Rom av Emma Donaghue

Denne boka har fått mye positiv omtale og vi skal lese den i bokgruppa mi. Kan altså ikke si det frista så veldig mye, med tanke på det som har skjedd i Østerrike. Derfor tok det nesten 100 sider før boka greip tak i meg.

Vi møter Jack på femårsdagen hans. Han bor sammen med moren sin i Rom. Det vil si at de blir holdt fanget i et rom i en hage. Moren hans har vært der i sju år, fra hun var 19 år gammel. De første hundre sidene blir brukt til å beskrive livet deres i Rom. Moren gjør så godt hun kan og lager en så tilnærma normal dag. De står opp, de spiser, de lærer og de trimmer. De har fjernsyn, som har et par kanaler. Likevel skjønner ikke Jack at det han ser er verden utenfor - han har jo aldri vært utenfor Rom.

Nå når Jack har blitt fem år syns moren hans at de må prøve å rømme. Hun legger opp til en utrolig rømming, og de lykkes. Slik blir det slutt på syv års mareritt. Neste del av boka handler om tilbakeføringa til et normalt liv. Der strever de begge to.

Selv om det tok litt tid klarte forfatteren å få meg dratt inn i Rom. Forholdet mellom mor og sønn er utrolig godt beskrevet og det er på en måte hovedtema i boka. Misbruket som moren ble utsatt for hører vi lite om, men vi vet jo at det er årsaken til hele fangenskapet. Jack holder hun inne i et klesskap når "Gamle-Erik" kommer på besøk. Etterhvert ble jeg veldig spent på om det går an å leve et normalt liv etter slike opplevelser. Jack og moren hans har mange gode hjelpere og når boka slutter er de på god veg til å klare seg selv. Jeg tror det skyldes det forholdet de har seg imellom. En utrolig fornuftig mor.