Gjesterommet av Helen Garner

Boka handler om Helen som får besøk av sin gode venninne Nicola, som skal på et treukers behandlingsopplegg i Melbourne. Nicole lider av uhelbredelig kreft. Boka begynner med at Helen gjør istand gjesterommet.

Nicola skal følge en alternativ behandlingsform på Theodore-klinikken, med bl.a. c-vitaminkur. Disse kurene er  svært tøffe for henne, men Nicole er overbevist om at det vil hjelpe.

For Helen blir disse ukene mer og mer slitsomme. Helen skifter gjerne sengetøy og støtter Nicola mer enn gjerne. Det Helen syns er vanskeligst er at Nicola tror at dette hjelper og tror hun vil bli frisk. Hun klarer ikke å se i øynene at hun er dødssyk.

Tilslutt har de et skikkelig oppgjør og Nicola innser at Helen har rett. Da blir det ordnet med et  opplegg rundt Nicola. Det består fortsatt av venner og familie, men nå går de på skift.

Dette var ei bok som handlet om noe helt annet enn det jeg trodde. Det er en vakker bok og den holder leseren fast fra start til slutt. Boka  har bare 175 sider. Egentlig handler den om følelsene vi får når vi står overfor døden og dødssyke mennesker. Det syns jeg den skildrer svært godt. Men det er altså ingen trist bok. Den har mye humor, og jeg satt og humra og lo litt innimellom.

Dette er ei bok som nok får lite omtale, men jeg håper den får mange lesere.

Jenta på klippen av Lucinda Riley

Ja, hva skal jeg si om denne boka? Jeg syns nemlig ikke at den var noen god bok. For å ta det negative først: Boka har et flatt språk, personene blir veldig endimensjonale. Det som irriterte meg mest var at boka, særlig i begynnelsen, hadde en del logiske brister. Har ikke forfattere redaktører som skal ta seg av slikt? Hele historien ble for enkel. Det vil ikke si at det var lite som hendte, forfatteren pøser på og pøser på. Hele historien ble liksom ikke troverdig. Noe som dette kan ikke skje. Helt på slutten legger forfatteren enn et ekstra poeng, det ble for dumt.

Hvorfor leste jeg boka ferdig da? Det har seg altså slik, at jeg har veldig vanskelig for å legge bort bøker. Jeg tror liksom at det vil skje noe som vil forandre boka til å bli god. Det skjedde ikke denne gangen.

Det positive med boka er at det var ei hyggelig bok; enkel og grei sommerlesing for de som ikke vil ha noe annet enn det.

Mississippi av Hillary Jordan

Denne boka er fra Mississippi i Amerika under og etter andre verdenskrig. Laura lever et behagelig liv sammen med sine foreldre, så dukker Henry opp. Laura som har trodd at hun ikke ville bli gift forelsker seg i denne litt eldre, rolige sørstatskaren. Etterhvert flytter de til en gård i området der han kommer fra, "delta" kaller de det.

Her utspiller det store drama i boka seg. Faren og broren til Henry, i tillegg til nabogutten Ronsel er de som preger boka.

Dette er en typisk sørstatsfortelling. Den forteller egentlig ikke noe nytt. Det syns jeg "Barnepiken" gjorde. Samtidig har denne boka er mye større og mer personlig drama. Det er tragisk å lese om  Ronsel. Mens han var i Europa var han en av alle, men hjemme i Mississippi må han passe plassen sin - eller bli straffet.

Jeg tror nok denne boka vil få mange lesere. Det er ei god bok, selv om den ikke kommer på min ti-på-topp-liste.

Nokturner av Kazuo Ishiguro

Ishiguro har jeg bare lest ei bok av før, og det var "Resten av dagen" - det var ei nydelig bok.

Undertittelen på denne boka er "Fem fortellinger om musikk og skumring". Og det er det i alle fortellingene - musikk og skumring.Forfatteren kaller dem ikke noveller, og det forstår en når en leser. De går ikke inn i novellens form. Men altså fem fortellinger.

Det er mange fellestrekk i fortellingene. De handler om musikk. De fleste hovedpersonene er musikere. Flere personer går igjen i flere fortellinger, men da med en annen hovedperson. Det er i møte med andre mennesker at det skjer noe i historiene, men ofte er det ikke med hovedpersonene det skjer noe. Vi oppfatter ganske raskt er det noe galt med de menneskene som hovedpersonene i fortellingen møter. Disse menneskene har kommet til et punkt i livet der de må ta et valg, enten det gjelder skilsmisse eller et nytt forhold.

Det var veldig uvant måte å skrive på. En forventer at det skal være hovedpersonen i fortellingene det handler om, men det er det altså ikke. Et spennende fortellergrep. Fortellingene er veldig lavmælte. Det er et rolig og nesten kjedelig språk. Jeg kjenner igjen tonen fra "Resten av dagen".

Om jeg likte boka? Tja, det er mulig den hadde blitt bedre ved andre gangs lesing, mulig jeg ikke med meg alt. Men noen ganger fikk jeg liksom ikke helt tak på folkene, de ble ikke helt troverdige.

Stolpesnø av Marit Reiersgård

Krim er ikke akkurat det jeg leser mest av. Desto mer spennende var det å lese denne krimdebutanten (tror jeg).

Boka begynner med at fem år gamle Oda forsvinner. Det er i januar, det er kaldt og det er mye snø. Siden det er ei krimbok, skal jeg ikke si så mye om hva som skjer. Ei stund syns jeg det var veldig mange mennesker å forholde seg til, men Reiersgård knyter sammen alle trådene etterhvert. Og løsningen kommer som en overraskelse.

Jeg syns det var ei spennende bok, den var vanskelig å legge fra seg. Hun har et godt språk og mange gode setninger. Hele plottet var også ganske intrikat og elegant. I tillegg virker personskildringene troverdige.

Alt i alt en vellykket krim.

Grå sjeler av Philippe Claudel

Dette er første boka jeg leser av denne forfatteren. Det kommer garantert til å bli flere.

Handlinga i boka er lagt til Frankrike under den første verdenskrigen. Det er den lokale politimannen som forteller historien 20 år seinere. Han er redd for å dø uten at sannheten kommer fram.

Rammefortellinga er et mord på ei lita jente og vi blir med på løsninga av mordet, eller det som blir framstilt som løsninga. Samtidig forteller boka så mye, mye mer. Den forteller om krigens uhyrligheter, den forteller om mekrige menn som gjør som de vil. Den forteller om lokalsamfunn både på godt og vondt. Vi får også historia til politimannen  vår.

Det er i bunn og grunn en tragisk bok. Slutten syns jeg var ekstra brutal. Men samtidig var det en veldig god bok. Forfatteren har et flott språk, det flyter liksom avgårde. Hendelsene i boka er behandlet med  nennsom hånd. Derfor blir ikke boka i seg selv grusom.

Anbefales altså herved.

Bli Bjørk av Mette Karlsvik

Dette er ei bok som har fått mye omtale, både positivt og negativt. Jeg syns Bjørk er en spennende artist og hadde veldig lyst til å lese boka.

Bok begynner med faren og delvis mora sitt liv som barn og unge, hvordan de møtes og fram til de flytter inn til Reykjavik da Bjørk er liten. Jeg syns denne første delen var svært god. Historien bare rullet avgårde og jeg bare ble med rundt, veldig godt skrevet. Samtidig får vi et godt innblikk i utviklinga på Island fra 60-tallet og utover.

I del to er det Bjørk som er hovedpersonen. Fortellinga går videre, men nå med et mye snevrere blikk. Det ble en brå overgang og jeg måtte legge boka fra meg. Lurte i hele tatt på om jeg gadd å lese videre. Det var bra jeg tok en pause, for da jeg tok fram boka og leste den ferdig, syns jeg resten også var bra.

Nå er jeg veldig glad for at jeg leste hele boka, og jeg vil gjerne anbefale den videre. Husk bare å gjøre oppmerksom på at det er et skifte mellom del en og del to.

Jenta som dykket inn i jordas indre av Sabina Berman

DET var lang bloggpause, men nå er jeg på nett igjen og håper det blir mange spennende bøker å snakke om. Før sommerferien fikk jeg ikke lest så mye, men i sommer hadde jeg mange gode leseopplevelser.

Den første jeg vil si noe om er: Jenta som dykket inn i jordas indre. Det var en anderledes roman. Boka handler om ei jente, Karen som blir funnet i et hus. Hun er ikke blitt tatt vare på, men nå ved ca 10-årsaldren er det ei tante som tar seg av henne. Hun er autist, det vil si veldig god på enkelte ting. Men det sosiale er ikke så enkelt. Det var imponerende å lese om en autist som blir så godt ivaretatt og tilrettelagt for som i denne boka. Hun får absolutt brukt evnene sine til det hun er god på.

Boka er skrevet i jeg-form, det vil si at vi ser det som skjer med Karen sine øyne. Det gjør boka spesiell. Boka er veldig varm, den er underfundig og en svært god leseropplevelse. Samtidig som den var ei lett sommerbok. Anbefales varmt.