Dette er en bok som jeg lenge har tenkt å lese. Jeg leser meg sakte, men sikkert gjennom Knut Hamsun sitt forfatterskap. Som ung så jeg filmen med Per Oscarsson i hovedrollen og den gjorde et uutslettelig inntrykk, noe som umuliggjorde lesing av boka. Selv om jeg fortsatt husker en del fra filmen så var det nå på tide å ta fatt i boka.
Hovedpersonen i boka, som vi ikke vet navnet på sulter. Første setninga i boka er jo kjent: Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania... Han er journalist, men har ingen jobb og ingen fast bopel. Han leverer små epistler og får litt penger, men ikke nok til å leve av. Boka er delt inn i 4 hovedkapitler og hver av dem inneholder en sultperiode - den ene verre enn den
andre.
Hovedpersonen er en intellektuell, men har nå mest med andre fattige å gjøre. Han er likvel en herre og fasaden er viktig for ham. Det er også æren.
Denne boka var helt banebrytende da den kom. Det er særlig tankene til hovedpersonen som viser at en ny tid er på vei. Vi følger hovedpersonens tanker, han har et rikt indre liv. Sulten er den drivende krafta i det han tenker.
Jeg syns det var spennende å lese ei bok som har vært så viktig i norsk litteraturhistorie. Knut Hamsun er en god forfatter som jeg håper mange leser. Nå var kanskje ikke denne boka den som har gjort mest inntrykk på meg, men den var vel verdt å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar