fredag 15. april 2011

Minnene ser oss av Inge Eidsvåg


Av og til er det baksideteksten som gjør at jeg får lyst til lese en bok. Slik var det denne gangen. På biblioteket har vi stadig lånt ut "Læreren" av Inge Eidsvåg. Flere jeg kjenner har vært på foredrag med mannen og har skrytt veldig av han. Dette er imidlertid den første boka jeg leser av Eidsvåg.


Boka handler om minner. Han skriver mye om barndommen sin på Hitra, der han vokser opp i et småbrukerhjem fra rett etter krigen. Eidsvåg var en av 7 søsken. En vanlig størrelse på ungeflokker den gangen. Han var sykelig som barn og kunne ikke være med ute som de andre søsknene - hverken i leik eller arbeid. Derimot var han mye hos bestemoren som bodde i et annet hus på gården.


Han skriver vakkert om sine foreldre, både mor og far. Han hadde nok et spesielt forhold til moren, både fordi han var yngst og fordi han var mye hjemme. Da faren dør, da Eidsvåg er ca 40 skjønner han at han egentlig aldri har kjent sin far.


Det var så mye man ikke snakket om på den tida - eller kanskje det er slik i mange hjem fortsatt. Likevel tolket man og trodde. Eidsvåg skriver mye om dette å vita "alt". Ingen skal vite alt om hverandre. For å bli et helt menneske har man behov får å ha hemmelighetene sine i fred - innenfor visse grenser selvsagt.


Jeg syns dette var flott bok og anbefaler alle å lese den. Den handler ikke bare om minner, men også mye om mellommenneskelige forhold. Han skriver med omtanke, det er godt å lese det han skriver. Jeg både lo og gråt da jeg leste boka, den berørte noe inni meg som ikke mange bøker gjør.


Anbefales på det varmeste!

1 kommentar:

Anonym sa...

Å, så fin anmeldelse du laget! Jeg har lest det meste av det Inge Eidsvåg har skrevet. Han skriver godt. Og i denne boka skriver han godt fra øya "mi"; Hitra.

Elin