Glitre av Marit Opeide

"Glitre" handler om 59 år gamle Margareta som går av toget ved Hokksund, går innover i skogen og finner seg et forlatt hus. Vi følger Margareta cirka et år fra hun kommer til skogen. Vi får vite svært lite om hvorfor hun gjør dette.

Margareta må stort sett klare seg selv i skogen, men tar enkelte turer inn til Hokksund for  å handle det hun ikke får tak i skogen.Der blir hun kjent med Thorleif. Etterhvert får hun lyst til å bli kjent med andre folk og går til nærmeste gård, men der er hun ikke velkommen. På en annen gård holder Rune H. til. Han driver såkaldte selvutviklingskurs. Margareta blir veldig opptatt av hva han egentlig driver med. Og enda mer da hun finner ei forkommen jente, som tydeligvis har vært en av kursdeltakerne hans.

Margareta er veldig opptatt av grenser; sine egne og andres. Man skal ikke tråkke folk for nært, men det er lov å ha en viss form for kommunikasjon. Vi skjønner etterhvert at hun har et stort behov for å finne ut hvor hennes egne grenser går, og det får hun testet hele tiden.

Margareta finner ut av livet i skogen og oppdager at det kan være sosialt og trivelig. Hun finner ut av andres og egne grenser og kommer ut av boka som en helstøpt person.

Denne boka kom ut i fjor og er jammen en positiv overraskelse. Jeg humra og lo gjennom boka, til tross for det tragiske. Hovedpersonene er skildra med varme og humor. Et godt og litt uvant språk, men det var godt å lese. Jeg venter spent på neste bok av denne forfatteren.

Anbefales.

Outer dark av Cormac McCarthy

Denne boka kom ut i 1968 og er ikke oversatt til norsk. Det burde vært gjort.

Jeg har ikke lest så mange av McCarthy sine bøker, men det var lett å kjenne igjen tema i denne boka.

Boka handler om søsknene Culla og Rinthy som får et barn sammen. De vet begge at dette er galt og da ungen blir født, setter Culla den ut i skogen for å dø. Da Rinthy endelig kommer seg et fødselen drar hun ut på leiting etter ungen. Så lenge brystene lekker tror hun ikke at ungen er død. Og Culla drar på leiting etter Rinthy.

Det er egentlig dette boka handler om. Både Rinthy og Culla vandrer rundt på leiting. De får både husly og jobber for å overleve. Men særlig Culla møter også andre som ikke har noe godt i sinne.

Det er en mørk bok, på mange måter. Vi møter et stort personalgalleri og med få ord klarer forfatteren oss til å forstå hva dette er slags folk. Jeg syns dette er en svært god forløper til "Veien".

Hvis man vil, kan man bruke mye tid på å tolke denne boka. Jeg fant en som allerede har gjort det, og for de som vil lese mer, se her: http://www.thesatirist.com/books/OuterDark.html

Gjesterommet av Helen Garner

Boka handler om Helen som får besøk av sin gode venninne Nicola, som skal på et treukers behandlingsopplegg i Melbourne. Nicole lider av uhelbredelig kreft. Boka begynner med at Helen gjør istand gjesterommet.

Nicola skal følge en alternativ behandlingsform på Theodore-klinikken, med bl.a. c-vitaminkur. Disse kurene er  svært tøffe for henne, men Nicole er overbevist om at det vil hjelpe.

For Helen blir disse ukene mer og mer slitsomme. Helen skifter gjerne sengetøy og støtter Nicola mer enn gjerne. Det Helen syns er vanskeligst er at Nicola tror at dette hjelper og tror hun vil bli frisk. Hun klarer ikke å se i øynene at hun er dødssyk.

Tilslutt har de et skikkelig oppgjør og Nicola innser at Helen har rett. Da blir det ordnet med et  opplegg rundt Nicola. Det består fortsatt av venner og familie, men nå går de på skift.

Dette var ei bok som handlet om noe helt annet enn det jeg trodde. Det er en vakker bok og den holder leseren fast fra start til slutt. Boka  har bare 175 sider. Egentlig handler den om følelsene vi får når vi står overfor døden og dødssyke mennesker. Det syns jeg den skildrer svært godt. Men det er altså ingen trist bok. Den har mye humor, og jeg satt og humra og lo litt innimellom.

Dette er ei bok som nok får lite omtale, men jeg håper den får mange lesere.

Jenta på klippen av Lucinda Riley

Ja, hva skal jeg si om denne boka? Jeg syns nemlig ikke at den var noen god bok. For å ta det negative først: Boka har et flatt språk, personene blir veldig endimensjonale. Det som irriterte meg mest var at boka, særlig i begynnelsen, hadde en del logiske brister. Har ikke forfattere redaktører som skal ta seg av slikt? Hele historien ble for enkel. Det vil ikke si at det var lite som hendte, forfatteren pøser på og pøser på. Hele historien ble liksom ikke troverdig. Noe som dette kan ikke skje. Helt på slutten legger forfatteren enn et ekstra poeng, det ble for dumt.

Hvorfor leste jeg boka ferdig da? Det har seg altså slik, at jeg har veldig vanskelig for å legge bort bøker. Jeg tror liksom at det vil skje noe som vil forandre boka til å bli god. Det skjedde ikke denne gangen.

Det positive med boka er at det var ei hyggelig bok; enkel og grei sommerlesing for de som ikke vil ha noe annet enn det.

Mississippi av Hillary Jordan

Denne boka er fra Mississippi i Amerika under og etter andre verdenskrig. Laura lever et behagelig liv sammen med sine foreldre, så dukker Henry opp. Laura som har trodd at hun ikke ville bli gift forelsker seg i denne litt eldre, rolige sørstatskaren. Etterhvert flytter de til en gård i området der han kommer fra, "delta" kaller de det.

Her utspiller det store drama i boka seg. Faren og broren til Henry, i tillegg til nabogutten Ronsel er de som preger boka.

Dette er en typisk sørstatsfortelling. Den forteller egentlig ikke noe nytt. Det syns jeg "Barnepiken" gjorde. Samtidig har denne boka er mye større og mer personlig drama. Det er tragisk å lese om  Ronsel. Mens han var i Europa var han en av alle, men hjemme i Mississippi må han passe plassen sin - eller bli straffet.

Jeg tror nok denne boka vil få mange lesere. Det er ei god bok, selv om den ikke kommer på min ti-på-topp-liste.

Nokturner av Kazuo Ishiguro

Ishiguro har jeg bare lest ei bok av før, og det var "Resten av dagen" - det var ei nydelig bok.

Undertittelen på denne boka er "Fem fortellinger om musikk og skumring". Og det er det i alle fortellingene - musikk og skumring.Forfatteren kaller dem ikke noveller, og det forstår en når en leser. De går ikke inn i novellens form. Men altså fem fortellinger.

Det er mange fellestrekk i fortellingene. De handler om musikk. De fleste hovedpersonene er musikere. Flere personer går igjen i flere fortellinger, men da med en annen hovedperson. Det er i møte med andre mennesker at det skjer noe i historiene, men ofte er det ikke med hovedpersonene det skjer noe. Vi oppfatter ganske raskt er det noe galt med de menneskene som hovedpersonene i fortellingen møter. Disse menneskene har kommet til et punkt i livet der de må ta et valg, enten det gjelder skilsmisse eller et nytt forhold.

Det var veldig uvant måte å skrive på. En forventer at det skal være hovedpersonen i fortellingene det handler om, men det er det altså ikke. Et spennende fortellergrep. Fortellingene er veldig lavmælte. Det er et rolig og nesten kjedelig språk. Jeg kjenner igjen tonen fra "Resten av dagen".

Om jeg likte boka? Tja, det er mulig den hadde blitt bedre ved andre gangs lesing, mulig jeg ikke med meg alt. Men noen ganger fikk jeg liksom ikke helt tak på folkene, de ble ikke helt troverdige.

Stolpesnø av Marit Reiersgård

Krim er ikke akkurat det jeg leser mest av. Desto mer spennende var det å lese denne krimdebutanten (tror jeg).

Boka begynner med at fem år gamle Oda forsvinner. Det er i januar, det er kaldt og det er mye snø. Siden det er ei krimbok, skal jeg ikke si så mye om hva som skjer. Ei stund syns jeg det var veldig mange mennesker å forholde seg til, men Reiersgård knyter sammen alle trådene etterhvert. Og løsningen kommer som en overraskelse.

Jeg syns det var ei spennende bok, den var vanskelig å legge fra seg. Hun har et godt språk og mange gode setninger. Hele plottet var også ganske intrikat og elegant. I tillegg virker personskildringene troverdige.

Alt i alt en vellykket krim.