Denne boka har stått på lista mi ei stud, og nå i sommer ble det endelig tid til å lese den.
Boka handler om tida fra den dagen bomben faller i Nagasaki til dagens torturleir på Guantanamo. Hovedpersonen Hiroko er 21 år den dagen bomben faller og hennes kjente verden blir bombet sønder og sammen. Hiroko er forlovet med tyskeren Konrad som omkommer. Etter at de fysiske skadene etter bomben er leget drar Hiroko til India der Elisabeth, søsteren til Konrad bor. de blir etterhvert gode venninner. Her møter hun også Sajjed, som er indisk og arbeider for mannen til Elisabeth. De forelsker seg og gifter seg. Sent, veldig sent får de endelig en sønn. Livet snur mange ganger for Hiroko.
På en måte er dette en enkel og grei fortelling, men samtidig gir den historiske perspektiver som jeg syns var veldig gode. Den trekker linjene fra bomben i Nagasaki til hendelsene 9/11. Vegen mellom disse hendelsene er absolutt ikke rett fram, og en del tilfeldigheter dukker også opp. Men det ble aldri søkt. Språket var enkelt og greit, nesten litt kjedelig. Men måten boka var skrevet på gjorde den absolutt lesverdig. Fin sommerlesning, som også gir en noe å tenke på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar