Et av mine hjertebarn er alle de gode bøkene som står på biblioteket og ikke blir lest. Hvis ikke det er noe mediaomtale blir bøkene, blir de heller nesten ikke lest.
En av debutantene fra 2008 er Tove Myhre. Den har jeg endelig fått lest nå og den var en positiv overraskelse.
Boka handler om tre generasjoner kvinner, eller egentlig mest om en av dem. Sigrid føder et barn i skjul og legger det på trappa til prestegården. Etter noen uker søker hun tjeneste på prestegården og får på den måten følge Lovise når hun vokser opp. Vi følger livet til Lovise til hun ligger på sykehjemmet og minnet er nesten borte. Hennes datter bestemmer seg for å skrive ned historien til moren for på denne måten hjelpe henne å huske.
Boka er en roman, men består av fragmenter fra livene til de tre kvinnene. Veldig spennende måte å skrive på. Jeg syns forfatteren har klart å skildre det tragiske livet til Lovise på en god måte. Savnet av far preger hele livet hennes.
Dette er en bok som absolutt fortjener å bli mer lest.
1 kommentar:
Det er notert!
Eg liker også dei ulesne bøkene litt ekstra godt. Dei er liksom litt spesielle, på ein merkeleg måte.
Legg inn en kommentar