Olavs draumar av Jon Fosse

Dette er en oppfølger av boka "Andvake" som kom i 2007. Den likte jeg svært godt. Fosse har et rolig språk, mens det skjer veldig mye dramatisk i bøkene hans. Derfor var jeg veldig spent på denne. Olavs draumar handler også om det unge paret Alida og Asle. I "Andvake" rømte de fra Dylgja der de kommer ifra og bosetter seg i Bjørgvin. I denne boka har de skiftet navn til Åsta og Olav, fordi "det er nokon etter oss", som Olav sier. I tillegg har de fått lille Sigvald. Og de har funnet seg et nytt husvære utenfor byen. I denne boka drar Olav til Bjørgvin for å kjøpe ringer, slik at de også kan se ut som gifte.

Men turen til Bjørgvin går ikke helt etter planen. Olav blir tatt og dømt for de to mordene han har begått.

Boka er så trist, så trist. Hele tida mens jeg leste satt jeg med en klump i magen, og tenkte: dette kan ikke gå bra. Til tross for det grusomme som har skjedd, kjenner vi omtanke for dette unge paret. De er kanskje naive og drømmer begge om et vanlig liv sammen. Men det får de altså ikke til, og det er så trist. De er jo så glade i hverandre og har slik godhet for den andre, det er rørende å lese samtalene dem imellom.

Boka er tydelig Fosse. Han gjentar seg selv, markerer på den måten det som er viktig. Han kan skifte sted og handling midt i en setning. Nydelig språk, jeg nyter virkelig språket hans. Og hadde ikke boka vært så trist, så skulle jeg lest den en gang til med en gang.