La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson

Dette er en bok som mange låner på bibliotekene og som også mange kjøper. Er den så god? Både ja og nei.

Boka har to hovedpersoner; Veronika og Astrid. En høstkveld kommer Veronika flyttende til en avsidesbygd i Sverige der hun har leid et hus. Hun er forfatter og søker ensomheten for å skrive ferdig en bok og for å komme over en stor sorg. I nabohuset bor Astrid, som hun i begynnelsen ikke ser noe til. Astrid, som på folkemunne kalles Heksen, lever sitt liv bak husets fire vegger. Astrid ruger over mørke familiehemmeligheter. Etter en stund tar Veronica kontakt og det vokser fram et vennskap mellom de to kvinnene. Akkurat den delen av boka er vakkert beskrevet. Vennskapet fører til endring for begge to, begge to kommer styrket ut.

Men likevel blir boka litt enkel. Jeg sitter igjen med en følelse at forfatteren kunne ha utnyttet tematikken bedre. Det har blitt en hyggelig bok, og som en blir ganske fort ferdig med. Jeg skulle ønske forfatteren hadde utnyttet kapasiteten og gjort litt mer ut av det. Men boka anbefales absolutt likevel, en god tidtrøyte her og nå.

Tunnel av Markus Midré

Dette er den andre boka jeg leser av Markus Midré. Denne handler om en ensom mann som våkner opp i en by og skjønner ikke helt hvor han er eller hva han gjør der. Han rusler rundt i livet, men kommer ingen veg. Han finner et bankkort i lomma si, men det blir slukt i den første bankautomaten. Vår navnløse hovedperson vil gjerne ta opp igjen forholdet til ekskjæresten, og han vil begynne på universitetet igjen. Men ingen av delene får han til.

Midré skriver i en tradisjon om ensomme menn, bare for å nevne et par: Sult av Knut Hamsun og Josef K. av Franz Kafka. Selv om denne boka gir et godt bilde av ensomme menn, skal det litt til å komme på nivå med disse to andre. Det skal man heller ikke forlange av en så ung forfatter. Jeg syns bok var god, men den ga meg ikke noe å tenke på. Jeg syns også at historien blir litt for enkel. Likevel ser jeg fram til neste bok av Markus Midré.

Stormland av Hallgrimur Helgason

Ja, hvordan skal jeg begynne? Dette er en bok som inneholder så mye. Vi møter hovedpersonen Bodvar Haldor Steingrimson, kalt Bøddi i det han blir sparket fra jobbet sin som lærer ved en videregående skole. Bøddi har flyttet hjem til Krokur, en liten plass nord på Island. Der bor han i sokkelen til moren sin. Bøddi har bodd mange år i Berlin, hva han egentlig har gjort der er ikke helt klart. Han er en beslest mann og er svært glad i klassikerne.

Men Bøddi er en ensom ulv. Han går til krig mot det samfunnet Island har blitt. Han syns alt og alle er alt for overfladiske. Denne krigen fører han først og fremst på bloggen sin. Her kritiserer han alt og alle nord og ned. Og blir selvsagt ingen populær mann. Det bryr han seg ikke om.

Det dukker opp et lyst øyeblikk da han blir far. Nå har livet fått mening. Men dessverre viser det seg at han ikke er faren likevel og da bærer det rett ut.

Boka har et saftig språk og forfatteren bruker kraftige virkemidler i beskrivelsen av det islandske samfunnet i dag. Boka er et viktig innlegg i samfunnsdebatten. Og har vært skremmende aktuell i forbindelse med det som har skjedd på Island siste året.

På den måten syns jeg boka er viktig. Likevel syns jeg boka ble litt lang og språket og virkemidlene litt vel kraftige for meg. Men jeg kom gjennom og jeg syns slike bøker er viktige.

Lykken i livet av Ömer Züifü Livandeli

Det har kommet svært mange gode bøker fra de arabiske land de siste årene. Denne gangen er det ei bok fra Tyrkia. Livandeli er født i 1946 og en kjent kulutrpersonlighet i Tyrkia. Dette er første boka på norsk.

Boka handler har tre hovedpersoner. Den første og nok den viktigste er Meryem. Da hun er 17 år blir hun voldtatt av onkelen sin. Men siden det er hun som fører skam over familien blir hun satt i en møkkakjeller for å ta livet sitt. Men det gjør hun ikke. Den andre hovedpersonen er Cemal. Han er søskenbarnet til Meryem og da han kommer tilbake fra militærtjenesten får han i oppgave å ta livet av jenta. Men det må skje utenfor landsbyen. De drar til Istanbul. Den tredje hovedpersonen er professoren Irfan. Han finner plutselig ut at han ikke har gjort noe som helst i livet sitt og leier en selbåt og drar ut i Egeerhavet. Tilfeldigheter vil at disse tre møtes. en bok Det virker som den gir et godt bilde av dagens Tyrkia. Folk blir slitt mellom øst og vest, nye tider og gamle tider, ny kultur og gamle skikker. Uten å røpe for mye skjer det en utvikling med Meyem som er svært spennende å følge.

Jeg har lest mange bøker fra arabiske land. Denne fra Tyrkia syns jeg var veldig god og det er ikke vanskelig å anbefale den videre.

Bisettelsen av Lars Saabye Christensen

Som så mange andre gledet jeg meg veldig til denne boka. Det er bare å innrømme det; jeg er fan av Lars Saabye Christensen. Jeg syns han har et fantasisk språk, et språk til å smake på.

Bisettelsen er altså tredje bind i serien om de fire gutta, Kim. Seb, Ola og Gunnar fra Oslo. Første bok var Beatles i 1984, den andre Bly i 1990 og den tredje altså Bisettelsen. Boka handler mest om Kim Karlsen, først i siste del kommer de tre andre med i boka.

Første del av boka der Kim våkner opp og har musta hukommelsen er ganske forvirrende. Fortellerstemmen er allvitende (døden?) og fortellingen hopper fram og tilbake. Det er en uvant Chrsitensen vi møter her, selv om språket er gjenkjennbart. Siste del av boka med forskjellige fortellerstemmer er mer gjenkjennbart Christensen og jeg syns det var den beste delen av boka. Men noen sier at første del kommer seg ved 2. gangs lesing.

Alle tre bøkene i denne serien er ganske forskjellige og det er positivt for forfatteren. Jeg tror han har prøvd å få oss med videre og syns han har lykkes bra med det.

Jeg vil absolutt anbefale boka, selv om første del tok sin tid. Som sagt er språket til Chrsitensen en fryd og det er bare å nyte det.

Aravind Adiga: Hvit tiger

Bokas forfatterstemme er Balram Halwai. Han kommer fra det lutfattige India, også kalt Mørket. Til tross for det lærer han seg å skrive og å lese. Tilfeldighetene vil at han blir med den familien han jobber for til Bangalore. Der jobber han som sjåfør og tjener. Men Balram vil noe mer. Han vil bli en gründer. Det klarer han, men han må bruker grusomme vikremidler for å få det til.

Boka er humoristisk skrevet, nesten litt banal i ordbruken. Men under all humoren og alle bildene er det et dypt tragisk tema som tas opp. Undertrykkinga av alle fattige i India.

Helt tilslutt i boka sier Balram: Jeg kommer til å si at det var verdt alt sammen å kunne vite, om så bare for en dag, for bare en time, for bare et minutt, hva det betyr å ikke være tjener.

Boka var avoslutt lesverdig, til tross for det tragiske. Den er godt skrevet av den indiske debutanten Agida. Han fikk forresten Booker-prisen for denne boka.

Gunhild Øyehaug: Vente, blinke

Vi følger Sigrid, Kåre, Viggo, og flere personer som strever med livene sine. Men hva handler boka egentlig om?

Fortellerteknisk er boka godt laga. Boka er satt sammen av mange fortellinger og i noen av dem streifer vi innom de andre. Fortellerstemmen, allviteren ”vi” klarer å holde tråden selv om vi hopper fra person til person og fra sted til sted. Akkurat når vi har lyst til å høre mer om hovedpersonen blir vi ledet over til en annen. Spennende gjort.

Boka har undertittelen ”eit perfekt bilete av eit personleg indre”. Og i det indre skjer det mye hos disse personene. Selv om det i virkeligheten også skjer mye er det det som skjer inni dem som sitter igjen. De har alle et rikt indre liv, de tenker, blir frustrert, handler eller blir ledet videre og tenker.

Boka er også godt skrevet, en god nynorsk av en ”flink” forfatter. Men den klarer ikke fenge meg skikkelig. Selv om beskrivelsen av personene i boka er gode, blir jeg sittende å tenke: ja, også da? Boka blir liksom ikke ferdig. Selv om det sikkert er tanken bak boka. Vi lever våre liv, mye er tilfeldigheter og så tar livet en ny kurs. Den minner meg en del om ”Få meg på, for faen” av Olaug Nilssen. Den likte jeg bedre.

Men for all del, boka var absolutt verdt å lese. Det er flott med en ny norsk stemme, som jeg håper fortsetter å skrive romaner, Jeg venter spent på den neste.