Dette er en klassiker fra 1952. Albert Camus første bok. Den handler om en mann som heter Mersault. Boka begynner med at moren dør og han må dra i begravelsen. Vi blir snart slått av hvor lite han egentlig bryr seg og lurer på hvorfor. Utover i romanen holder denne holdningen seg. Ting skjer, men med Mersault skjer det uten vilje - han følger liksom bare med. Det er vel denne retningen innen litteraturen som kalles eksistensialismen.
Romanen er delt i to. Andre del handler om fengselsoppholdet etter at han har drept en mann på stranda. Her skjer det endelig et utbrudd og Mersault får sagt hva han virkelig mener.
Jeg syns dette var en stor bok. Camus har virkelig fått fram det meningsløse med livet. Det er tydelig at han er opptatt av døden.
Etter at boken var ferdig måtte jeg lese litt om Camus. Han var aktiv på venstresida i Frankrike, men avviste dogmene til kommunistene. Han var opptatt av filosofi og det står at ingen klarer å samle filosofi og litteratur som Camus gjør det. Han ble drept i en bilulykke i 1960.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar