Ja, her er nok en kandidat til årets beste bok. Alice Munro har greid det igjen; skrevet en fantastisk god novellesamling. Og det er bra gjort av en dame som blir 80 år neste år.
Det er ti noveller i denne samlingen. Som vanlig tar Munro for seg vanlige mennesker som lever sine vanlige liv. Så skjer et eller annet og hele novella blir noe helt annet og ofte veldig dramatisk.
Språket er enkelt og godt, det er godt å lese. Hun fortsetter med det enkle språket når det dramatiske skjer. Det er da vi skjønner at dette er en stor forfatter - hun klarer virkelig å holde oss i grepet - vi bare må lese videre.
Jeg har problemer med å trekke fram en novelle fra samlingen. Alle var gode. Men det er kanskje de grusomme som jeg husker best akkurat nå. For eksempel om en mor som har mistet sine tre barn. Og en novelle der to barn dreper et annet. Det er forferdelig, men situasjonene der dette grusomme skjer er mesterlig beskrevet av Munro. Når jeg var ferdig med boka hadde jeg bare lyst til å starte på nytt igjen, mer Munro - ja, takk!
