Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami

Denne boka kom ut i Norge og 2001 og en av de få av Murakami jeg ikke hadde lest. Jeg må bare innrømme med en gang at jeg liker bøkene til Murakami utrolig godt. Ville det bli likedan med denne tro?

Det er to parallelle fortellinger i denne boka og de befinner seg i hver sin verden; Hardkokt eventyrland og Verdens ende.Vi følger i hovedsak to hovedpersoner som befinner seg i hver sin verden. Og det i to merkelige verdner. I det vi trodde var vår verden, skjønner vi snart at det drives hjerneforskning, som gir uante følger for vår hovedperson. Ligner på science fiction. I den andre verden som heter Verdens ende, følger vi en person som akkurat har kommet dit. Han må lære seg å leve uten skygge. Det å leve uten skygge er som å leve uten sjel.

Det er en utrolig historie Murakami forteller. Den har elementer fra science fiction, fantasy, eventyr, myter og sagn.

Jeg må bare innrømme at jeg ble sugd inn i historien og der ble jeg til boka var ferdig. Jeg syns hans skriver utrolig bra. Det er ingen enkel bok, og for lesere som ikke har lest Murakami før, vil jeg nok ikke begynne med denne. Han har et godt språk og enkelte ord og vendinger virker helt nye på meg, selv om de sikkert ikke er det.

Utrolig bra bok, som jeg håper mange, mange tar seg tid til å lese.

1Q84 av Haruki Murakami

Sommerens høydepunkt - uten tvil. Utrolig god bok av Murakami.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er Murakami-fan og denne anmeldelsen må leses med de brillene på. Likevel er det veldig spennende når det kommer en ny bok fra en yndlingsforfatter. Det stilles høye forventinger. Men som sagt - her ble de innfridd.

Denne boka har to hovedpersoner, Aomame og Tengo. De møtes ikke og det blir fortalt to historier. Det vil si, de har møttes. De gikk i samme klasse i 3. og 4. klasse. Siden da har de ikke møttes.

Aomame er treningsinstruktør med en bijobb. Bijobben er å ta livet av menn som mishandler konene sine. Den aller siste jobben blir anderledes.

Tengo vokste opp som et matematisk geni. Men det er forfatter han vil bli. Han jobber som lærer på en skole og er fornøyd med livet sitt.

Så begynner ting og skje og livene til disse to blir snudd på hodet. Fra nå er boka typisk Murakami. Han fyller boka med mange fortellinger. Av og til kan man lure på hvorfor folk og hendelser blir tatt med, men det må man bare godta. Språket flyter så lett og godt at det er en fryd å lese. Det midterste partiet av boka var så bra at jeg hadde vanskelig for å legge bort boka, hadde bare lyst til å lese og lese...

Boka heter 1Q84 og det er navnet på den "andre" verden. Resten av handlinga foregår i 1984. Det er mange paralleller til Orwels 1984, andre bloggere ser jeg har funnet enda flere fellespunkt med andre bøker. Jeg tenkte ikke så mye på 1984 da jeg leste boka, men ser det egentlig tydeligere nå i ettertid.

Selv om jeg syns boka var veldig god, er den ikke den beste Murakami. Men det har sikkert med meg selv å gjøre. Den bør absolutt leses og jeg håper mange finner fram til denne boka. Ikke la 750 sider virke avskrekkende, den er lett og lese. Nå går jeg bare og gleder meg til del 3 kommer på nyåret. Den skal jeg prøve å få tak i først - her på bruket.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami

Siden jeg er stor fan av Murakami, venter jeg svært spent på hans nye bøker. Han skuffer svært sjelden og heller ikke denne gangen.

Boka handler om Sumire. Hun er 22 år og har sluttet på universitetet for å skrive. Hun har en god venn K, som hun forteller alt til og som deler hennes interesse for litteratur. K er forelsket i Sumire, men hun gjengjelder dessverre ikke hans følelser. Helt plutselig forelsker Sumire seg i en kvinne som 17 år eldre. Miu er en rik, gift forretningskvinne og hun ansetter Sumire. De to drar til Europa for å gjøre avtaler med vinbønder. Til slutt havner de på ei gresk øy for å slappe av noen dager. Der utvikler vennskapet mellom de to kvinnene seg - de blir hverandres fortrolige.

Ja, så skjer det en del merkelige ting, som det bestandig gjør i Murakami sine bøker. Men jeg vil ikke røpe mer av det som hender.

Ingen syns jeg Murakami har skrevet en svært vakker bok. Han har et språk som flyter lett, det er mye å kjenne seg igjen i. Som vanlig er det også denne gangen med overnaturlige hendelser.

Jeg tror Murakami er en forfatter som vil mye, og det er mye som kan tolkes ut av denne boka. Det jeg tror han vil denne gangen er at vi må passe på å leve med hele oss, kjenne på våre innerste følelser. Vi må ikke bare flyte avgårde og tro at slik er livet. Vi har alle muligheter og muligheter til å ta valg.

Fortsatt tror jeg at "Kafka på stranden" er den beste boka han har skrevet, men denne er jammen nesten like god.

Håper mange, mange får øynene opp for Murakami.

Blindepilen og den sovende kvinnen av Haruki Murakami

Murakami er absolutt en av mine favoritter og jeg liker så forskjellige bøker som "Norwegian wood" og "Kafka på stranden". Kanskje den siste aller best. Nå har novellene hans kommet ut og de var jeg veldig spent på. Jeg ville tro at Murakami var best i romans form.

"Blindepilen og den sovende kvinnen" er en samling noveller skrevet fra 1991 og fram til 2005. Det er mulig at jeg leste de første novellene over litt for lang tid, men de syns jeg var kjedelige. Så satte jeg farten opp og da ble novellene bedre og siste halvdel av boka var veldig typisk Murakami og veldig god. Noen noveller var absolutt bedre enn andre. Jeg likte veldig godt "Hanalei Bay" og "Shinagawa-apen". Han er så god til å beskrive forhold mellom mennesker og det er lett å kjenne seg igjen i bøkene hans. I tillegg har han både merkelige folk, snakkende dyr og unaturlige ting som skjer - typisk for Murakami. Men har balanserer godt denne blandingen av det realistiske og det magiske.

Selv om jeg likte boka godt tror jeg at jeg foretrekker romanene til Murakami. Det henger kanskje sammen med at jeg genrelt liker romaner bedre.

Uansett en stor leseopplevelse!