Thomas Olsens første verdenskrig av Anders T. Andersen

Dette er debutboka til Anders T. Andersen. Han er kjent som både regissør og skuespiller og er født i 1966 i Tønsberg. For meg var han et ubeskrevet blad.

Boka med den betegnende tittelen Thomas Olsens første verdenskrig handler om Thomas og familien hans. Da faren dør, og Thomas får greie på at han tok livet av seg kommer et ras med tanker og følelser. Vi møter Thomas på tur i skogen etter begravelsen, innimellom får vi høre om oppveksten og forholdene i familien. De er jo rett ut sagt dypt tragiske. Faren er alkoholisert og slår både kona og de to barna Thomas og lillebroren Egil. Moren klarer å bryte ut, men finner seg bare en ny alkoholisert mann. Hun har ikke kontakt med verden og luller seg inn i trøstespisinga. Thomas må stort sett klare seg selv og han prøver også å ta vare på lillebroren sin, noe som ikke går helt bra.

Er det bare elendighet? Nei, det er ikke det. Kjærligheten mellom de to brødrene er stor og Thomas gjør alt han kan for broren sin. Det er rørende godt skildra. Da Thomas er fjorten år rømmer han nordover og får jobb på en fiskebåt. Det er den lykkeligste tida i Thomas sitt liv. Forholdene mellom folk nordpå er også godt skildra.

Det er en svart roman, med mange avskygninger av grått. Boka er skrevet på østfolddialekt og språket er svært muntlig. Det syns jeg gikk helt greit. Innimellom er det også humor, selv om jeg ikke akkurat lo. Kan heller ikke si at jeg kosa meg med denne boka, men det skal en vel ikke gjøre med alle bøker heller. Men at det går an å vokse opp i Norge i dag, med en slik omsorgssvikt er tragisk - vi får håpe ikke så mange opplever dette. Det var iallefall en roman som gjorde inntrykk, den sitter i kroppen lenge. Den anbefales herved.