Barnepiken av Kathryn Stockett

Ja, dette var noe helt annet enn det jeg har lest om i de siste bøkene.

Handlinga er lagt til 1963/64 i Mississippi, altså sør i USA. Raseskillet var klart, rollene til de hvit og til de svarte var helt klare. Likevel er det noe i tida. Martin Luther King holder sin berømte tale, og Kennedy blir skutt.

Den hvite jenta Skeeter kommer tilbake fra college og oppdager at hushjelpen Constantine har sluttet. Det blir en stor sorg for Skeeter, for det er hushjelpen som egentlig har oppdratt Skeeter. Skeeter får seg en deltidsjobb i ei avis og skriver en spalte om tips og triks for husmødre. Men dette vet jo Skeeter ingenting om, så hun henvender seg til hushjelpen til en av sine venninner og får hjelp der. Slik begynner samarbeidet mellom den hvite Skeeter og svarte Abileen.

Vi får en veldig realistisk innføring i livene til svarte og hvite. Noe er som sagt på gang, Skeeter tar tak og skriver en bok om hvordan de svarte hushjelpene blir behandlet. Det er veldig mye tragisk, men også mye kjærlighet. Særlig mellom hushjelpene og de hvite barna.

Jeg syns det var en ny vinkling på rasekonflikten i USA, ei lett og god bok. Det var vanskelig å ikke bli berørt av denne. Jeg både lo og felte noen tårer, mens jeg hørte boka. Det er en varm og rørende fortelling. Nå skal jeg se filmen, det fikk jeg ikke gjort mens den gikk på kino.

Englenes sorg av Jón Kalmar Stefansson

Denne boka er en fortsettelse av "Himmelrike og helvete". Den ble jeg svært positivt overrraska over og gledet meg til denne.

Historien fortsettes der "Himmelrike og helvete" slapp. Gutten, den navnløse hovedpersonen har nå vært tre uker i den lille bygda han gikk til etter at Bardu døde. Dit kommer det mange slags folk, bl.a. Jens som er postmann. Jens får i oppdrag å ta en ekstrarute denne gangen. Siden han ikke liker å være ute i båt, blir Gutten med han.

Vi blir etterhvert godt kjent med Jens, og får hans historie. Vi får også historiene til de som bor på de gårdene de tar inn på turen. På denne måten får vi godt greie på hvordan folk på Island levde for over 100 år siden. Det var slitsomt og en evig kamp mot vær og vind.

En på jobben her hadde lest boka før meg og sa at denne gangen ble det litt for mye vær og vind. Og det er jeg helt enig i. Det er fortsatt gode personskildringer i boka, og den har det samme gode språket som "Himmelrike og helvete". Men det ble for mye vær. Dessuten skjer det ikke nok med hovedpersonene. De har vel en slags utvikling, men den var ikke så tydelig i denne boka.

Alstå, jeg likte boka og vil absolutt anbefale den videre. La ikke været skremme dere, det var en god leseopplevelse.

Tre sterke kvinner av Marie Ndiaye

Tre sterke kvinner har lagt handlinga si til delvis Frankrike og delvis Senegal. Utgangspunktet er likevel Senegal, alle de tre kvinnene kommer derfra.

Det er tre vidt forskjellige skjebner vi får fortalt. I den første historien har Fanta blitt med den franske mannen sin tilbake til Frankrike. Der blir livet vanskeligere for dem. Kjærligheten mellom ektefellen er borte og mannen dominerer hele forholdet og livet til familien. Han har ikke et helt realistisk syn på livet. Likevel er dette den eneste fortellingen som kanskje har et lyspunkt til slutt.

I den andre fortellingen er det en velfungerende advokat som kommer tilbake til Senegal, fra Frankrike for å hjelpe faren sin. Eller det vi, det er broren som trenger hjelp. Faren har hun hatt svært lite med å gjøre, så det er et vanskelig valg hun har tatt.

Den tredje og siste historien er bare tragisk, eller nesten bare det. Hovedpersonen her klarer likevel å holde hodet og sin egen integritet oppe. Det er imponerende med all den elendigheten hun opplever.

Alt i alt var dette tre svært sterke historier. Vi blir enda mer klar over hvor heldige vi er, som lever i dette rolige hjørnet av verden. Dette er historier som blir med oss videre, de gjør noe med oss. Den trua disse damene har på seg selv, er imponerende.