mandag 5. oktober 2009

Nattog til Lisboa av Pascal Mercier


Nattog til Lisboa har to hovedfortellinger. Den ene som er rammefortellingen handler om en gymnaslærer som bryter tvert over og drar til Lisboa. Gregorius har bodd i samme huset hele livet og lever et helt ordinært liv, med de samme rutinene hver dag. En dag han går på jobb kommer han over en dame som står på ei bru og han tror hun holder på å ta lvet sitt. Denne damen, som er fra Portugal forandrer hele livet til Gregorius. Seinere på dagen forlater han skolen, går forbi en bokhandel og kommer der over en bok av den portugisiske legen Amadeu de Prado. Boken fengsler i så stor grad at Gregorious bestemmer seg for å dra med toget til Lisboa for å bli bedre kjent med forfatteren.


Den andre fortellingen er Gregorius' møte med folk som kjente Prado og fortellingen om livet til legen, poeten, broren og motstandsmannen Prado.


Amadeu de Prado er en spesiell person, svært intelligent, kommer fra en rik familie og har i hele tatt alle muligheter. Likevel blir ikke livet det han håper på. Akkurat det har vi kanskje hørt før. Men dette er likvel en helt anderledes bok. Sjelden har jeg lest en bok så opptatt av ord og språk. Språket til Prado var til tider vakkert - en "Slags ordenes gullsmed".


Samtidig er det også en bok om eksistensielle spørsmål - "Hvis det er slik at vi bare kan leve en liten del av det som er i oss - hva skjer da med resten?"


Hva skjer med oss selv når vi blir så opptatt av andre mennesker? Gjør det noe med oss at vi forflytter oss geografisk?


Det er sjelden jeg opplever at denne vil jeg lese en gang til med en gang, men slik var det med denne. Den tok litt tid å lese, det må jeg innrømme. Jeg måtte liksom stoppe opp og smake på språket av og til.


Anbefales til alle som er interessert i språk og filosofi.


2 kommentarer:

Anonym sa...

Denne fikk jeg litt lyst til å lese ut i fra spørsmålene du stilte i innlegget. Takk for tips!

Liv sa...

Det skal bli spennende å høre hva du syns.