Døden og pingvinen av Andrej Kurkov

Andrej Kurkov har vært på besøk i Stavanger og derfra var det et intervju med han i det nye bokprogrammet på tirsdagskveldene. Jeg fikk lyst til å lese denne boka som er gjennombruddet til Kurkov.

Boka handler om Viktor og pingvinen hans Misja. Viktor overtok Misja da dyreparken i Kiev ikke lenger hadde råd til mat til dyrene. Viktor vil gjerne skrive, men det eneste han får til er nekrologer. Han får grunnlagsmaterialet fra redaktøren i avisa. Personene han skriver om lever, men det er for å ha det klart til de dør. Det viser seg at det er akkurat det de gjør, alle han skriver om dør.

Selv om Ukraina har blitt fritt er det den gamle sovjet-kulturen som rår. Det er fortsatt er regime som er brutalt og mye korrupsjon.

I kontrast til dette lever Viktor og Misja sine liv. Det er ikke så mye de styrer selv. Livene deres blir liksom drevet videre uten at de gjør noe med det.

Boka er lett og underholdende skrevet. Det er mye humor og varme i boka. Jeg har ikke sjekket om Kurkov har mange andre bøker på norsk, men det skal jeg gjøre. For denne forfatteren har mye å fortelle.

Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti

Dette var den andre boka jeg vant i konkurransen på Karin sin blogg. Mazetti var en forfatter jeg hadde hørt om. Hun har noen bøker oversatt til norsk, bl.a. Gutten i graven ved siden av, Det er slutt mellom Gud og meg og Tarzans tårer kommer jeg på i farten. Denne leste jeg på svensk.

Å. ja den var vel søt. En riktig hyggelig bok. Den handler om Wilma og Tomas. De er sammen med en gjeng andre på gruppereise til Antarktis og til tross for store ulikheter blir de to venner. Som det sikkert er på slike gruppereiser er det en svært sammensatt gjeng. De forsterker, og samtidig binder forholdet mellom Wilma og Tomas. Vi blir godt kjent med de to og noen andre på turen. På slutten av turen blir Tomas igjen på et øde sted, han har tatt med seg en haug med sovetabletter og en flaske whisky. Men Wilma skjønner hva som skjer og det blir satt igang leteaksjon og Tomas blir funnet og reddet. Dette er punktet der romanen snur, og nå skjønner vi hvordan det vil gå.

Som sagt var dette en svært hyggelig roman - en skikkelig "feel-good"-roman. Jeg syns det er vanskelig å si noe om språket, men det virket enkelt og greit. Boka pløyer ikke dypt, men gir en noe å tenke på likevel.

Forsoningen av Fred Uhlman

Denne boka fikk jeg anbefalt på en blogg, som jeg nå dessverre har glemt hvor. Men vedkommende hadde denne boka høyt på lista over bøker som var lest i år. Og slikt er alltid spennende.

Forsoningen handler om de to guttene Hans og Konradin. Tida er 1933 og guttene er 16 år da vennskapet starter. Hans kommer fra en jødisk familie, men de kjenner seg mer som tyskere og absolutt ikke sionister. Konradin kommer fra en adelig familie med aner langt, langt bakover.

Disse to blir svært gode venner. Men de glir litt fra hverandre ettersom nazismen kryper dem nærmere inn på livet. Hans viser tydelig motstand mot det som skjer, mens Konradin er mer lunken. Foreldrene til Hans sender han til Amerika og der blir han resten av livet.

Hvordan forsoningen skjer skal jeg ikke røpe, men den er svært overraskende.

Dette er eneste boka Uhlmann har skrevet. Den kom ut i 1960, altså 15 år etter at krigen sluttet. Skal verden gå videre er det viktig med forsoning, syns jeg er essensen i boka.

Det var ei god bok. Lett skrevet, nesten som en lang novelle. Og som sagt, med en overraskende slutt. Det er på en måte slutten som gjør hele boka viktig. Absolutt verdt å lese.

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer

Av og til kommer det bøker her på biblioteket, som jeg tenker at denne må jeg lese. Men som kjent kommer det ganske mange. Og av og til havner de uleste på hylla.

Denne boka hadde jeg tenkt å lese da den kom, og nå fikk jeg tips fra ei venninne at den burde jeg få med meg. Så da endelig ble den med meg hjem i helga.

Hovedpersonen i boka heter Juliet. Hun er forfatter og har skrevet ei bok fra krigen som ble svært populær. Hun kommer etterhvert i kontakt med en del folk på Guernsey. De var okkupert av tyskerne under krigen og levde et helt annet liv enn resten av England. Dette var nytt for Juliet og hun blir så interessert i Guernsey at hun reiser dit på besøk. Der treffer hun flere av dem hun har brevvekslet med.

Det er en lettlest og svært hyggelig bok. Det varmer hjertet å lese om folk som er så glad i litteratur. Litt negativt kan en nok finne, om språket f.eks. Men denne gangen tror jeg det hyggelige skal få være det viktige. Anbefaler boka varmt!

Silkeveiens skygge av Colin Thubron

Silkeveiens skygge begynner i Xiang, den gamle hovedstaden i Kina (der de store terracottastatuene står). Så følger Thubron flere ruter til han havner i Antiokia 11000 km og 8 måneder seinere.

Boka er spekka med historiske fakta og linjer blir dradd i alle retninger der det er behov. Thubron må være en svært historiekynnig person. Underveis reiser han med alle slags framkomstmidler og overnatter der det passer seg. Han har lett for å komme i kontakt med folk. De snakker og han spør. Han vil gjerne vite hva de mener om det politiske styresettet akkurat nå. Da får han samtidig greie på mye som har skjedd siden han siste reiste i dette området for ca 30 år siden.

Jeg syns det tok litt tid før boka greip tak i meg, ca halvveis faktisk. Men etter det gikk lesinga som en vind. Det er mange fremmedord, og han snakker mye om folkegrupper og historiske hendelser som jeg ikke har hørt om. Det er utrolig mye vi ikke vet, iallefall denne leseren, om disse områdene. Historien er så spennende og Thubron er god til finne fram til steder som er viktige, historiske sett. Jeg fikk lyst til å lese mye, mye mer fra Asia, Afhanistan og mange andre steder.

Konkurranse

Det er jo helt utrolig - jeg som aldri vinner, har deltatt i to konkurranser her i bokbloggene og vunnet begge gangene. Første gang var det Beate som hadde konkurranse og da vant jeg ei Dag Solstad-bok. Denne gangen er det Karin som har hatt konkurranse og da fikk jeg ønske meg bok. Jeg ønsket meg Alice Munro's siste bok "For mye lykke" og jammen fikk jeg ikke en ekstra bok i tillegg, nemlig Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti. Mazetti har jeg hørt om, men ikke lest. Så det skal bli spennende. Takk igjen.

Den fremmede av Albert Camus

Dette er en klassiker fra 1952. Albert Camus første bok. Den handler om en mann som heter Mersault. Boka begynner med at moren dør og han må dra i begravelsen. Vi blir snart slått av hvor lite han egentlig bryr seg og lurer på hvorfor. Utover i romanen holder denne holdningen seg. Ting skjer, men med Mersault skjer det uten vilje - han følger liksom bare med. Det er vel denne retningen innen litteraturen som kalles eksistensialismen.

Romanen er delt i to. Andre del handler om fengselsoppholdet etter at han har drept en mann på stranda. Her skjer det endelig et utbrudd og Mersault får sagt hva han virkelig mener.

Jeg syns dette var en stor bok. Camus har virkelig fått fram det meningsløse med livet. Det er tydelig at han er opptatt av døden.

Etter at boken var ferdig måtte jeg lese litt om Camus. Han var aktiv på venstresida i Frankrike, men avviste dogmene til kommunistene. Han var opptatt av filosofi og det står at ingen klarer å samle filosofi og litteratur som Camus gjør det. Han ble drept i en bilulykke i 1960.