Folkelesnad av Agnes Ravatn

Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren. Den første "Stillstand" likte jeg godt.

Det er mye positivt som kan sies om denne boka også. Den har et godt nynorsk, teksten flyter lett avgårde. Jeg liker det skråblikket hun har på ukebladene og humret og lo. Men så ble det plutselig nok. Det var helt feil å lese hele boka på en ettermiddagsstund. Stykkene hennes egner seg absolutt best en om dagen, da kan det more.

Da er det egentlig ikke så mye mer å si om denne boka.

Stillstand av Agnes Ravatn

Agnes Ravatn har tidligere gitt ut boka "Veke 53". Den har jeg ikke lest. Men denne essaysaminga fikk god kritikk da den kom, og jeg falt for fristelsen.

Agnes Ravatn ble bedt om å skrive for avisa Dag og Tid, men takka nei. Helt til hun fikk utfordringen om å skrive om ting der ingenting skjer. Boka er viet et kapittel på hver plass. Det begynner i Ålesund. Der sitter hun på kafé i 50 timer og observerer. Hun reiser til et kloster, drar til Syden, sitter i Oslo tinghus og følger rettssaker og mange flere.

Jeg syns Agnes Ravatn skriver godt. Hun observerer, lytter og kommenterer. Det blir en salig blanding av humor, ironi og selvbekjennelser. Enkelte kommentarer er svært treffende, jeg lo høyt flere ganger og humra meg gjennom boka. Det var nesten så jeg fikk lyst til å abonnere på Dag og Tid igjen. Boka er bare på 125 sider og det er greit. På et punkt ble det nok. Men jeg vil svært gjerne lese mer av denne unge damen.