Lykken i livet av Ömer Züifü Livandeli

Det har kommet svært mange gode bøker fra de arabiske land de siste årene. Denne gangen er det ei bok fra Tyrkia. Livandeli er født i 1946 og en kjent kulutrpersonlighet i Tyrkia. Dette er første boka på norsk.

Boka handler har tre hovedpersoner. Den første og nok den viktigste er Meryem. Da hun er 17 år blir hun voldtatt av onkelen sin. Men siden det er hun som fører skam over familien blir hun satt i en møkkakjeller for å ta livet sitt. Men det gjør hun ikke. Den andre hovedpersonen er Cemal. Han er søskenbarnet til Meryem og da han kommer tilbake fra militærtjenesten får han i oppgave å ta livet av jenta. Men det må skje utenfor landsbyen. De drar til Istanbul. Den tredje hovedpersonen er professoren Irfan. Han finner plutselig ut at han ikke har gjort noe som helst i livet sitt og leier en selbåt og drar ut i Egeerhavet. Tilfeldigheter vil at disse tre møtes. en bok Det virker som den gir et godt bilde av dagens Tyrkia. Folk blir slitt mellom øst og vest, nye tider og gamle tider, ny kultur og gamle skikker. Uten å røpe for mye skjer det en utvikling med Meyem som er svært spennende å følge.

Jeg har lest mange bøker fra arabiske land. Denne fra Tyrkia syns jeg var veldig god og det er ikke vanskelig å anbefale den videre.

Bisettelsen av Lars Saabye Christensen

Som så mange andre gledet jeg meg veldig til denne boka. Det er bare å innrømme det; jeg er fan av Lars Saabye Christensen. Jeg syns han har et fantasisk språk, et språk til å smake på.

Bisettelsen er altså tredje bind i serien om de fire gutta, Kim. Seb, Ola og Gunnar fra Oslo. Første bok var Beatles i 1984, den andre Bly i 1990 og den tredje altså Bisettelsen. Boka handler mest om Kim Karlsen, først i siste del kommer de tre andre med i boka.

Første del av boka der Kim våkner opp og har musta hukommelsen er ganske forvirrende. Fortellerstemmen er allvitende (døden?) og fortellingen hopper fram og tilbake. Det er en uvant Chrsitensen vi møter her, selv om språket er gjenkjennbart. Siste del av boka med forskjellige fortellerstemmer er mer gjenkjennbart Christensen og jeg syns det var den beste delen av boka. Men noen sier at første del kommer seg ved 2. gangs lesing.

Alle tre bøkene i denne serien er ganske forskjellige og det er positivt for forfatteren. Jeg tror han har prøvd å få oss med videre og syns han har lykkes bra med det.

Jeg vil absolutt anbefale boka, selv om første del tok sin tid. Som sagt er språket til Chrsitensen en fryd og det er bare å nyte det.

Aravind Adiga: Hvit tiger

Bokas forfatterstemme er Balram Halwai. Han kommer fra det lutfattige India, også kalt Mørket. Til tross for det lærer han seg å skrive og å lese. Tilfeldighetene vil at han blir med den familien han jobber for til Bangalore. Der jobber han som sjåfør og tjener. Men Balram vil noe mer. Han vil bli en gründer. Det klarer han, men han må bruker grusomme vikremidler for å få det til.

Boka er humoristisk skrevet, nesten litt banal i ordbruken. Men under all humoren og alle bildene er det et dypt tragisk tema som tas opp. Undertrykkinga av alle fattige i India.

Helt tilslutt i boka sier Balram: Jeg kommer til å si at det var verdt alt sammen å kunne vite, om så bare for en dag, for bare en time, for bare et minutt, hva det betyr å ikke være tjener.

Boka var avoslutt lesverdig, til tross for det tragiske. Den er godt skrevet av den indiske debutanten Agida. Han fikk forresten Booker-prisen for denne boka.

Gunhild Øyehaug: Vente, blinke

Vi følger Sigrid, Kåre, Viggo, og flere personer som strever med livene sine. Men hva handler boka egentlig om?

Fortellerteknisk er boka godt laga. Boka er satt sammen av mange fortellinger og i noen av dem streifer vi innom de andre. Fortellerstemmen, allviteren ”vi” klarer å holde tråden selv om vi hopper fra person til person og fra sted til sted. Akkurat når vi har lyst til å høre mer om hovedpersonen blir vi ledet over til en annen. Spennende gjort.

Boka har undertittelen ”eit perfekt bilete av eit personleg indre”. Og i det indre skjer det mye hos disse personene. Selv om det i virkeligheten også skjer mye er det det som skjer inni dem som sitter igjen. De har alle et rikt indre liv, de tenker, blir frustrert, handler eller blir ledet videre og tenker.

Boka er også godt skrevet, en god nynorsk av en ”flink” forfatter. Men den klarer ikke fenge meg skikkelig. Selv om beskrivelsen av personene i boka er gode, blir jeg sittende å tenke: ja, også da? Boka blir liksom ikke ferdig. Selv om det sikkert er tanken bak boka. Vi lever våre liv, mye er tilfeldigheter og så tar livet en ny kurs. Den minner meg en del om ”Få meg på, for faen” av Olaug Nilssen. Den likte jeg bedre.

Men for all del, boka var absolutt verdt å lese. Det er flott med en ny norsk stemme, som jeg håper fortsetter å skrive romaner, Jeg venter spent på den neste.

Anne Fadiman: Lyden av leselykke

Denne boka er en essaysamlling av skribenten Anne Fadiman. Den handler om ... bøker og gleden av å elske bøker. Den handler om tvangskorrekturlesing av alt man kommer over, stresset ved å noen minutter til overs og ikke ha noe å lese på med seg. Den handler også om gleden av å finne en bok på et antikvaariat der den forrige eieren har skrevet i margen. Kor t og godt en bok om sorger og gleder ved å være bibliofil.

Det var mye her en kunne kjenne seg igjen i, bl.a. tvangskorrekturlesing og stresset ved å ikke ha ei bok for hånden når det viser seg at man har litt tid til overs. Men det å finne bok på et antikvariat med notater i, kjenner jeg meg ikke igjen i i hele tatt. For meg er det ikke boka i seg selv som er så viktig, men det som er inni dem - historiene. Jeg leser bøker for å få høre gode histsorier, og stadig på leit etter den GODE historien. Så ifølge Fadiman er vel ikke jeg bibliofil.

Boka var lettlest og underholdene. Absolut lesverdig for oss som er glad i bøker.

Erlend Loe: Kurtby

I denne boka tar Kurt med familien på feri. Med truck og en kano på taket kjører dit mot Mummidalen i Finland. På vegen blir Kurt trøtt og de havner i elva, heldigvis har de kano på taket og seiler nedover elva. Etter mange dager kommer de til et sted der det står mange personer på elvebredden. De redder Kurt og familien. Kristi brud overbeviser Kurt om at han er den pastoren de har ventet på. Kurt slår seg i hodet og begynner å snakke en "nynorsktilnærma" dialekt.

Dette er femte boka om Kurt og jeg syns dette også var en god Kurt-bok. En barnebok for voksne. Jeg tror nok at det er nyttig å ha hørt om Knutby-saken for å forstå samfunnssatiren i boka. Språket er som alltid lekende lett. Det er en fryd å lese Erlend Loe. Tegningene av Kim Hiortøy understreker det absurde i teksten.

Hoda Barakat: Vannpløyeren

Hoda Barakat var et nytt bekjentskap for meg. Hun er fra Beirut og er født i 1952. Boka handler om Nikolas som vokser opp som eneste barn i en rik familie. Faren selger stoffer; bomull, lin og silke. Moren er sangerinne. Boka er lagt opp slik at vi følger hovedpersonen i nåtid etter borgerkrigens kaotiske dager med tilbakeblikk til barndom, ungdom og voksenliv. Nikolas har mister foreldrene sine og elskerinnen sin Shamsa. Savnet er stort. Huset hans blir overtatt av noen andre og til slutt finner han ut at han kan bo i kjelleren i butikken, den er uskadet. Dette er en bok om de store tema i livet; kjærligheten og ensomhet, og om forholdene mellom generasjoner. Far og sønn har et sterkt forhold. Det er viktig at kunnskapen går i arv fra far til sønn. I forholdet til Shamsa forteller Nikolas om de forskjellige stoffene. Han har en ekte kjærlighet for stoffer - særlig silke. Jeg syns dette var en sterk bok.