Dette er en novellesamling som faktisk fikk en del oppmerksomhet da den kom ut i høst. Og det med god grunn kan jeg si nå som jeg har lest den.
Hver gang jeg leser en novellesamling, tenker jeg at dette var jo bra - nå skal jeg lese mer noveller. Men så blir det ikke likevel. Det er lettere å ta tak i en roman.
Novellesamlinga består av fem noveller. De tar opp vidt forskjellige tema og personer. Men likevel har de mye felles. Det har nok mye med måten de skrives på og de tema som blir tatt opp. Vi kommer inn på personene ofte akkurat når noe skal skje. På den måten kommer vi tett inn på personene og ser det sårbare i dem. Det er tragiske tema som blir tatt opp, bl.a. omsorgssvikt. Mange av personene i novellene prøver, men har ikke det som skal til. Og derfor går det galt. Derfor er dette en dypt tragisk bok. Men den er skrevet på en slik måte, at vi får medfølelse med personene i boka, vi vil det skal gå bra med dem. Samatidig er det ingen negativ bok, det er både håp og lys i novellene. Og ikke minst var de rørende. Jeg ble beveget av alle novellene, gråt en liten skvett både her og der. Det skyldes nok både tema og måten de er skrevet på.
Jeg ble dypt imponert over novellene i denne samlinga, håper den blir lest av mange, mange. Og jeg venter spent på neste bok av samme forfatter - gleder meg allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar