Mississippi av Hillary Jordan

Denne boka er fra Mississippi i Amerika under og etter andre verdenskrig. Laura lever et behagelig liv sammen med sine foreldre, så dukker Henry opp. Laura som har trodd at hun ikke ville bli gift forelsker seg i denne litt eldre, rolige sørstatskaren. Etterhvert flytter de til en gård i området der han kommer fra, "delta" kaller de det.

Her utspiller det store drama i boka seg. Faren og broren til Henry, i tillegg til nabogutten Ronsel er de som preger boka.

Dette er en typisk sørstatsfortelling. Den forteller egentlig ikke noe nytt. Det syns jeg "Barnepiken" gjorde. Samtidig har denne boka er mye større og mer personlig drama. Det er tragisk å lese om  Ronsel. Mens han var i Europa var han en av alle, men hjemme i Mississippi må han passe plassen sin - eller bli straffet.

Jeg tror nok denne boka vil få mange lesere. Det er ei god bok, selv om den ikke kommer på min ti-på-topp-liste.

Nokturner av Kazuo Ishiguro

Ishiguro har jeg bare lest ei bok av før, og det var "Resten av dagen" - det var ei nydelig bok.

Undertittelen på denne boka er "Fem fortellinger om musikk og skumring". Og det er det i alle fortellingene - musikk og skumring.Forfatteren kaller dem ikke noveller, og det forstår en når en leser. De går ikke inn i novellens form. Men altså fem fortellinger.

Det er mange fellestrekk i fortellingene. De handler om musikk. De fleste hovedpersonene er musikere. Flere personer går igjen i flere fortellinger, men da med en annen hovedperson. Det er i møte med andre mennesker at det skjer noe i historiene, men ofte er det ikke med hovedpersonene det skjer noe. Vi oppfatter ganske raskt er det noe galt med de menneskene som hovedpersonene i fortellingen møter. Disse menneskene har kommet til et punkt i livet der de må ta et valg, enten det gjelder skilsmisse eller et nytt forhold.

Det var veldig uvant måte å skrive på. En forventer at det skal være hovedpersonen i fortellingene det handler om, men det er det altså ikke. Et spennende fortellergrep. Fortellingene er veldig lavmælte. Det er et rolig og nesten kjedelig språk. Jeg kjenner igjen tonen fra "Resten av dagen".

Om jeg likte boka? Tja, det er mulig den hadde blitt bedre ved andre gangs lesing, mulig jeg ikke med meg alt. Men noen ganger fikk jeg liksom ikke helt tak på folkene, de ble ikke helt troverdige.

Stolpesnø av Marit Reiersgård

Krim er ikke akkurat det jeg leser mest av. Desto mer spennende var det å lese denne krimdebutanten (tror jeg).

Boka begynner med at fem år gamle Oda forsvinner. Det er i januar, det er kaldt og det er mye snø. Siden det er ei krimbok, skal jeg ikke si så mye om hva som skjer. Ei stund syns jeg det var veldig mange mennesker å forholde seg til, men Reiersgård knyter sammen alle trådene etterhvert. Og løsningen kommer som en overraskelse.

Jeg syns det var ei spennende bok, den var vanskelig å legge fra seg. Hun har et godt språk og mange gode setninger. Hele plottet var også ganske intrikat og elegant. I tillegg virker personskildringene troverdige.

Alt i alt en vellykket krim.

Grå sjeler av Philippe Claudel

Dette er første boka jeg leser av denne forfatteren. Det kommer garantert til å bli flere.

Handlinga i boka er lagt til Frankrike under den første verdenskrigen. Det er den lokale politimannen som forteller historien 20 år seinere. Han er redd for å dø uten at sannheten kommer fram.

Rammefortellinga er et mord på ei lita jente og vi blir med på løsninga av mordet, eller det som blir framstilt som løsninga. Samtidig forteller boka så mye, mye mer. Den forteller om krigens uhyrligheter, den forteller om mekrige menn som gjør som de vil. Den forteller om lokalsamfunn både på godt og vondt. Vi får også historia til politimannen  vår.

Det er i bunn og grunn en tragisk bok. Slutten syns jeg var ekstra brutal. Men samtidig var det en veldig god bok. Forfatteren har et flott språk, det flyter liksom avgårde. Hendelsene i boka er behandlet med  nennsom hånd. Derfor blir ikke boka i seg selv grusom.

Anbefales altså herved.

Bli Bjørk av Mette Karlsvik

Dette er ei bok som har fått mye omtale, både positivt og negativt. Jeg syns Bjørk er en spennende artist og hadde veldig lyst til å lese boka.

Bok begynner med faren og delvis mora sitt liv som barn og unge, hvordan de møtes og fram til de flytter inn til Reykjavik da Bjørk er liten. Jeg syns denne første delen var svært god. Historien bare rullet avgårde og jeg bare ble med rundt, veldig godt skrevet. Samtidig får vi et godt innblikk i utviklinga på Island fra 60-tallet og utover.

I del to er det Bjørk som er hovedpersonen. Fortellinga går videre, men nå med et mye snevrere blikk. Det ble en brå overgang og jeg måtte legge boka fra meg. Lurte i hele tatt på om jeg gadd å lese videre. Det var bra jeg tok en pause, for da jeg tok fram boka og leste den ferdig, syns jeg resten også var bra.

Nå er jeg veldig glad for at jeg leste hele boka, og jeg vil gjerne anbefale den videre. Husk bare å gjøre oppmerksom på at det er et skifte mellom del en og del to.

Jenta som dykket inn i jordas indre av Sabina Berman

DET var lang bloggpause, men nå er jeg på nett igjen og håper det blir mange spennende bøker å snakke om. Før sommerferien fikk jeg ikke lest så mye, men i sommer hadde jeg mange gode leseopplevelser.

Den første jeg vil si noe om er: Jenta som dykket inn i jordas indre. Det var en anderledes roman. Boka handler om ei jente, Karen som blir funnet i et hus. Hun er ikke blitt tatt vare på, men nå ved ca 10-årsaldren er det ei tante som tar seg av henne. Hun er autist, det vil si veldig god på enkelte ting. Men det sosiale er ikke så enkelt. Det var imponerende å lese om en autist som blir så godt ivaretatt og tilrettelagt for som i denne boka. Hun får absolutt brukt evnene sine til det hun er god på.

Boka er skrevet i jeg-form, det vil si at vi ser det som skjer med Karen sine øyne. Det gjør boka spesiell. Boka er veldig varm, den er underfundig og en svært god leseropplevelse. Samtidig som den var ei lett sommerbok. Anbefales varmt.

Olavs draumar av Jon Fosse

Dette er en oppfølger av boka "Andvake" som kom i 2007. Den likte jeg svært godt. Fosse har et rolig språk, mens det skjer veldig mye dramatisk i bøkene hans. Derfor var jeg veldig spent på denne. Olavs draumar handler også om det unge paret Alida og Asle. I "Andvake" rømte de fra Dylgja der de kommer ifra og bosetter seg i Bjørgvin. I denne boka har de skiftet navn til Åsta og Olav, fordi "det er nokon etter oss", som Olav sier. I tillegg har de fått lille Sigvald. Og de har funnet seg et nytt husvære utenfor byen. I denne boka drar Olav til Bjørgvin for å kjøpe ringer, slik at de også kan se ut som gifte.

Men turen til Bjørgvin går ikke helt etter planen. Olav blir tatt og dømt for de to mordene han har begått.

Boka er så trist, så trist. Hele tida mens jeg leste satt jeg med en klump i magen, og tenkte: dette kan ikke gå bra. Til tross for det grusomme som har skjedd, kjenner vi omtanke for dette unge paret. De er kanskje naive og drømmer begge om et vanlig liv sammen. Men det får de altså ikke til, og det er så trist. De er jo så glade i hverandre og har slik godhet for den andre, det er rørende å lese samtalene dem imellom.

Boka er tydelig Fosse. Han gjentar seg selv, markerer på den måten det som er viktig. Han kan skifte sted og handling midt i en setning. Nydelig språk, jeg nyter virkelig språket hans. Og hadde ikke boka vært så trist, så skulle jeg lest den en gang til med en gang.