Jeg leste Basso's forrige bok med stor glede, og gledet meg veldig til denne bok nr 2.
Basso holder seg til langt tilbake i tida. Denne gangen på rundt 1750 i Trondheim. Maria, ei taterjente på 15 år kommer bort fra familien sin. Øvrigheta i Trondheim vil ikke ha tatere innenfor bygrensa, så hun blir fanget og satt på tukthus. Maria savner familien sin og livet på vegen, ellers finner hun seg egentlig godt til rette i kvinnefellesskapet på tukthuset. Maria oppfører seg bra på tukthuset og etter et år blir hun ansatt som hushjelp hos prost de Fine. Her opplever hun nok en gang et godt fellesskap med Josefa som allerede jobber hos de Fine.
Boka er lagt opp slik at vi følger Maria. Samtidig får vi tilbakeblikk på taterlivet som Maria savner. Ellers er det mange sitater fra lover og andre skrifter om taterne. Bak i boka står det en oversikt over hvor sitatene er hentet fra.
Boka er skrevet på et godt og enkelt nynorsk. Den var god å lese. Jeg koser meg med bøker med god nynorsk. Ellers syns jeg kanskje den var litt for lettvint. Personskildringene loddet ikke dypt nok. Selv om sikkert ikke alle hadde det forferdelig på tukthuset, ble det i denne boka litt for rosenrødt.
Da likte jeg nok bedre forrige boka "Ingen må vite".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar