tirsdag 24. juli 2012

Nokturner av Kazuo Ishiguro

Ishiguro har jeg bare lest ei bok av før, og det var "Resten av dagen" - det var ei nydelig bok.

Undertittelen på denne boka er "Fem fortellinger om musikk og skumring". Og det er det i alle fortellingene - musikk og skumring.Forfatteren kaller dem ikke noveller, og det forstår en når en leser. De går ikke inn i novellens form. Men altså fem fortellinger.

Det er mange fellestrekk i fortellingene. De handler om musikk. De fleste hovedpersonene er musikere. Flere personer går igjen i flere fortellinger, men da med en annen hovedperson. Det er i møte med andre mennesker at det skjer noe i historiene, men ofte er det ikke med hovedpersonene det skjer noe. Vi oppfatter ganske raskt er det noe galt med de menneskene som hovedpersonene i fortellingen møter. Disse menneskene har kommet til et punkt i livet der de må ta et valg, enten det gjelder skilsmisse eller et nytt forhold.

Det var veldig uvant måte å skrive på. En forventer at det skal være hovedpersonen i fortellingene det handler om, men det er det altså ikke. Et spennende fortellergrep. Fortellingene er veldig lavmælte. Det er et rolig og nesten kjedelig språk. Jeg kjenner igjen tonen fra "Resten av dagen".

Om jeg likte boka? Tja, det er mulig den hadde blitt bedre ved andre gangs lesing, mulig jeg ikke med meg alt. Men noen ganger fikk jeg liksom ikke helt tak på folkene, de ble ikke helt troverdige.

Ingen kommentarer: