Den rettferdige av Helene Uri

Etter å ha brukt mesteparten av lesetida mi på Anna Karenina (i 3 bind), måtte jeg ta en pause og lese noe helt annet. Det ble altså "Den rettferdige" av Helene Uri. Jeg har ikke lest noe av henne før, ikke de bøkene hennes for voksne. Ordlekbøkene som hun har skrevet for barn er helt herlige, bl.a. Perler for svin.

Dette er altså noe helt annet. Boka handler om Karsten som blir mistenkt av sin exkone for å ha forgrepet seg på deres felles to barn Henriette og Elise. Ungene er 6 og 8 år når foreldrene blir skilt. Etter det har ikke Karsten noen kontakt med ungene. Han blir dømt til 1 1/2 års fengsel. Det er særlig de fysiske bevisene som får han dømt. Etter mange år kommer det fram nye opplysninger der forskning viser at det er mulig de sakkyndige tok feil i Karsten og mange andre dømte overgriperes saker. Karsten blir oppfordret til å ta opp saken på nytt. Han får etterhver kontakt med Henriette, den yngste av døtrene. Hun husker ingenting om overgrep fra sin barndom. det gjør imidlertid Elise. Hun vitnet også mot sin far i rettssaken. Elise har på en måte etablert sin virkelighet på at hun ble forgrepet av sin far. Hun nekter å ha noe å gjøre med Henriette etter at hun tok opp igjen kontakten med faren. Henriette trygler sin far om ikke å ta opp igjen rettssaken. Alle rundt ham tror nå at han er uskyldig - bortsett ifra Elise. Henriette tror det vil ta knekken på Elise - å gå gjennom en ny rettssak og kanskje blir Karsten firkjent. Hva med Elises verden da?

Siden boken begynner med en begravelse røper jeg ingen hemmelighet ved å si at det blir Karsten som tar livet sitt til slutt.

Hva jeg syns om boka? Ja, si det. Den er forsåvidt godt skrevet. Men nei, jeg vet ikke. Jeg syns ikke det er så interessent å lese om dette. Jeg syns heller ikke vi kom så innpå personene at vi ble godt kjent med dem. Aktor i rettssaken og han som også vil at Karsten skal ta den opp igjen, Edvard Frisbakke er kanskje den minst troverdige av dem alle. Dessuten skriver hun alt, overlater lite til leseren, det liker jeg ikke. Helene Uri er ingen stor forfatter i mine øyne. Men hun kan kanskje bli det, ved å konsentrere seg mer om å lage en god historie. Da skal jeg lese mer.