I et forsøk på å lokke med seg flere på ein reise til Istanbul, var det ei i bokgruppa mi som foreslo denne boka. Og fikk vi mer lyst til å reise etter å ha lest boka? Ja, det er det ikke tvil om.
I bibliotekene står denne boka som ei fagbok, og det er den jo. Men jeg tror de fleste leser den som en fri fortelling fra Istanbul.
Boka handler om Ohran Pamuk, fra han ble født i 1952 til han runder 20 sånn cirka. Dette er to tiår der Istanbul gjennomgår store endringer og befolkningsveksten er enorm. I tillegg slites byen mellom øst og vest.
Pamuk blir født inn i en vestligorientert rik familie. Han vokser opp i Pamuk-gården der mange familiemedlemmer bor i de andre etasjene. Sorgløs og lykkelig barndom. Etterhvert som faren setter pengene overstyr må de flytte til stadig minre hus, men riktig fattige blir de jo ikke.
Vi følger et barn med masse fantasi, han driver en periode med maling. Men finner tilslutt ut at det er forfatter han skal bli.
Fortellingen om Pamuk blir også fortellingen til Istanbul. Han vandrer mye rundt og ser hva som skjer med byen. Familien drar på utflykter og Ohran er en ivrig tilskuer. Når man har lest boka, har man fått et helt annet bilde av byen enn det som vises i turistbrosjyrer. Det inntrykket blir forsterket ved at alle illustrasjonene i boka er i svart/hvitt.
På sitt vis var det en krevende bok å lese, det står veldig mye i den. Innimellom kanskje litt langtrukken, men jeg er glad jeg fullførte. Boka bærer preg av at den klipt og limt, så det blir en del unaturlige gjentagelser. Men alstå, det er bare småpirk. Anbefales til alle som skal til Istanbul, som er korrektiv og til alle som liker Pamuk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar