Minnene ser oss av Inge Eidsvåg

Av og til er det baksideteksten som gjør at jeg får lyst til lese en bok. Slik var det denne gangen. På biblioteket har vi stadig lånt ut "Læreren" av Inge Eidsvåg. Flere jeg kjenner har vært på foredrag med mannen og har skrytt veldig av han. Dette er imidlertid den første boka jeg leser av Eidsvåg.

Boka handler om minner. Han skriver mye om barndommen sin på Hitra, der han vokser opp i et småbrukerhjem fra rett etter krigen. Eidsvåg var en av 7 søsken. En vanlig størrelse på ungeflokker den gangen. Han var sykelig som barn og kunne ikke være med ute som de andre søsknene - hverken i leik eller arbeid. Derimot var han mye hos bestemoren som bodde i et annet hus på gården.

Han skriver vakkert om sine foreldre, både mor og far. Han hadde nok et spesielt forhold til moren, både fordi han var yngst og fordi han var mye hjemme. Da faren dør, da Eidsvåg er ca 40 skjønner han at han egentlig aldri har kjent sin far.

Det var så mye man ikke snakket om på den tida - eller kanskje det er slik i mange hjem fortsatt. Likevel tolket man og trodde. Eidsvåg skriver mye om dette å vita "alt". Ingen skal vite alt om hverandre. For å bli et helt menneske har man behov får å ha hemmelighetene sine i fred - innenfor visse grenser selvsagt.

Jeg syns dette var flott bok og anbefaler alle å lese den. Den handler ikke bare om minner, men også mye om mellommenneskelige forhold. Han skriver med omtanke, det er godt å lese det han skriver. Jeg både lo og gråt da jeg leste boka, den berørte noe inni meg som ikke mange bøker gjør.

Anbefales på det varmeste!

Misjonærene av Adelheid Seyfarth

Boka handler om Jack. En ung mann som ikke helt finner sin plass i livet. Han drar på en reise med et reiseselskap til Kenya. Her lar han seg begeistre av alt det afrikanske. Han er opptatt av omskjæring av unge jenter og kidnapper ei masaijente for at hun skal slippe å gjøre det. Samtidig har han kontakt med en svensk misjonær, som ikke helt vet hva hun vil med saken - og kanskje livet sitt.

Det blir et underlig sammensurium av historier i denne boka. Hovedpersonen Jack er ganske traurig og forfatteren klarer ikke helt å la han stå fram som den virkelige hovedpersonen i boka og det han vil kommer ikke tydelig nok fram. Vi tror vi skjønner hva han vil, men han får ikke til noe - bare baller det til for seg.

Jeg klarer som regel å se noe positivt med bøker, men denne ble alt for lang og alt for kjedelig. Jeg vet ikke helt hvem jeg vil anbefale den til - ihvertfall ikke til folk som har tenkt seg til Afrika, til det var framstillinga av Afrika for negativ.

Den lille piken som elsket fyrstikker av Gaetan Soucy

Ja, da er jeg tilbake etter en bloggpause. Skifte av jobb tok på, gitt. Men nå er vel det verste gjort, så jeg håper at jeg er igang her nå.

Denne boka har kommet ut i Marg-serien. Der er det veldig mange spennende bøker. Det er ikke bøker som blir mye omtalt, men som absolutt fortjener å bli lest likevel.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg anbefaler bøkene i denne serien, siden jeg nå skal si noen ord om ei bok jeg ikke likte. Men jeg mener det jeg sier - les Marg-bøkene.

Booka handler om en familie i det fransktalende Canada. Vi vet ikke helt når, men kanskje på begynnelsen av det forrige århundre. Vi kommer inn i handlingen da de to barna oppdager at faren er død. Det vet ikke hva de skal gjøre med liket, men kommer fram til at de må f tak i en kiste slik at de får begravet han. Jenta, som er ca 17 år drar med hesten inn til landsbyen. der har hun aldri vært og takler dårlig å snakke med folkene der.

Vi skjønner at faren har holdt disse to barna helt isolert. De har vært prisgitt hans humør og lune. Ingen skolegang, bortsett fra et bibliotek i det store huset. Det er mye å lære fra leksikon, men kanskje ikke det man trenger mest. Etterhvert oppdager vi at det har skjedd en katastrofe i familien, men ikke om hvordan.

Jeg syns dette var en uendelig trist bok. Det var så trist å lese om hvordan barna ble behandlet, eller sett/ikke sett. Flere av mine kollegaer syns boka var helt fantastisk - ja, så forskjellig kan man lese.

Bryllupsreisen av Marieke van der Pol

Denne boka fikk jeg anbefalt av en låner. Både forfatter og tittel var helt ukjent.

Boka handler om nederlandsk utvandring til New Zealand på femtitallet. Vi følger tre unge kvinner som møtes på flyet. Livene deres veves sammen. I tillegg blir vi også kjent med Frank de Roy som vil begynne et nytt liv på den andre sida av jorda.

De tre kvinnene, Ada, Esther og Majorie får tre vidt forskjellige liv. Ada er gravid og reiser til New Zealand for å leve sammen med Derk. Mannen hun møtte en gang og som fikk det resultatet at hun ble gravid. Hun elsker ham ikke, og det blir et kjærlighetsløst ekteskap. Men de får tre barn og de gir livet mening for Ada. Esther er enslig, forblir enslig. Hun skaper seg et navn som motedesigner. Majorie drar til New Zealand for å møte igjen Hans som hun forelsket seg i i Nederland. De får et bra liv sammen, til tross for at de ikke kan få egne barn.

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, litt spenning må det være igjen til de som vil lese boka.

Boka var til tider god og til tider kjedelig, den ble litt lang. Det skjer en del ting som ikke har sammenheng med resten av boka.

Men alt i alt var det en underholdende bok. Spennende å lese om historie fra New Zealand.

Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist

Jeg likte godt den forrige boka av Holmqvistog tenkte at denne var like god. Det var den, nesten.

Boka handler om to brødre som lever et stille og rolig liv på landet. De ligner mye på de to søstrene i "Potensgiverne". Men så blir det mye styr rundt dem. Først fordi det skal bli et rehabiliteringshjem for kvinnelige alkoholikere i barnshjemmet deres. Så oppdages det en sirkel i rapsåkeren rett ved der gubbene bor. Den har de laget mens de har travet rundt for å følge med barnsomshjemmet sitt og samtidig har de spyttet snus. Men det er det jo ingen som vet.

I det store og det hele ble de to gubbene litt for tydelig omskrevet. Da likte jeg bedre godseieren Olaf, han hadde mye humor og stor sans for det gamle brødreparet.

Ellers vet jeg ikke så mye mer å si om denne boka. Grei nok, ikke så god som "Potensgiverne". Forfatteren må nok skrive noen hakk bedre, hvis jeg skal lese flere bøker av henne.

Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid

Boka handler om Changez, en pakistaner som kommer fra et velformuende familie i Pakistan. Han drar til Amerika, studerer på Princeton og går ut derfra som en av de beste elevene. Han får jobb som analytiker, også i sterk konkurranse fra mange andre. Han forelsker seg i Erika og alt ligger til rette for et rikt og godt liv i Amerika, som amerikaner.

Men så skjer 9/11 og tvillingtårnene rammes og livet til Changez tar en ny retning. Det at mange tar Changez for araber, gjør han ikke så mye. Heller ikke det at alle passkontroller tar lenger tid. Men det får Changez til å tenke. Da amerikanerne invaderer Afghanistan syns han at det er som de angriper en bror. Han begynner å se amerikanerne i et nytt lys.

Kjærligheten til Erika er en vakker historie. Hun klarer ikke å glemme sin døde kjæreste og får dermed ikke til å være kjæreste med Changez, selv om det er tydelig at hun liker ham svært godt.

Boka blir fortalt som en monolog. Jeg-personen i boka, Changez forteller historien sin til en amerikaner som sitter ved samme kafebord i Lahore i Pakistan. Innimellom flettes reaksjonene til amerikaneren inn. Changez prøver, med denne lange historien, å forklare hvorfor han har flyttet tilbake til Lahore igjen. Han er ingen religiøs fundamentalist, men prøver å forklare hvorfor han blir en fundamentalist - om ikke en religiøs en.

Dette var en svært anderledes bok enn det jeg hadde forventet med, selv om tittelen skulle tilsi at den var det. Det er en bok som mange bør lese. Den er en tankevekker, en bok man ikke blir så fort ferdig med.

Anbefales!

Mordets praksis av Kerstin Ekman

Denne boka handler om Pontus Revinge. Han vokser opp i et hjem der faren begår underslag, kommer i fengsel og han og moren må klare seg så godt de kan. Revinge får hjelp av morens elsker til å ta utdannelse som lege. Det Revinge ikke visste var at disse pengene ble betraktet som en lån. Revinge måtte slite i mange år for å nedbetale dette lånet. Som fattig lege tar han på seg å undersøke prostituerte. Der treffer han legen Johannes Skade og får jobb hos han. Selv om han ikke bor der, spiser han alle måtider sammen med familien Skade. Den består av konen Elsa og datteren Frida, som Elsa hadde fra før. Det tar ikke lang tid før Revinge syns Skade sender altfor lystige blikk på den 12 år gamle Frida. Revinge bestemmer seg for å ta livet av Skade. Han gir Skade gift slik at det ser ut som han har dødd av hjertestans. Det som skjer videre er at Revinge og Elsa inngår et proforma ekteskap for å ta vare på legepraksisen. Revinge er et skadeskutt dyr og evner ikke ha følelser for sine medmennesker, bortsett fra Frida, som han får et Lolita-forhold til uten å gjøre noe med det. Frida utdanner seg til sykepleier og får en venn i den kvinnelige legen Ida Tjørning. Hun finner Skades dødsfall mistenkelig, og Revinge prøver også å forgifte Tjørning, uten å lykkes.

I starten av boka møter Revinge forfatteren Hjalmar Søderberg via felles kjente. De to blir sittende å snakke om hvor enkelt det er for en lege å forgifte et menneske under dekke av en eller annen diagnose. Romanen begynner i året 1905, like før romanen "Doktor Glas" kommer ut. Da boken kommer ser Revinge at mye av det de snakket om og mye av det Revinge fortalte Søderberg er med i boken. Han ser seg selv som et forbilde for doktor Glas. Revinge er resten av livet opptatt av Hjalmar Søderberg og de møtes et par ganger til.

Jeg leste på forhånd at denne boka var en lek med boka Doktor Glas og leste den på forhånd. Mulig det var lurt, jeg vet ikke. Romanen Doktor Glas er svært godt skrevet, ville Kerstin Ekman gjøre det bedre? Nå er det ikke det Kerstin Ekman har gjort heller, men hun har lagt seg svært nær Søderberg i stil. Korte, knappe setninger og mye er felles mellom de to hovedpersonene Tyko Glas og Pontus. At Kerstin Ekman leker seg med Søderberg sin bok er helt sikkert. I motsetning til Glas, som har store kvaler med det han har gjort, er ikke Revinge det minste i tvil. Han er altså en morder av en helt annen kaliber enn Glas. Ekman går således lenger inn i problematikken.

Dette var en helt anderledes Ekmanbok enn det hun har skrevet tidligere. Det var en god bok, som absolutt gir en noe å tenke på. Og jeg håper mange vil lese den. Men for meg var det ikke hennes beste, bare nesten.