Skuggen og dronninga er nyeste boka av Lars Amund Vaage, den kom i fjor. Denne boka handler om Mikal, som kommer hjem til bygda der han vokste opp. Han har pussa opp ei hytta og denne gangen har han med seg kjæresten Inger. Det er rammefortellinga. I løpet av fem historier får vi høre om oppveksten til Mikal, men mest om bestemora Sara og onkelen Sam.
Mikal var mye hos bestemora i oppveksten, så mye at vi ikke hører noenting om hjemmet og foreldrene hans (bortsett fra at mora heter Gudny). Mikal er også mye sammen med onkelen sin Sam, som vi etterhvert skjønner er psykisk syk. Derfor trives Sam med de som er yngre og etterhvert mye yngre enn ham. Likevel er det Sara som er den egentlige hovedpersonen i boka. Vi skjønner etterhvert at hun også har psykiske problemer. På et tidspunkt stenger hun døra for Mikal, som da er sju år. Dette oppfatter Mikal som et stort svik og har vanskelig for å akseptere.
Så går boka over til å handle om den store kjærligheten mellom mor Sara og sønnen Sam. Den er helt uten begrensinger og helt betingelsesløs. Saras liv stopper opp den dagen Sam blir lagt inn på en psykiatrisk klinikk. Der blir også Sara lagt inn en periode, men hun kommer ut igjen.
Boka er ikke på mer enn 153 sider, men inneholder veldig mye og mange lag. Dette er ei bok som bør leses flere ganger eller veldig sakte for å få alt med seg. Det er egentlig ei veldig tragisk bok, forferdelig tragisk. Men så er det språket til Vaage, det er jo bare vakkert. Han skriver et poetisk nynorsk, som en nesten må smake på - så godt er det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar