Min kamp nr 6 av Karl Ove Knausgård

Ja, det er det altså gjort.... ferdig med nr 6. Det første jeg tenkte når jeg var ferdig med boka, var: for en vakker kjærlighetshistorie og det neste var: denne mannen må jo skrive mer!

Det tok litt tid da første boka kom før jeg leste den. De tre siste har jeg tatt med en gang de har kommet ut. Jeg syns han skriver utrolig flott og bøkene hans handler om så mye. De angår alle på en eller annen måte.

Denne gangen tror jeg ikke jeg skal gi noe handlingsreferat. Bøkene hans er jo godt kjent. Men jeg vil gjerne skrive noe som får flere til å lese dem. Nr 6 er nok den mest krevende. Særlig har den et midtparti der han diskuterer jeg-et og vi-et. Her skriver han bl.a. om Adolf Hitler og hans vei til makta. Det var veldig interessent, men jeg må inrømme at noe av det måtte jeg lese uten å bruke tid på å forstå.

Denne boka er skrevet etter at de fem første kom ut. Vi får høre mye om hans og andres reaksjoner på de bøkene. Vi får også høre mye om familien og særlig kona Linda og deres hverdag. Folk som ikke har lest Knausgård tror at han forteller om hverdagen sin som det blir utlevert i et ukeblad. Men det er altså svært fjernt fra det. Han er en forfatter som klarer å heve det dagligdagse til noe almennmenneskelig. Samtidig som han forteller sin families historie, får vi også et godt innblikk i hvordan samfunnet rundt oss fungerer. I så måte minner den meg litt om "Det tause huset" av Orhan Pamuk.

Det ble et tomrom inni meg etter at jeg var ferdig med bøkene hans. Ikke at det er vanskelig å finne andre gode bøker å lese, men jeg ville så gjerne lest mer av Knausgård.

Til dere der ute som ikke har lest Knausgård; prøv og dere vil få mange store leseopplevelser.