Forsoningen av Fred Uhlman

Denne boka fikk jeg anbefalt på en blogg, som jeg nå dessverre har glemt hvor. Men vedkommende hadde denne boka høyt på lista over bøker som var lest i år. Og slikt er alltid spennende.

Forsoningen handler om de to guttene Hans og Konradin. Tida er 1933 og guttene er 16 år da vennskapet starter. Hans kommer fra en jødisk familie, men de kjenner seg mer som tyskere og absolutt ikke sionister. Konradin kommer fra en adelig familie med aner langt, langt bakover.

Disse to blir svært gode venner. Men de glir litt fra hverandre ettersom nazismen kryper dem nærmere inn på livet. Hans viser tydelig motstand mot det som skjer, mens Konradin er mer lunken. Foreldrene til Hans sender han til Amerika og der blir han resten av livet.

Hvordan forsoningen skjer skal jeg ikke røpe, men den er svært overraskende.

Dette er eneste boka Uhlmann har skrevet. Den kom ut i 1960, altså 15 år etter at krigen sluttet. Skal verden gå videre er det viktig med forsoning, syns jeg er essensen i boka.

Det var ei god bok. Lett skrevet, nesten som en lang novelle. Og som sagt, med en overraskende slutt. Det er på en måte slutten som gjør hele boka viktig. Absolutt verdt å lese.

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer

Av og til kommer det bøker her på biblioteket, som jeg tenker at denne må jeg lese. Men som kjent kommer det ganske mange. Og av og til havner de uleste på hylla.

Denne boka hadde jeg tenkt å lese da den kom, og nå fikk jeg tips fra ei venninne at den burde jeg få med meg. Så da endelig ble den med meg hjem i helga.

Hovedpersonen i boka heter Juliet. Hun er forfatter og har skrevet ei bok fra krigen som ble svært populær. Hun kommer etterhvert i kontakt med en del folk på Guernsey. De var okkupert av tyskerne under krigen og levde et helt annet liv enn resten av England. Dette var nytt for Juliet og hun blir så interessert i Guernsey at hun reiser dit på besøk. Der treffer hun flere av dem hun har brevvekslet med.

Det er en lettlest og svært hyggelig bok. Det varmer hjertet å lese om folk som er så glad i litteratur. Litt negativt kan en nok finne, om språket f.eks. Men denne gangen tror jeg det hyggelige skal få være det viktige. Anbefaler boka varmt!

Silkeveiens skygge av Colin Thubron

Silkeveiens skygge begynner i Xiang, den gamle hovedstaden i Kina (der de store terracottastatuene står). Så følger Thubron flere ruter til han havner i Antiokia 11000 km og 8 måneder seinere.

Boka er spekka med historiske fakta og linjer blir dradd i alle retninger der det er behov. Thubron må være en svært historiekynnig person. Underveis reiser han med alle slags framkomstmidler og overnatter der det passer seg. Han har lett for å komme i kontakt med folk. De snakker og han spør. Han vil gjerne vite hva de mener om det politiske styresettet akkurat nå. Da får han samtidig greie på mye som har skjedd siden han siste reiste i dette området for ca 30 år siden.

Jeg syns det tok litt tid før boka greip tak i meg, ca halvveis faktisk. Men etter det gikk lesinga som en vind. Det er mange fremmedord, og han snakker mye om folkegrupper og historiske hendelser som jeg ikke har hørt om. Det er utrolig mye vi ikke vet, iallefall denne leseren, om disse områdene. Historien er så spennende og Thubron er god til finne fram til steder som er viktige, historiske sett. Jeg fikk lyst til å lese mye, mye mer fra Asia, Afhanistan og mange andre steder.

Konkurranse

Det er jo helt utrolig - jeg som aldri vinner, har deltatt i to konkurranser her i bokbloggene og vunnet begge gangene. Første gang var det Beate som hadde konkurranse og da vant jeg ei Dag Solstad-bok. Denne gangen er det Karin som har hatt konkurranse og da fikk jeg ønske meg bok. Jeg ønsket meg Alice Munro's siste bok "For mye lykke" og jammen fikk jeg ikke en ekstra bok i tillegg, nemlig Mitt liv som pingvin av Katarina Mazetti. Mazetti har jeg hørt om, men ikke lest. Så det skal bli spennende. Takk igjen.

Den fremmede av Albert Camus

Dette er en klassiker fra 1952. Albert Camus første bok. Den handler om en mann som heter Mersault. Boka begynner med at moren dør og han må dra i begravelsen. Vi blir snart slått av hvor lite han egentlig bryr seg og lurer på hvorfor. Utover i romanen holder denne holdningen seg. Ting skjer, men med Mersault skjer det uten vilje - han følger liksom bare med. Det er vel denne retningen innen litteraturen som kalles eksistensialismen.

Romanen er delt i to. Andre del handler om fengselsoppholdet etter at han har drept en mann på stranda. Her skjer det endelig et utbrudd og Mersault får sagt hva han virkelig mener.

Jeg syns dette var en stor bok. Camus har virkelig fått fram det meningsløse med livet. Det er tydelig at han er opptatt av døden.

Etter at boken var ferdig måtte jeg lese litt om Camus. Han var aktiv på venstresida i Frankrike, men avviste dogmene til kommunistene. Han var opptatt av filosofi og det står at ingen klarer å samle filosofi og litteratur som Camus gjør det. Han ble drept i en bilulykke i 1960.

Juliet, Naked av Nick Hornby

Nick Hornby er en forfatter som jeg har lest noe av, og jeg har likt det jeg har lest. Han skriver underholdende.

Juliet, Naked har jeg lest på engelsk. Jeg fikk høre at Nick Hornby bør man lese på engelsk på grunn av språket. Som sagt, så gjort.

Juliet, Naked handler om et par i førtiårene. Han, Duncan er en kjenner av musikeren Thucker Crowe, kanskje den personen i verden som vet mest om denne musikeren. I begynnelsen av boka drar de på "pilgrimsferd" til steder som har betydd noe for Thucker Crowe. Da de kommer hjem får Duncan en cd i posten. Juliet, Naked er Crowes mest kjent album og nå kommer versjonen i en strippa versjon. Annie liker den ikke, men Duncan syns den er fantastisk. Duncan skriver en overbegeistret anmeldelse av albumet på hjemmesiden til Crowelogistene. Annie på sin side skriver sin anmeldelse også på samme side. Og under over alle under, hun får svar fra Tucker Crowe, som ingen har hørt fra på over 20 år.

Ja, så baller det på seg og mye merkelig skjer. Hornby fråtser i tilfeldigheter.

Jeg syns også denne boka var underholdende, og jeg humra og lo innimellom. Boka har mye ved seg. Den skriver underholdende om parforhold, om å være opptatt av musikk og mye mer. Men jeg vil ikke kalle dette stor litteratur. Det er underholdende der og da. Jeg vil nok likevel fortsette å lese Nick Hornby.

Eg elska ho av Anna Gavalda

For en gangs skyld har jeg hørt på ei lydbok. Jeg liker det egentlig godt, men får det sjelden til. Men nå har jeg kjørt litt bil og da passer det ekstra godt med lydbok.

Denne boka hadde jeg tenkt å lese lenge, jeg har fått den anbefalt flere ganger. "Saman er ein mindre aleine" av samme forfatter likte jeg godt.

Chloé finner ut at mannen har hatt et forhold og kommer til å forlate henne og de to døtrene. Verden raser sammen for Chloé og svigerfaren Pierre tar henne med på landet. Der gråter de, de spiser, men viktigst av alt - de snakker. Pierre som har vært en lukka mann for Chloé åpner seg og forteller om sin store kjærlighet i livet. Han forteller om en mann som ikke gikk fra kone og barn.

Selv om det var en del smårusk jeg ikke likte, likte jeg boka veldig godt. Jeg syns kontrasten mellom de to hovedpersonene var godt beskrevet og så kom de jo i mål til slutt. Kan egentlig ikke huske at jeg har lest noe som ligner en gang, så ja - denne likte jeg.