Ja, denne boka tok sin tid. Og enkel var den ikke. Boka er oversatt til norsk i 1993, så det er ikke av hennes nyeste.
Handlinga i boka er lagt til året før Ceaucesko's fall i Romania. Hovedpersonene i boka er to venninner, Adina og Clara. De får etterhvert forskjellig forhold til makthaverne. Det kommer svært godt fram hvor vanskelig det er å leve under slike forhold. Et eksempel: Diktatoren reiser rundt i landet. Men dagen før han kommer tømmes landsbyene for haner og hunder. Han tåler nemlig ikke de lydene.
Men det er kanskje ikke handlinga som er det spesielle med denne boka. Det er nok måten den er skrevet på. Det er en utstrakt bruk av bilder, og av gjentakelser. Og det var ikke enkelt å følge med bestandig. Med en slik bildebruk er det klart at forfatteren drar oss inn i handlinga på en spesiell måte. Det var til tider svært interessent å lese, til tider ble det nesten kjedelig.
Dette er nok ei bok som en må bruke tid på. Vanligvis er kanskje ikke det å analysere ei bok det lureste, men akkurat når det gjelder denne tror jeg en kan få mer ut av boka.
Jeg tror jeg har lyst til å lese mer av Herta Müller. Hun var en interessent forfatter. Og med et slikt språk er det ikke rart at hun har fått Nobelprisen.
3 kommentarer:
Eg fekk denne til jul, men eg har ikkje rukke å lese ho endå. Eg gleder meg, etter dette.
Ja, det skal bli spennende å høre hva du syns. Som sagt vet jeg ingenting om de andre bøkene hennes, de kan jo være vel så gode.
Det er en flott bok om det miserable livet under kommunismen, der alt solidaritet mellom mennesker forsvinner. Müller er en stor forfatterinne, om enn ikke alltid lett å lese.
Legg inn en kommentar