Morgen i Jenin av Susan Abdulhawa

Morgen i Jenin er en av de bøkene som har blitt anbefalt som sommerlesing i år. Og lett underholdning var det.

Vi følger fire generasjoner palestinere fra 1941 og fram til i dag. Det er i hovedsak Amal, tredje generasjon som forteller historien, i tillegg til en fortellerstemme. Samtidig følger vi også de politiske endringene som skjer i dette området fram til i dag. Dette er historie som er kjent. Det er grusomt det som har skjedd der og som fortsatt skjer.

Palestinerne blir fordrevet fra landsbyen sin Ein Hud og må bo i flyktningeleir. I løpet av kaoset som blir forsvinner yngste barnet til Hassan og Dalia. Det viser seg at han blir stjålet av en israelsk soldat og oppdratt som jøde. En av de siste tragiske hendelsene er nedslaktinga i Sabra og Shatila.

Jeg syns boka var skrevet på en slik måte at en bare måtte lese videre, det var spennende å følge disse personene. Men boka har tydelig svakheter. De historiske hendelsene er sikkert korrekt, personene som er satt inn i historien blir litt enkle. Enkelte hendelser blir for lettvint beskrevet, som f.eks. massakren i Sabra og Shatila. Men noe forfatteren gjør bra er å beskrive forholdene mellom de forskjellige folkene og hva tap av alle de nærmeste gjør med en. Det gjør boka lesverdig. Men å lese boka for å få greie på den palestinske historien er ikke bra. Til det blir den for enkel.

Som sagt, god sommerunderholdning, fort lest og fort ferdig med den.

Fiolinane av Jan Roar Leikvoll

Dette er ei bok som har fått en god del oppmerksomhet, men det har stått lite om hva den handler om. Etter omtalen fra forlaget fikk jeg veldig lyst til å lese den. Men jeg forstår nå hvorfor de skriver så lite om hva den handler om. Boka er jo rett og slett grusom. Jeg klarer ikke se noe positivt i den i hele tatt, kanskje bortsett fra en lett og god nynorsk. Den skal liksom handle om det gode forholdet til farfaren, men det syns jeg var fint lite. Skal man skrive om verdens- og familiens undergang trenger en vel ikke gjøre det på denne måten.

Boka har blitt sammenlignet med Veien av Cormac McCarthy. Når det gjelder tema, kan det, med litt godvilje skjønnes. Men ellers klarer jeg ikke se noe felles. Veien syns jeg var helt fantastisk. Alt det onde er der skildres på en helt annen måte enn i Fiolinane.

Jeg kommer ganske snart tilbake med andre bøker som er lest i sommer.

Gifttreet av Barbara Kingsolver

Å, jeg er så glad for at noen gjorde meg oppmerksom på denne boka. Jeg hadde ikke hørt om den, og ingen andre som jeg kjenner - og som leser mange bøker, hadde hørt om den. Bortsett fra Elin da, takk igjen for et godt tips!

Boka handler om familien Price fra Alabama i USA som drar som misjonærer til Kongo. Det vil si det er faren som er prest, mens resten kona og de fire døtrene blir med. De var nok ikke særlig godt forberedt på hva som kom til å møte dem. Den eldste av døtrene, Rachel sier ganske tidlig i boka: vekk meg når dette marerittet er over.

Boka er på en måte delt i to deler, men begge med samme oppbygginga. De fem kvinnene har hver sine kapitler, moren bare noen få. Slik sett får vi høre om hverdagen gjennom de fire barnas stemmer. Første del handler om tida i Kongo, som familie. Del to handler om etter katastrofen. Jeg syns de to delene var veldig forskjellige. Første del har et utrolig vakkert språk, nesten poetisk. Og mye symbolikk, bl.a. tittelen. I del to blir alt mye mer realistisk, språket også. Det er utrolig hvor forskjellige liv de fikk etter katastrofen. De vokser opp i samme hjem, med de samme foreldrene - men velger helt forskjellige retninger på livene sine. Det var det svært interessent å lese om.

Min kamp 3 av Karl Ove Knausgård

Ja, Knausgård holder koken. Nå har jeg lest bind 3 og jeg syns fortsatt han skriver godt. Til nå har jeg vel likt bind 2 best, der fabulerer han mer enn han gjør i nr 3. Bind 3 handler om barndommen i Arendal til familien flytter til Kristiansand. Det er mye å kjenne seg igjen i. Han har ikke hatt noen lett oppvekst, skilte seg ut på barneskolen. Og forholdet til faren var vanskelig hele tida. Men det virker jo som han klarer seg bra likevel.

Selv om Knausgård skriver bra bøker, syns jeg han får uforholdsmessig mye spalteplass i media. På den ene sida er det positivt at det er bøker som blir så mye og så ofte omtalt. Men på den andre sida er det så mange kjempegode (og bedre enn Knausgård sine), som nesten ikke får omtale. Det gjelder for eksempel "Utrenskning" av Sofi Oksanen, som jeg syns er det beste boka jeg har lest i år. Den var fantastisk god og kan godt bli en klassiker hvis folk bare blir klar over den.

Likevel kommer jeg til å lese bind 4 av Min kamp, så får vi se om jeg henger med videre.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami

Siden jeg er stor fan av Murakami, venter jeg svært spent på hans nye bøker. Han skuffer svært sjelden og heller ikke denne gangen.

Boka handler om Sumire. Hun er 22 år og har sluttet på universitetet for å skrive. Hun har en god venn K, som hun forteller alt til og som deler hennes interesse for litteratur. K er forelsket i Sumire, men hun gjengjelder dessverre ikke hans følelser. Helt plutselig forelsker Sumire seg i en kvinne som 17 år eldre. Miu er en rik, gift forretningskvinne og hun ansetter Sumire. De to drar til Europa for å gjøre avtaler med vinbønder. Til slutt havner de på ei gresk øy for å slappe av noen dager. Der utvikler vennskapet mellom de to kvinnene seg - de blir hverandres fortrolige.

Ja, så skjer det en del merkelige ting, som det bestandig gjør i Murakami sine bøker. Men jeg vil ikke røpe mer av det som hender.

Ingen syns jeg Murakami har skrevet en svært vakker bok. Han har et språk som flyter lett, det er mye å kjenne seg igjen i. Som vanlig er det også denne gangen med overnaturlige hendelser.

Jeg tror Murakami er en forfatter som vil mye, og det er mye som kan tolkes ut av denne boka. Det jeg tror han vil denne gangen er at vi må passe på å leve med hele oss, kjenne på våre innerste følelser. Vi må ikke bare flyte avgårde og tro at slik er livet. Vi har alle muligheter og muligheter til å ta valg.

Fortsatt tror jeg at "Kafka på stranden" er den beste boka han har skrevet, men denne er jammen nesten like god.

Håper mange, mange får øynene opp for Murakami.

Utrenskning av Sofi Oksanen

Oj, oj . . . for en bok!!!

Den handler om den gamle damen Aliide som i 1992 oppdager ei unge jente liggende ute på gårdsplassen sin i Estland. Zarah får komme inn, for hun er ganske forkommen. Aliide slites mellom medfølelsese og mistenksomhet. Kan det hende at Zarah bare er lokkemat?

Litt etter litt får vi bakgrunnshistoriene til både Aliide og Zarah. Det viser seg at de er i slekt, og da blir situasjonen enda vanskeligere for Aliide.

Vi får et godt innblikk i Estlands historie fra krigen og fram til 1992. Landet er okkkupert både av tyskerne og av russerne, det ene værre enn det andre. Da landet blir fritt, er det slett ikke enkelt det heller. Men det som er mest interessent er hva dette gjør med menneskene, hva det gjør med relasjonene mellom folk. Det er sterke følelser i denne boka. Og jeg syns Oksanen skriver utrolig godt. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg denne boka. Stalins kyr, den forrige boka til Oksanen fortalte også en sterk historie. Men denne boka var enda bedre. Klarer Oksanen å toppe denne boka, er hun god - jeg gleder meg iallefall til neste bok av denne forfatteren.

Påskeparaden av Richard Yates

Den forrige boka til Richard Yates "Revolutionary road" kom ut i 2009, samtidig som filmatiseringa av boka. Jeg så filmen og syns jeg var svært god. Et godt bilde på det amerikanskje samfunnet. Derfor var jeg spent på "Påskeparaden" som kom ut nå i 2010.

Boka handler om Grimes-søstrene, Sarah og Emily. Vi møter dem første gang i 1930, da er de 9 og 5 år. Foreldre er skilt og de bor sammen med moren sin Esther. Esther har ikke helt taket på livet, de flytter stadig rundt og jentene rekker aldri å få fotfeste noe sted. Jentene har et godt forhold til faren sin, men han blir for perifer og dør tidlig. Vi følger dem førti år og som første setning i boka sier: Ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv....

Sarah gifter seg tidlig med Tony, og får raskt tre gutter. Ekteskapet gjør ikke Sarah lykkelig. Emily er den intelligente av dem og studerer ved universitet. Men hun får seg aldri noen god jobb. Hun skifter elskere så ofte, at vi såvidt husker navnene på dem. Det er som regel hun som forlater dem, men de få gangene hun nærmer seg ordet lykke, er det mennene som forlater henne.

Det går altså ikke bra med Grimes-søstrene. Det visste vi i begynnelsen av boka og forklaringen kommer utover i boka. Yates har laget et svært godt portrett av samfunnet, gjennom disse to søstrene. Hvilke valg har vi, tar vi i bruk de mulighetene vi har? Hva gjør ensomhet med oss, og hva kan vi gjøre med det? Yates stiller mange spørsmål. Han gir ingen svar, men jeg syns boka gir en mye å tenke på.

Dette er en bok som det er lett å snakke om, derfor egner den seg godt i litteraturgrupper. Vi skal diskutere den om to uker. Det skal bli spennende å høre hva de andre syns. Jeg likte iallefall boka svært godt.