Erindringer av Torgny Lindgren

Torgny Lindgren er en forfatter det er lett å bli glad, og det er lett å bli glad i bøkene hans. Jeg er glad for at jeg fortsatt har en del av bøkene hans til gode. Nå har jeg lest den siste og det er "Erindringer".

Lindgren er født i 1938 og ble oppfordret av en redaktør til å skrive sine erindringer. Det hadde han egentlig ikke tenkt å gjøre, og boka er heller ikke en vanlig erindringsbok fra en stor svensk forfatter.

Boka tar utgangspunkt i da han var liten gutt i Västerbotten og var mye syk. Han ble imidlertid friskmeldt for tuberkulose som 12-åring. Resten av boka forteller små episoder fra livet. Døden er han ofte innom, siden han er en gammel mann. Han forteller små episoder og om små hendelser. Men hva som er sant og ikke - det vet vi ingenting om. Det er vel derfor denne boka går som roman og ikke en fagbok om Lindgren.

Lindgren har en herlig form for humor, den er lun og av og til lurer jeg på om han driver ap med leseren. Jeg likte boka veldig godt. Jeg liker slike bøker som vi må tenke litt på. Håper mange finner fram til Torgny Lindgren.

Hakkepølsa av Torgny Lindgren

Ja, da har jeg kommet til b 2 i denne serien av Torgny Lindgren. Den første het Humlehonning.

Denne boka handler om en mann som har blitt 107 år og bor på gamlehjem. Han ble i sin tid oppsagt av redaktøren i en avis fordi notisene hans bare var oppspinn. Da redaktøren dør tar mannen om pennen og fortsetter der han slapp ca 45 år tidligere. Han skriver seg på en måte yngre og yngre.

Historien han forteller handler om to menn, som blir svært glad i den svenske matretten hakkepølse. De drar rundt og smaker og samler oppskrifter.

Jeg syns dette var en svært god bok. Og det er meg et mysterium at ikke flere leser Torgny Lindgren. Denne boka er en metaroman, og den er så mye, mye mer. Den sier mye om samfunnet, og slår både til høyre og venstre. Kommunenes sparepolitikk for også et stikk.

Lindgren har et språk som er litt drømmende, samtidig beskrives alt veldig nøyaktig.

Boka har alvor og mye humor, det var en fornøyelse å lese den. Nå gleder jeg meg til siste boka i serien; Dores bibel.

Humlehonning av Torgny Lindgren

Dette er første bok i en serie på tre, Hakkepølsa og Dorés bibel er de to neste i serien. Det var omtalen av Dorés bibel som fenga, men jeg må jo lese alle tre siden de hører sammen.

Torgny Lindgren har jeg ikke lest før, så jeg gledet meg til dette møtet. Og han skuffer ikke.

En navnløs kvinne drar på foredragsturne for å snakke om helgner, hun skriver bok om den hellige Kristoffer. Da foredraget er over sitter en mann igjen i salen. Det er Hadar og det er hos han hun skal overnatte til neste dag. I løpet av natten snør det så mye at de ikke kommer ut med bilen. Kvinnen oppdager at Hadar er dødssyk av kreft og ikke nok med det - i nabohuset bor broren Olof og han er dødssyk på grunn av hjerteproblemer. Kvinnen blir igjen og steller disse to på dødens terskel. De to brødrene hater hverandre inderlig og har ikke snakket sammen på mange år. Etterhvert blir livshistoriene deres rullet opp og de to har svæt forskjellige oppfatninger av det som har skjedd.

Dette er ei bok med mange lag. Den kan godt leses som en elendighetsbeskrivelse av Nord-Sverige. Men den kan også leses i kontrast til de hellige som kvinnen skriver om. Den sier mye om hva som skjer med mennesker i motgang og som ikke vil noe annet.

Jeg er ikke sikker på om jeg klarte å få med meg alt. Dette er nok ei bruk som en må bruke litt tid på og jeg tror den gir en enda mer hvis en får diskutert den med andre. Det er mye symbolikk i boka og alt er ikke lett å få med seg. Jeg gleder meg iallefall til å lese Hakkepølsa snart.