Ja, da har jeg kommet til b 2 i denne serien av Torgny Lindgren. Den første het Humlehonning.
Denne boka handler om en mann som har blitt 107 år og bor på gamlehjem. Han ble i sin tid oppsagt av redaktøren i en avis fordi notisene hans bare var oppspinn. Da redaktøren dør tar mannen om pennen og fortsetter der han slapp ca 45 år tidligere. Han skriver seg på en måte yngre og yngre.
Historien han forteller handler om to menn, som blir svært glad i den svenske matretten hakkepølse. De drar rundt og smaker og samler oppskrifter.
Jeg syns dette var en svært god bok. Og det er meg et mysterium at ikke flere leser Torgny Lindgren. Denne boka er en metaroman, og den er så mye, mye mer. Den sier mye om samfunnet, og slår både til høyre og venstre. Kommunenes sparepolitikk for også et stikk.
Lindgren har et språk som er litt drømmende, samtidig beskrives alt veldig nøyaktig.
Boka har alvor og mye humor, det var en fornøyelse å lese den. Nå gleder jeg meg til siste boka i serien; Dores bibel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar