reise med jernbanen langs Melkeveien. Der skjer det mange absurde ting. At forfatteren her er opptatt av døden er tydelig. Men hvordan det går, får dere lese om selv. Jeg håper mange finner fram til denne tynne, men svært gode boka.

Mister Pip av Lloyd Jones

Dette er også en slik bok som inneholder så mye at det er vanskelig å skrive om den, men jeg skal prøve.

Handlinga til boka er lagt til Stillehavsøya Bougainville. Fortellerstemmen er ca 15 år gamle Matilda. Borgerkrigen raser på øya og mange har flyktet. Det har lærerne også, så skolen er stengt. Mr Watts, som også blir kalt Stilkøye bestemmer seg for å lese høyt fra "Store forventninger" av Charles Dickens for ungene. Ett kapittel hver dag. Mr Watts er den eneste hvit igjen på øya. Samtidig kommer også medlemmer fra øyas befolkning og forteller historier og myter til ungene. Slik blir det litt skole likevel.

For ungene er det selve historien om boka "Store forventninger som fenger" og de syns så klart de kan se Mister Pip - hovedpersonen i boka.

Denne boka er dypt tragisk. Vi får et godt blikk inn i borgerkrigens redsler. Men samtidig er ikke det hovedpoenget med boka. Det jeg sitter igjen med er hva fantasien og litteraturen kan gjøre med folk i vanskelige tider. Kanskje det rett og slett kan berge vettet til folk?

Forfatteren dveler ikke ved det grusommer som skjer, noen ganger nevnes det bare i en bisetning. Slik sett er det en rolig og lavmælt bok. For oss som er glad i litteratur er dette en kjærkommen bok.

Vidunderbarn av Roy Jacobsen

Denne boka er oppfølgeren til Roy Jacobsens suksessroman "Seierherrene", som kom ut i 1991. Det er klart det blir stilt store forventninger til oppfølgeren av en slik bok. Og svarer "Viduderbarn" til de høye forventingene? Svaret mitt er et ubetinget ja. Dette er en svært god bok.

Boka handler om Finn som vokser opp på sekstitallet, sammen med sin enslige mor i en blokk på Årvoll. De to har det fint sammen. Etterhvert dukker det opp en leieboer og en fram til nå ukjent halvsøster av Finn. Dette rokker kraftig i hverdagen til Finn og moren hans.

Er ikke det bare nok en barndomsskildring fra drabantmiljøet i Oslo? Joda, den er det også. Men Jacobsen skriver så bra at det blir universelt. I tillegg ligger det mye i teksten som vi bare aner, men som ikke blir sagt. Vi blir svært berørt av mange av skildringene i boka. Forholdet mellom Finn og halvsøsteren Linda er så vakker at jeg ble rørt til tårer ved et par anledninger. Ved å beskrive livet til Finn og moren kommer også framveksten av det nye Norge godt fram. Det er brytningstid både i livene til hovedpersonene, men også i Norge og resten av verden for den del.

Det er ikke mange bøker jeg har lyst til å lese flere ganger, men denne hadde jeg nesten lyst til å begynne på nytt igjen med en gang. For meg var dette en stor leseopplevelse.

David Mahlers tid av Daniel Kehlmann

Etter å ha lest "Oppmålingen av verden" av Daniel Kehlmann gledet jeg meg til å lese neste bok av han. "Oppmålingen av verden" er nemlig en svært god bok, som jeg gjerne anbefaler til alle. Den handler om de to vitenskapsmennene Humboldt og Gauss og er både interessent, varm og humoristisk.

"David Mahlers tid" er noe helt annet. Den handler om den unge fysikeren David Mahler (denne gangen en fantasifigur, så langt jeg har klart å finne ut), som en morgen våkner opp og tror han har funnet løsningen på naturloven at tida går. Hvis beregningene hans stemmer vil vi menneskene kunne se inn i framtida, og hva vil det gjøre med folk? David Mahler må få noen til å støtte, eller til å ha tro på hans teorier. Han leter derfor etter nobelprisvinneren Valentinov.

Det blir en hesblesende jakt, noe kroppen til den korpulente David Mahler ikke tåler.

Dette er som sagt en helt annen bok enn "Oppmålingen av verden". Selv om Kehlmann diskuterer problemet tid på en forholdsvis enkel og populær måte, er det ikke så lett å henge med i svingene. Dette til tross for at boka bare er på 128 sider. Jeg tror jeg vil kalle boka interessent. Jeg er glad jeg har lest den, men den blir ikke en av mine favoritter.

Boka har kommet ut i en ny serie XS fra Gyldendal. Den tror jeg at jeg skal følge litt med på. For det er ikke noe tvil om kvaliteten på boka, den var godt skrevet.

Hvordan soldalen reparerer grammofonen av Sasa Stanisic

Helt tilfeldig har jeg for andre gang i høst plukket fram en bok om krigen i Bosnia. I første omgang var det tittelen som gjorde at jeg tok med meg denne boka hjem. Og snakk om et fyrverkeri av en bok.

Fortelleren i boka er Aleksandar, som bor i den lille byen Visegrad i Jugoslavia. Han lever et vanlig liv som en vanlig gutt. Men han har et helt spesielt forhold til bestefaren sin Slavko. Vi kommer inn i boka da bestefar dør. Bestefar Slavko er god til å fortelle historier, det blir Aleksandar også. Han er også en evnetrollmann. Da krigen kommer til Visegrad flykter familien til Tyskland der Aleksandar vokser opp. Boka slutter med at han drar tilbake til Bosnia.

Det er sjelden jeg har lest en bok med så forskjellig språk og fortellermåte. I den første delen da vi hører mest om Aleksandar og bestefaren er boka full av språklig hurlumhei. Det er liksom ikke måte på. Seinere i Tyskland blir språket mye enklere og tilbake i Bosnia kort og konsist.

Samtidig sier dette mye om Aleksandars fantasi og om livet hans.

Jeg syns dette var en merkelig, men veldig spennende bok å lese. Kun et lite kapittel om krigen ellers er det helt andre ting forfatteren er opptatt av. Så i forhold til "Cellisten i Sarajevo" der hele boka handler om krig er dette noe helt, helt annet.