Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna

Denne hadde jeg ikke tenkt å lese akkurat nå, men så ble det sånn likevel. Nå må jeg bare innrømme at dette er den første boka av Paasilinna jeg har lest. Mange av bøkene hans har fått mye omtale og er mye lest, men jeg har ikke kommet så langt.

Men altså: Denne boka handler om 75 år gamle Linnea, som hver måned når hun får trygda si får besøk av fostersønnen og noen av hans kompiser. De fester og herjer og bruker Linnea sine penger. Etter mange år ser Linnea seg lei av dette styret og vil ha en slutt på det. Da begynner en ellevill historie om hvordan Linnea tilslutt klarer å befri seg fra fostersønnens grep.

Paasilinna skildrer Linnea og hennes liv med stor varme og boka er full av vittige både planlagte og ikkeplanlagte påfunn. Jeg lurte lenge på hvordan den gamle damen skulle greie seg mot disse skurkene. En fornøyelig bok, jeg lo mye. Dette er ikke en bok med mange lag og stor dybde, men vi har bruk for slike bøker som dette også.

Tingenes tilstand av Odd Klippenvåg

Dette er første boka jeg leser av denne forfatteren og jeg kommer nok til å lese flere.

Boka handler om Simon, som er rundt 75 år og har fått slag. Annenhvert kapittel handler om en søndag på sykehjemmet der han nå befinner seg. Annenhvert kapittel gir tilbakeblikk på livet hans, både som ung gutt, ung mann og som samboer med Annar som er 17 år yngre. De har levd sammen i 40 år og Simon syns han har levd et godt liv. Siste året har det imidlertid kommet en uenighet mellom dem. Annar er spurt om bli far for et lesbisk par som ønsker seg barn. Simon er svært imot det. Han syns at deres forhold og kjærlighet skal være nok. Simon er også generelt imot at homofile og lebiske par får barn. Denne uenigheten gjør at Simon tenker gjennom livet sitt og forholdet sitt til Annar - kanskje han egentlig ikke kjenner han? De har tidligere hatt sine uenigheter og utroskap på begge sider, men har alltid funnet sammen igjen.

Forfatteren har noen vakre skildringer av forholdet mellom disse mennene, det er vart og fint beskrevet.

Men hvis boka er skrevet for å avvise myten om at homofile menn ikke bare er opptatt av sex, er jeg ikke sikker på om boka er like vellykket.

Rudin av Ivan Turgenjev

Dette er en klassiker. Boka kom ut i 1856 og var Turgenjevs første roman. Den kom ut i Norge i 2008.

Boka handler om Rudin. Han er en intelligent, men følelsesløs og pengeløs person. Han innynder seg hos rikere familier og bor sammen med dem en periode. Men til slutt kommer alltid han sanne jeg fram og Rudin må reise. Det ligger mange ødelagte hjerte og ødelagte sinn etter Rudin. Han er en mann som gjerne vil, men når det kommer til stykket har han ikke nok to i seg til å gjøre noe.

Turgenjev har noen flotte skildringer av mennenskesinnet i denne boka. På den måten minner han litt om Hamsun.

Det er ikke så ofte jeg leser så gamle bøker, men det var vel verdt det.

Vindmarkene av Kjell Sandvik

En venn lurte på om jeg hadde lest denne boka, og ble helt himmelfallen når jeg ikke hadde gjort det. Den hørte jo virkelig med til de viktige bøkene fra 90-tallet og jeg hadde ikke engang hørt om boka. Så da var det bare å hive seg over den - og det må jeg si jeg er veldig glad for.

Forfatteren er Kjell Sandvik født i 1922 i Hammerfest, døde i Oslo i 1992. Han har skrevet over 30 bøker.

Hva handler så denne boka om? Dette er en av de bøkene det er vanskelig å beskrive. Men vi befinner oss på vidda i Finnmark. En ukjent mann som reiser gjennom området skaper angst, og to andre menn møter opp hos Ravna - hva vil de? Samtidig følger vi Blind-Ante som sammen med de to gjeterne sine Nilas og Samuli flytter reinflokken fra sommerbeite til vinterbeite. Innvevd i disse hendingene får vi mange historier, særlig om stalloen. Hva har skjedd og hva er folketro? De muntlige fortellingene er ihvertfall viktige. Vi lærer også mye om de forkjellige tradisjonene i de to forskjellige guttene Nilas og Samuli. Ante er tradisjonsbæreren i boka, sammen med Sara. Denne boka er et funn for dem som er interessert i samenes hsitorie og for dem som liker magisk-realistiske bøker.

Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson

Endelig fikk jeg lest den nye boka til Per Petterson - Jeg forbanner tidens elv. Denne hadde jeg gledet meg til og hatt liggende på bordet bare for å nyte synet av boka. Den handler om Arvid som vi har møtt tidligere i Per Petterson sine bøker. Han skal skilles og er på et punkt i livet der livet gjør en sving. Vi møter også moren hans som har fått en alvorlig kreftdiagnose. Hun finner ut at hun må reise til Danmark, se og snakke med noen der før hun dør. Samtidig får vi tilbakeblikk til barndommen til Arvid og til tida der han proletariserte seg selv og møtte kjærligheten.

Det er stor dramatikk i hovedpersonenes liv, men Per Petterson har et språk som er rolig og lavmælt. Han har et nydelig språk, nesten som en kan sitte og smake på det. Jeg er veldig glad i Per Petterson sine bøker, og jeg syns også dette var en bra bok. Den ligner kanskje mer på Til Sibir enn på Ut å stjæle hester. Kanskje er den heller ikke høydepunktet i Per Pettersons forfatterskap, men hva gjør vel det?Jeg synd uansett at det er en svært god bok.

Snø av Maxence Fermine

Dette er en nydelig bok! En bok som alle bare må lese....

Yuko bokser opp i Japan og har to lidenskaper. Haiku og snø. Alle i familien før han har enten blitt prester eller krigere. Faren setter han på flere prøver slik at sønnen skal være sikker på at dette er det riktige for han. Yuko skriver haiku, men de er alle preget av snøen og det hvite. For å finne fargene blir han sendt til en haiku-mester. Der lærer han også å mestre andre kunstarter, og ikke minst kjærligheten.Maxence Fermine er en fransk forfatter som debuterte med Snø i 1999. En zen-fabel om kjærlighet og haiku.

Det er en tynn bok, og er fort lest. Jeg fikk lyst til å begynne om igjen med en gang. Det er en bok som er god for sjela og som bare må nytes....

Tredje person entall av Vigdis Hjort

Nå må jeg bare si med en gang at Vigdis Hjort ikke er min store favoritt. Det har liksom aldri fristet å lese henne. Men nå skulle vi ha denne boka i en av bokgruppene jeg er med i, så da var det bare å hive seg på.

Boka handler om Hulda Kråkefjær. Alt i starten skjønner vi at dette er et menneske som går under. Boka bruker sine vel 400 sider på å fortelle hvorfor. Hulda vokser opp i en familie som har arbeidet seg oppover i sosiale lag. På utsiden ser det ut som en helt perfekt kjernefamilie.

Faren er ganske fraværene og moren dominerende. Dette gjør at Hulda føler at hun aldri kan være seg selv, hun må hele tiden stille opp og følge det som blir forventet av henne. Slik går nå livet til Hulda. Det blir giftermål, barn og utdanning og skilsmisse. Alt peker egentlig bare en veg.

Når hun møter Bo, har vi et lite håp om at hun er "reddet", men da svikter selvsagt han. Hulda lever et svært utagerende liv, og tilslutt så går det galt.

Vigdis Hjort peker absolutt på en del viktige ting, og språket er lett og elegant. Hun er dyktig. Men hun bruker så mange ord, boka forteller absolutt alt og da blir det for kjedelig for meg.

Den var drøy å lese, men jeg kom gjennom. Boka kan anbefales til de som vil ha en pause og ikke tenke selv.