tirsdag 12. oktober 2010

Juliet, Naked av Nick Hornby


Nick Hornby er en forfatter som jeg har lest noe av, og jeg har likt det jeg har lest. Han skriver underholdende.

Juliet, Naked har jeg lest på engelsk. Jeg fikk høre at Nick Hornby bør man lese på engelsk på grunn av språket. Som sagt, så gjort.


Juliet, Naked handler om et par i førtiårene. Han, Duncan er en kjenner av musikeren Thucker Crowe, kanskje den personen i verden som vet mest om denne musikeren. I begynnelsen av boka drar de på "pilgrimsferd" til steder som har betydd noe for Thucker Crowe. Da de kommer hjem får Duncan en cd i posten. Juliet, Naked er Crowes mest kjent album og nå kommer versjonen i en strippa versjon. Annie liker den ikke, men Duncan syns den er fantastisk. Duncan skriver en overbegeistret anmeldelse av albumet på hjemmesiden til Crowelogistene. Annie på sin side skriver sin anmeldelse også på samme side. Og under over alle under, hun får svar fra Tucker Crowe, som ingen har hørt fra på over 20 år.

Ja, så baller det på seg og mye merkelig skjer. Hornby fråtser i tilfeldigheter.

Jeg syns også denne boka var underholdende, og jeg humra og lo innimellom. Boka har mye ved seg. Den skriver underholdende om parforhold, om å være opptatt av musikk og mye mer. Men jeg vil ikke kalle dette stor litteratur. Det er underholdende der og da. Jeg vil nok likevel fortsette å lese Nick Hornby.

torsdag 7. oktober 2010

Eg elska ho av Anna Gavalda


For en gangs skyld har jeg hørt på ei lydbok. Jeg liker det egentlig godt, men får det sjelden til. Men nå har jeg kjørt litt bil og da passer det ekstra godt med lydbok.


Denne boka hadde jeg tenkt å lese lenge, jeg har fått den anbefalt flere ganger. "Saman er ein mindre aleine" av samme forfatter likte jeg godt.


Chloé finner ut at mannen har hatt et forhold og kommer til å forlate henne og de to døtrene. Verden raser sammen for Chloé og svigerfaren Pierre tar henne med på landet. Der gråter de, de spiser, men viktigst av alt - de snakker. Pierre som har vært en lukka mann for Chloé åpner seg og forteller om sin store kjærlighet i livet. Han forteller om en mann som ikke gikk fra kone og barn.


Selv om det var en del smårusk jeg ikke likte, likte jeg boka veldig godt. Jeg syns kontrasten mellom de to hovedpersonene var godt beskrevet og så kom de jo i mål til slutt. Kan egentlig ikke huske at jeg har lest noe som ligner en gang, så ja - denne likte jeg.

tirsdag 5. oktober 2010

Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist


Denne boka handler om de to søstrene Tilda og Elida. De er 72 og 79 år gamle og bor i huset der de er født og oppvokst. De lever slik de alltid har gjort, ingen nymotens saker skal inn i huset der. Så får damene en ny nabo og han får lagt inn et toalett i huset sitt. Det ser fristende ut og damene vil også ha det. For å finansiere det nye badet lager de et remedium som de selger på postordre.

Så følger mange viderverdigheter og heldige og uheldige omstendigheter.

Jeg syns boka var underholdende. Den var lett å lese. Jeg humra og lo mens jeg leste. Den hadde liksom akkurat passe dose av det vittige, av det rørende og av det hyggelige.

mandag 4. oktober 2010

Gresshoppen og fuglen av Hanan Al-Shaykh


Denne forfatteren forteller moren sin historie. Moren kan hverken lese eller skrive, til tross for at hun er født i 1925. Men det er selve livshistorien til moren som er spesiell.


Kamila, som moren heter og familien hennes bor i Sør-Libanon. Faren forlater den lille familien og de er svært fattige. Da Kamila er 9 år flytter de til Beirut for å bo sammen med andre slektninger. Svært infløkte familieforhold, men med er stort samhold. Kamila blir som 11-åring forlovet med en onkel- uten å vite det. Da hun som 14-åring får sin første menstruasjon blir hun giftet bort for 10 gullmynter. Kamila vil absolutt ikke gifte seg for hun har møtt sin store kjærlighet Muhammad.


Uansett forblir hun gift i ca år og føder mannen sin 2 barn. Samtidig har hun et forhold til Muhammad. Kamila blir tilslutt skilt, men må da gi avkall på sine barn. Kamila føder 4 barn med Muhammad, før han blir drept i en bilulykke.


Dette er en bok om kvinneskjebner i Libanon. Det er på en måte spennende fordi det er så forskjellig fra vår kultur. Kjernefamilien her i Norge er svært fjernt fra storfamilien i Libanon. Noe har vi nok mistet på veien. Men jeg syns boka ble litt for enkel. Bak på boka står det at den er" en kompleks og krevende bok". Det syns jeg ikke stemmer i hele tatt. Jeg syns den ble litt for lettbeint, enkel og grei er min beskrivelse.

fredag 24. september 2010

Graverens datter av Joyce Carol Oates


Å, så glad jeg er for at jeg ikke gir meg selv om jeg ikke liker starten på bøker. Med denne boka fikk jeg virkelig betalt for å holde ut. Jeg likte altså ikke starten, den var så rar. Og ligner ikke på det jeg hadde lest av Oates før. Derfor har jeg brukt lang tid på denne boka. Jeg leste noen sider, så la jeg den bort noen dager osv. Men så skjedde det et eller annet og boka satt som en klo. De siste hundre sidene leste jeg på badet, ved frokostbordet, ved middagen og ved kaffen. I hele tatt overalt, for jeg var så spent på hvordan dette kunne gå.

Boka handler om en familie som kommer til Amerika fra Tyskland rett før krigen. I Tyskland er de en velfungerende og lykkelig familie. Men som jøder føler de trusselen og rømmer til Amerika. De får innreisetillatelse, men språkproblemer gjør at de får dårlige jobb- og boforhold. Faren får jobb som graver på en kikegård og der får de også et lite hus. Han forbyr familien å snakke tysk, det gjør at moren isolerer seg. Det går ikke bra med denne familien. Den eneste som klarer seg er datteren Rebecca. Det er hennes liv vi følger resten av boka.

Oates har et utrolig, hva skal jeg si presist språk. Som leser kryper vi inn under huden på Rebecca. Og vi lever med henne i hennes første voldelige ekteskap og tenker at dette må du komme deg bort fra. Og det gjør hun, heldigvis. Vi følger Rebecca helt fram til 1999. Samtidig får vi også et godt innblikk i et Amerika i endring.

Jeg syns dette var en svært god bok. Jammen har Amerika en del gode forfattere. Nå har jeg både Oates, Roth og McCarthy på lista mi over topp-ti forfattere.

tirsdag 7. september 2010

17. roman av Dag Solstad


Denne boka vant jeg i en av Beates konkurranser og det passet bra, for den hadde jeg ikke lest.


Boka handler om Bjørn Hansen, som vi har lest om i andre bøker av Dag Solstad. Hansen kommer ut av fengsel etter å ha sonet en dom på nesten 3 år for forsikringssvindel. Han har forlatt Kongsberg for godt og etablerer seg i Oslo, delvis ved hjelp av venner fra tida på Ullernsmo. Da Bjørn Hansen blir pensjonist får han brått behov for å se igjen sønnen etter ca 20 år. Han tar kontakt og drar på besøk til Bø i Telemark der sønnen bor sammen med kone og sønn. Det er dette besøket boka egentlig handler om. En skjønner tidlig at dette ikke kan gå bra. Jeg satt og lurte på hva den utløsende årsaken kom til å være - og den kom, ikke overraskende.


Boka er så typisk Solstad. Både språket, måten å skrive på og tema. Dersom man liker Solstad er den midt i blinken. Jeg syns han skriver svært godt, det blir aldri kjedelig. Men noe nytt er det ikke, men det trenger det vel heller ikke være.


Så, takk skal du ha Beate - denne boka likte jeg veldig godt og er veldig glad for at jeg fikk den i hylla mi.

mandag 6. september 2010

Faderen av August Strindberg

Etter å ha lest dramaet Faderen av August Strindberg dro deler av bokgruppa mi til Oslo for å se stykket på Torshov teater i helga. Her kan dere lese hva Dagbladet syns om forestillingen. Og hva syns vi? Vi syns alle det var en svært god forestilling, rart at den ikke er utsolgt. Særlig likte vi godt Henrik Mestads tolkning av Rittmesteren, men også Andrine Sæther var troverdig som kona Laura. Jeg syns starten på stykket var så god: Alle skuespillerne kom inn og satte seg bak et langbord med front mot oss tilskuere, ingenting ble sagt. Så kom Rittmesteren og satte seg, også mot oss. Overhodet ingen kommunikasjon mellom skuespillerne. Da var stemningen satt for hele stykket - for kommunisere kunne de jo ikke.

Stykket handler om kampen om et barn, hvem skal bestemme. Er det moren som har født barnet, eller faren som egentlig kan bestemme over både kone og barn. Men vet han sikkert at han er far til barnet - se det var starten på hele galskapen som til slutt tok rittmesteren.