Et hav av valmuer av Amitav Ghosh

Den forrige boka til Ghosh "Tidevannslandet" fra 2006 likte jeg svært godt. Det var en flott bok fra en spennende del av verden. Årets bok heter "Et hav av valmuer".

Denne boka har mange hovedpersoner. Vi får forhistoriene til alle sammen før de til slutt havner på samme båt "Ibis" på veg til Mauritius. Tida er på 1830-tallet i India. Engelskmennene sitter med makta og tjener seg rike på opiumshandel. Fattige bønder blir tvunget til å dyrke opium, bare for å bli enda fattigere. En av hovedpersonene er Deeti. Hun ble i ung alder giftet bort til et opiumsvrak, voldtatt av broren hans på bryllupsnatta fordi den nye ektemannen ikke var istand til det. Etter at mannen dør blir Deeti røvet fra bålet av Kalua, en mann som Deeti tidligere hadde hjulpet. De får en ny sjanse. En annen spennende person er Paulette. Etter at moren hennes døde vokste hun opp sammen med sin biologfar og lærte det meste av ham, unntatt bibelen. Da også faren dør blir hun tatt hånd om av engelsk familie, der faren selv tar seg av å lære Paulette bibelen - på en merkelig måte. Paulette har en innfødt barndomsvenn, Jodu. De to hadde lekt sammen gjennom hele barndommen - ingenting visste de om klasse- og raseskiller. Nå når de er snart voksne får de erfare det på kroppen. En annen viktig hovedperson er Zachary. Han hadde også vært med båten til India og steget raskt i gradene ettersom de høyere offiserene døde.

Vel ombord i båten topper handlinga i boka seg. Her kommer alle nærmere hverandre og det forsterker både probleme og samværet ombord.

Boka er oversatt fra engelsk og det er svært mange indiske navn og begrep i teksten. Det ble svært komplisert å holde greie på alt, det vi si at det greier en ikke. I tillegg er mange personer tillagt merkelige norske dialekter. Det syns jeg ikke om. Ghosh er en stor nok forfatter til at vi oppfatter folks karakter. Dessuten er det alltid utkantdialekter som blir brukt til å karakterisere en som er litt rar, aldri vanlig bokmål. Dette gjorde at boka ikke var så lett tilgjengelig som "Tidevannslandet".

Men for all det. Det er ei god bok som jeg absolutt vil anbefale andre å lese. Som et pluss kan nevnes det vakre forsidebilde, lekkert!

En uvanlig leser av Alan Bennett

Ja, jeg sier det med den gang: Dette er en perle av en bok og den var helt herlig! Boka handler om den eldre dronning Elisabeth som en dag oppdager at bokbussen står bak slottet og der går hun inn og låner en bok. Man er høflig, må vite. Det er starten på dronningens reise inn i bøkenes verden. Hun tar opp lesing og bøker med alle hun møter, noe som skaper mange både pussige situasjoner og problemer med staben.

Forfatteren Alan Bennett får godt fram at lesing har mange positive sider, både på det psykologiske og på det sosiale plan. Når man har lest ei bok, er det ikke slik at man er ferdig med den. Man har den med seg resten av livet og bruker den kunnskapen både i livet og spm bakteppe for de nye bøkene man leser.

Som sagt er dette en perle for alle oss som er glade i bøker. Jeg koste meg fra første til siste side. Takk, Elin for et kjempegodt tips.

Ett minutts stillhet av Siegfrid Lenz

Det er lenge siden jeg har lest noe av Lenz nå, så denne gledet jeg meg veldig til å lese. Lenz har blitt 83 år og har visstnok ikke skrevet noen kjærlighetsromaner. Denne boka kaller han en fortelling og ikke roman. Boka handler om engelsklæreren Stella og hennes 18 år gamle elev Christian som forelsker seg i hverandre. Handlingen er lagt til Østersjøkysten for en god del år tilbake.

Det er en tynn bok, bare 110 sider og den handler om dette forholdet som ingen vet om og som ingen må få vite. Det er vakkert beskrevet og den får virkelig fram de mange irrgangene en må gå i et slikt forhold.

Da boka begynner er det en minnestund. Stella er død. Sakte blir forholdet mellom Stella og Christian åpenbart for oss lesere. Dramtisk blir det ikke før helt på slutten av boka. Selv da er språket rolig og uten de store ordene.

Det har blitt en vakker kjærlighetsroman. Man kan kanskje merke at forfatteren ikke er helt ung, men det er ikke noe negativt i det. Jeg syns dette er en av de beste bøkene jeg har lest på en stund og håper mange tar seg tid til å nyte denne boka.

Darlah av Johan Harstad

Endelig kom jeg gjennom denne siste boka av Harstad. Det gikk fryktelig tregt i starten, men spenningsnivået steg utover i boka. Og jeg må si at jeg gledet meg til boka. "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" av samme forfatter likte jeg veldig godt.

Darlah handler om tre ungdommer; Midori fra Japan, Antoine fra Frankrike og Mia fra Norge som vinner et lotteri for å bli med på månen. NASA trenger penger og lotteriet skal finansiere turen. Det går lang tid før det går opp for oss og for de som drar hva som er formålet med turen.

Allerede i starten får vi en følelser av at dette ikke kommer til å gå bra. Og det gjør det heller ikke. En sitter med en ekkel følelse og lurer på hva som skal skje og som sagt øker spenningsnivået utover i boka, siste fjerdedel var skikkelig spennende.

Heldigvis handler ikke boka bare om månefart og NASA. Den handler også om tre ungdommer som kanskje ikke helt finner plassen sin (kanskje som de fleste). Den delen av boka syns jeg er god. Litt kjærlighet er det også blitt plass til.

Ellers var nok ikke dette boka for meg, nå leser jeg ikke science fiction heller. Men jeg likte ikke å sitte med en ekkel følelse når jeg leste boka.

Her presenterer Johan Harstad boka si:

Ein stad å møtast av Reidun Elise Foldøy

Reidun Elise Foldøy debuterer med denne novellesamlinga "Ein stad å møtest". Novellene handler om forskjellige personer fra ei bygd på Vestlandet - Inndalsvik. Personene er hovedpersoner i enkelte noveller og bipersoner i de andre. Et snedig grep. Vi møter personene i mange forskjellige situasjoner; gjenforeningsfest etter ungdomsskolen, etter begravelse, besøk hos fysioterapeuten som ukas høydepunkt og et bryllup der brura sier nei foran alteret. Det er mange interessante "treff" i denne samlinga. Men å skrive ei god novelle er ikke lett. Jeg syns det var mye bra i boka og språket er lett og godt. Men de mangler liksom det siste som skal til for at det skal bli bra litteratur. Du skal være en god forfatter når en skal skrive om dagligdagse hendelser og få dem til å virke allmennmenneskelig.

Men jeg likte boka, den er kort og fort lest. God tittel på boka, den stemmer veldig godt med innholdet. Det er alltid spennende med nye forfattere.

Ingen må vite av Aina Basso

En overraskende god roman fra en debutant. Handlingen er lagt tilbake på 1700-tallet. Hovedpersonen Ingeborg blir utsatt for incest, eller blodskam som det het før av sin stefar. Det er et trist tema, og de lever i en vanskelig tid. Men det finnes mye varme i boka, så den er ikke så trist å lese. Boka er skrevet på en spennende måte. Det er mange små stykker, brokker av virkeligheten. Den er på nynorsk, lett og greit språk. Boka er kanskje skrevet som en ungdomsroman? I allefall kan den godt leses av ungdomsskoleelever og oppover. Dette blir en spennende forfatter å følge, jeg gleder meg til den neste boka.

Moralsk forvirring av Margaret Atwood

Under tittelen står det fortellinger. Boken er sammensatt av mange fortellinger som hver og en kan stå for seg selv og som gode noveller. Men tilsammen danner de likevel en roman, fordi vi følger Nell fra hun var liten til hun blir en gammen dame. Og det er glitrende gjort.

Vi følger som sagt Nell. Bortsett fra den første novellen så følger vi livet til Nell i kronologisk rekkefølge. Hun får en søster som hun får mye ansvar for, vi følger henne som rotløs ungdom og da hun møter kjærligheten i Tig som er gift og tilslutt som en riktig gammel dame.

Margaret Atwood skriver forskjellig i alle stykkene. Noen er ordknappe og korte, andre mer utmalende i teksten. Det er godt gjort, jeg ble veldig opptatt av måten hun har skrevet boken på.

Samtidig er det spennende å følge Nell. Boka viser tydlig at vi hele tida er vi veg i livet vårt. Du kommer aldri til det stadiet at nå er alt greit og vi kan slappe av å nyte livet. Alle epoker i livene våre har sine utfordringer. Jeg kan ikke komme på en bok som har sagt dette så tydelig.

Som sagt er jeg imponert over denne boka til Margaret Atwood og håper mange vil lese den.