Englenes sorg av Jón Kalmar Stefansson

Denne boka er en fortsettelse av "Himmelrike og helvete". Den ble jeg svært positivt overrraska over og gledet meg til denne.

Historien fortsettes der "Himmelrike og helvete" slapp. Gutten, den navnløse hovedpersonen har nå vært tre uker i den lille bygda han gikk til etter at Bardu døde. Dit kommer det mange slags folk, bl.a. Jens som er postmann. Jens får i oppdrag å ta en ekstrarute denne gangen. Siden han ikke liker å være ute i båt, blir Gutten med han.

Vi blir etterhvert godt kjent med Jens, og får hans historie. Vi får også historiene til de som bor på de gårdene de tar inn på turen. På denne måten får vi godt greie på hvordan folk på Island levde for over 100 år siden. Det var slitsomt og en evig kamp mot vær og vind.

En på jobben her hadde lest boka før meg og sa at denne gangen ble det litt for mye vær og vind. Og det er jeg helt enig i. Det er fortsatt gode personskildringer i boka, og den har det samme gode språket som "Himmelrike og helvete". Men det ble for mye vær. Dessuten skjer det ikke nok med hovedpersonene. De har vel en slags utvikling, men den var ikke så tydelig i denne boka.

Alstå, jeg likte boka og vil absolutt anbefale den videre. La ikke været skremme dere, det var en god leseopplevelse.

Himmelrike og helvete av Jon Kalman Stefanson

Ja, med denne boka vet jeg nesten ikke hvordan jeg skal begynne. Kanskje jeg skal si litt om innholdet først.

Handlinga er lagt til 1800-tallet på Island. Et lite samfunn lever av fiske og det er fattige kår.

Den navnløse hovedpersonen, kalt Gutten og bestekameraten hans Bardur ror fiske. De skiller seg litt ut fra de andre fiskerne, fordi de leser bøker. Bardurs glede av bøker får katastrofale følger. Gutten skjønner at å ro fiske ikke er noe for han og drar til nærmeste bygd og får seg jobb der.

Det er et spennende persongalleri i boka. Forfatteren har et godt språk til å skildre alle de forskjellige typene i boka og de kommer tydelig fram - med få ord.

Det er sjelden jeg har lest ei bok med så godt språk. Det var til å kose seg med og til å spise opp. Det var ingen overraskelse å høre at forfatteren tidligere har gitt ut diktsamlinger.

Dette er egentlig ei bok med ikke så mye handling, men språket gjør at det skjer mye likevel.

Håper mange tar seg tid til å lese denne. Jeg har nå tenkt å begynne på den neste boka han har skrevet - gleder meg!