Da er jeg ferdig med 3 bind av Anna Karenina. Jeg syns man skal ha lest sine klassikere og jeg prøver å få med meg et par i året. Denne høsten var det altså Anna Karenina sin tur. Dette er ei bok som alle litteraturinteresserte kjenner til, kanskje også mange har sett filmen.
Anna Karenina kom ut rundt 1870. Den handler om Anna Karenina som forelsker seg i Vronskij mens hun fortsatt er gift med Karenin. Det blir et heftig kjærlighetsforhold, de flytter sammen og lever som ektefolk. Det er særlig vanskelig for Anna som må etterlate sønnen sin hos sin mann. Anna blir en utstøtt i det aristokratiske miljøet de tilhører. Vronskij kan stort sett leve som han har gjort, selv om han må legge sin militære karriere på hylla på grunn av Anna.
Som en motsetning til disse to møter vi Kitty og Levin. Disse to skal visstnok ha mange selvbiografiske trekk fra Leo Tolstoj og konen hans Sonja. De har et helt annet kjærlighetsforhold. Levin er en mann med mange tanker. Vi følger hans tro og tvil gjennom hele romanen.
Vi får et svært godt innblikk i hvordan aristokratiet levde mitt på det nittende århundre. Kanskje ikke så rart det ble revolusjon. Det var nok de færreste, som f.eks. Levin som også tenkte på sine arbeideres ve og vel. Innimellom var det noen lange passasjer med diskusjoner. Disse gir helst mening som et tidsbilde.
Jeg skjønner godt at denne romanen er blitt kalt den store kjærlighet- og ekteskapsromanen. Tolsjoj er en god forteller og må ha vært en klok mann. Jeg er glad jeg har lest boka, selv om jeg må innrømme at jeg strevde litt innimellom.
Nå skal jeg ta med meg filmen hjem og se Greta Garbo spille Anna. Det gleder jeg meg til.
Anna Karenina kom ut rundt 1870. Den handler om Anna Karenina som forelsker seg i Vronskij mens hun fortsatt er gift med Karenin. Det blir et heftig kjærlighetsforhold, de flytter sammen og lever som ektefolk. Det er særlig vanskelig for Anna som må etterlate sønnen sin hos sin mann. Anna blir en utstøtt i det aristokratiske miljøet de tilhører. Vronskij kan stort sett leve som han har gjort, selv om han må legge sin militære karriere på hylla på grunn av Anna.
Som en motsetning til disse to møter vi Kitty og Levin. Disse to skal visstnok ha mange selvbiografiske trekk fra Leo Tolstoj og konen hans Sonja. De har et helt annet kjærlighetsforhold. Levin er en mann med mange tanker. Vi følger hans tro og tvil gjennom hele romanen.
Vi får et svært godt innblikk i hvordan aristokratiet levde mitt på det nittende århundre. Kanskje ikke så rart det ble revolusjon. Det var nok de færreste, som f.eks. Levin som også tenkte på sine arbeideres ve og vel. Innimellom var det noen lange passasjer med diskusjoner. Disse gir helst mening som et tidsbilde.
Jeg skjønner godt at denne romanen er blitt kalt den store kjærlighet- og ekteskapsromanen. Tolsjoj er en god forteller og må ha vært en klok mann. Jeg er glad jeg har lest boka, selv om jeg må innrømme at jeg strevde litt innimellom.
Nå skal jeg ta med meg filmen hjem og se Greta Garbo spille Anna. Det gleder jeg meg til.