Min kamp 3 av Karl Ove Knausgård

Ja, Knausgård holder koken. Nå har jeg lest bind 3 og jeg syns fortsatt han skriver godt. Til nå har jeg vel likt bind 2 best, der fabulerer han mer enn han gjør i nr 3. Bind 3 handler om barndommen i Arendal til familien flytter til Kristiansand. Det er mye å kjenne seg igjen i. Han har ikke hatt noen lett oppvekst, skilte seg ut på barneskolen. Og forholdet til faren var vanskelig hele tida. Men det virker jo som han klarer seg bra likevel.

Selv om Knausgård skriver bra bøker, syns jeg han får uforholdsmessig mye spalteplass i media. På den ene sida er det positivt at det er bøker som blir så mye og så ofte omtalt. Men på den andre sida er det så mange kjempegode (og bedre enn Knausgård sine), som nesten ikke får omtale. Det gjelder for eksempel "Utrenskning" av Sofi Oksanen, som jeg syns er det beste boka jeg har lest i år. Den var fantastisk god og kan godt bli en klassiker hvis folk bare blir klar over den.

Likevel kommer jeg til å lese bind 4 av Min kamp, så får vi se om jeg henger med videre.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami

Siden jeg er stor fan av Murakami, venter jeg svært spent på hans nye bøker. Han skuffer svært sjelden og heller ikke denne gangen.

Boka handler om Sumire. Hun er 22 år og har sluttet på universitetet for å skrive. Hun har en god venn K, som hun forteller alt til og som deler hennes interesse for litteratur. K er forelsket i Sumire, men hun gjengjelder dessverre ikke hans følelser. Helt plutselig forelsker Sumire seg i en kvinne som 17 år eldre. Miu er en rik, gift forretningskvinne og hun ansetter Sumire. De to drar til Europa for å gjøre avtaler med vinbønder. Til slutt havner de på ei gresk øy for å slappe av noen dager. Der utvikler vennskapet mellom de to kvinnene seg - de blir hverandres fortrolige.

Ja, så skjer det en del merkelige ting, som det bestandig gjør i Murakami sine bøker. Men jeg vil ikke røpe mer av det som hender.

Ingen syns jeg Murakami har skrevet en svært vakker bok. Han har et språk som flyter lett, det er mye å kjenne seg igjen i. Som vanlig er det også denne gangen med overnaturlige hendelser.

Jeg tror Murakami er en forfatter som vil mye, og det er mye som kan tolkes ut av denne boka. Det jeg tror han vil denne gangen er at vi må passe på å leve med hele oss, kjenne på våre innerste følelser. Vi må ikke bare flyte avgårde og tro at slik er livet. Vi har alle muligheter og muligheter til å ta valg.

Fortsatt tror jeg at "Kafka på stranden" er den beste boka han har skrevet, men denne er jammen nesten like god.

Håper mange, mange får øynene opp for Murakami.

Utrenskning av Sofi Oksanen

Oj, oj . . . for en bok!!!

Den handler om den gamle damen Aliide som i 1992 oppdager ei unge jente liggende ute på gårdsplassen sin i Estland. Zarah får komme inn, for hun er ganske forkommen. Aliide slites mellom medfølelsese og mistenksomhet. Kan det hende at Zarah bare er lokkemat?

Litt etter litt får vi bakgrunnshistoriene til både Aliide og Zarah. Det viser seg at de er i slekt, og da blir situasjonen enda vanskeligere for Aliide.

Vi får et godt innblikk i Estlands historie fra krigen og fram til 1992. Landet er okkkupert både av tyskerne og av russerne, det ene værre enn det andre. Da landet blir fritt, er det slett ikke enkelt det heller. Men det som er mest interessent er hva dette gjør med menneskene, hva det gjør med relasjonene mellom folk. Det er sterke følelser i denne boka. Og jeg syns Oksanen skriver utrolig godt. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg denne boka. Stalins kyr, den forrige boka til Oksanen fortalte også en sterk historie. Men denne boka var enda bedre. Klarer Oksanen å toppe denne boka, er hun god - jeg gleder meg iallefall til neste bok av denne forfatteren.

Påskeparaden av Richard Yates

Den forrige boka til Richard Yates "Revolutionary road" kom ut i 2009, samtidig som filmatiseringa av boka. Jeg så filmen og syns jeg var svært god. Et godt bilde på det amerikanskje samfunnet. Derfor var jeg spent på "Påskeparaden" som kom ut nå i 2010.

Boka handler om Grimes-søstrene, Sarah og Emily. Vi møter dem første gang i 1930, da er de 9 og 5 år. Foreldre er skilt og de bor sammen med moren sin Esther. Esther har ikke helt taket på livet, de flytter stadig rundt og jentene rekker aldri å få fotfeste noe sted. Jentene har et godt forhold til faren sin, men han blir for perifer og dør tidlig. Vi følger dem førti år og som første setning i boka sier: Ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv....

Sarah gifter seg tidlig med Tony, og får raskt tre gutter. Ekteskapet gjør ikke Sarah lykkelig. Emily er den intelligente av dem og studerer ved universitet. Men hun får seg aldri noen god jobb. Hun skifter elskere så ofte, at vi såvidt husker navnene på dem. Det er som regel hun som forlater dem, men de få gangene hun nærmer seg ordet lykke, er det mennene som forlater henne.

Det går altså ikke bra med Grimes-søstrene. Det visste vi i begynnelsen av boka og forklaringen kommer utover i boka. Yates har laget et svært godt portrett av samfunnet, gjennom disse to søstrene. Hvilke valg har vi, tar vi i bruk de mulighetene vi har? Hva gjør ensomhet med oss, og hva kan vi gjøre med det? Yates stiller mange spørsmål. Han gir ingen svar, men jeg syns boka gir en mye å tenke på.

Dette er en bok som det er lett å snakke om, derfor egner den seg godt i litteraturgrupper. Vi skal diskutere den om to uker. Det skal bli spennende å høre hva de andre syns. Jeg likte iallefall boka svært godt.

Landsbyens blod av Yan Lianke

Denne romanen fra Kina skal visstnok være basert på en sann historie. Og da blir jo historien desto verre.

Historien blir fortalt av en 12 år gammel gutt som er død. Han forteller om det som skjedde med landsbyen sin Ding. En dag kommer det folk og vil kjøpe blod av innbyggerne. Dette er svært fattige bønder og pengene (eller andre ting) de får for blodet sitt blir en kjærkommen ekstrainntekt. Men så går det over stokk og stein, folk gir mer og oftere blod enn det som er bra for kroppen. Useriøse og pengegriske spekulanter kommer inn i bransjen. Snart viser det seg at store deler av befolkningen er smittet av aids.

Det begynte så tragisk at jeg lurte på om om jeg orket å lese om mer elendighet i Kina. Men så hever boken seg og vi blir bedre kjent med flere enkeltskjebner. Her er det både humor og varme og en vakker kjærlighetshistorie. Samtidig følger vi utviklingen av landsbyen. Bak alt dette aner vi myndighetenes bruk/misbruk. Det er forferdelig tragisk det som skjer, men forfatteren makter å fortelle det med en historie som er svært godt fortalt.

På vegne av venner av Kristopher Schau

Dette lille essayet har jeg fått anbefalt av gode venner. Jeg har ikke sett så mye til Kristopher Schau, men litt får man jo med seg i media. Det var med undring at jeg leste boka hans om begravelser.

Kristopher Schau har tatt for seg begravelser der det står i anonnsen "på vegne av venner". Det vil si at begravelsen blir betalt av det offentlige og i mange tilfeller møter det ikke opp noen til seremonien.

Schau beskriver de froskjellige seremoniene og sine følelser, både før og etter. Han er svært oppriktig i det han skriver, og han skriver jammen bra. Jeg ble helt satt til side av at en slik mann, med mine fordommer, kan skrive en så rørende og oppriktig bok. Det syns jeg var godt gjort.

Boka fikk en del mediaomtale da den kom og det fortjener den. Han setter virkelig fingeren på samfunnet vårt, på ensomheten og på døden og mye mer. Boka er kort, bare 91 sider og fort lest. Men den sitter godt igjen.

Så folkens, dette er ei bok som bør leses.

Vakkert omslag har boka også!

Beslutningsvegring av Benjamin Kunkel

Denne boka har stått på "må lese-lista" mi siden den kom i 2008. På forsida står det: den morsomste og smarteste bli-voksen-romanen på år og dag. Så den måtte jo leses.

Boka handler om 28 år gamle Dwight Wilmerding. Han bor i et kollektiv i New York og bare sklir gjennom livet. Kjærestene kommer og går, jobbene likedan. Men det gjør liksom ingen ting. Ingenting er viktig for Dwight, kanskje bortsett fra søsteren Alice som han er veldig glad i.

Så drar han til Ecuador for å finne en gammel flamme. Ferien i Ecuador blir noe helt annet enn det Dwight forestilte seg, ikke at han forestilte seg så mye heller.

Boka er en dannelsesreise. Dwight går gjennom en forandring og kommer ut som et helt nytt menneske. Fra å være en person som ikke kan bestemme seg for noe, tar han plutselig tak i livet sitt.

Jeg syns boka skildrer godt det rotløse livet mange unge lever i dag, helt uten interesse for politikk. De røyker, drikker, har mange eskere og slenger med. Humoristisk skrevet var den også, god ironi. Men likevel fenget den ikke meg, kanskje jeg er for gammel. Egentlig liker jeg oppvekstromaner. Men altså ikke denne gang. Boka var liksom så amerikansk, og i utgangspunktet er det ikke noe galt i det. Men takke meg til amerikanske forfattere som Cormac McCarthy, Philip Roth og ikke minst Siri Hustvedt - de er liksom av et helt annet kalliber.